Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

I Fyllingsdalen i Bergen er det mest det siste. Der er de usikre både om de kan kjøre – og når de kjører.

– Enkelte ganger er jeg livredd når jeg kjører i el-bilen. Jeg føler at jeg ikke har noen beskyttelse rundt meg. Når det i tillegg er så lite motorkraft at man må kjøre i 20 kilometer i timen i oppoverbakke på tett trafikkert vei, sier det seg selv at det blir skapt farlige situasjoner. Jeg har ingen god følelse bak rattet i elbilen, sier Dag Lavik.

Postbudet, som har sine ruter i Fyllingsdalen i Bergen, er en av mange Posthornet har snakket med som mener el-kjøretøyene i mange tilfeller er et håpløst arbeidsverktøy.

– Det klages på kvaliteten – at ting lett blir ødelagt, at dieselvarmeren gir avgasser som gjør det vanskelig å puste, og at bilene oppfattes som skrøpelige. Det blir en del klager. De fleste hos oss er skeptiske, men det er også noen som synes det er helt OK, sier Christer Rundhovde, distribusjonsleder i Fyllingsdalen distribusjonsenhet.

Han understreker at bilene er godkjent av Biltilsynet, og at budene får opplæring i bruken av kjøretøyene.

– Posten, både sentralt og lokalt, er veldig opptatt av sikkerhet. Det settes av tid daglig til bruk på sikkerhet, sier Rundhovde.

Må høre på brukerne

Solfrid Træet, som sitter i kretsstyret til Postkom region Vestlandet, har inntrykk av det begynner å gå seg til.

Hun mener Posten har blitt flinkere til å se hvor kjøretøyene fungerer, og hvor det ikke er fullt så greit.

– Dermed er det ikke sagt at budene synes de er gode. Vi skjønner at el-kjøretøyene har kommet for å bli. Men da er det viktig at brukerne og tilbakemeldingene blir tatt på alvor.

Noen steder gjøres det, mens de enkelte steder tydeligvis trenger mer tid for å få det til, konstaterer Træet.

Økonomisk motivert

Tillitsvalgt ved distribusjonsenheten i Fyllingsdalen, Jørn Alf Jetmundsen, frykter at innførselen av elektriske kjøretøy i Posten har blitt et prestisjeprosjekt det vil bli vanskelig å få gjort noe med.

– Jeg ser at det er fornuftig å bruke dem enkelte steder. Problemet er at man som oftest må kjøre på vanlig trafikkert vei for å komme dit, sier Jetmundsen.

Han stiller også spørsmål om det er gjort grundig nok arbeid før man valgte hvilke kjøretøy som skulle kjøpes.

– De fungerer sikkert fint på små landsbyveier i Spania – hvor de er produsert. Hos oss har det vært altfor mye tull. Speilene sitter så løst at man må justere dem hver gang man åpner døra. Hengslene blir ødelagt titt og ofte. Lasterommet, eller plastkassen om du vil, som sitter bak på kjøretøyene er festet rett på karosseriet. De har ikke engang forsterket festene. Vi har opplevd at kassene har løsnet, sier Jetmundsen.

Han mener det ville skapt livsfarlige situasjoner om det hadde skjedd på tett trafikkert vei. Den lokale tillitsvalgte har problemer med å skjønne at el-bilene i det hele tatt er blitt godkjent for bruk på norske veier.

– Så mye småfeil, og så mange som forteller at de føler seg usikre, sier sitt. Jeg kan ikke skjønne at dette er de beste el-kjøretøyene som har vært mulig å skaffe. I mine øyne er det opplagt at det er økonomien – og ikke miljøet – som har vært avgjørende.

Best blant blokker

Er det ingen som er fornøyd?

Joda. Miranda Eriksen Larsen vil ikke bytte. Hun mener fordelene oppveier ulempene.

– Jeg er kjempefornøyd. Ruten min, med smale veier mellom høyhus, går mye raskere med el-motorsykkelen jeg kjører. Nå kan jeg kjøre fra sted til sted. Jeg slipper å parkere utenfor området, for å gå med posten, sier Larsen.

Hun tror de negative tilbakemeldingene handler litt om vane, men også om reelle problemer.

– Mange av budene kommer fra vanlige biler, og kjører vanlige biler på noen av rutene sine. Da blir det en overgang. Samtidig ser også jeg problemene noen av de andre snakker om. Også jeg har problemer med å følge fartsgrensen når jeg kjører i oppoverbakke. Noen ganger går det så sakte, at jeg vurderer å kjøre på fortauet for å slippe den andre trafikken frem, sier Larsen.

Hun mener også at mange har ruter hvor det ikke er like stor fordel med de små el-kjøretøyene.

– Det er klart at hvis man ikke har noen fordel av el-kjøretøyene, så forsvinner litt av poenget, sier hun.

Varierende tilbakemeldinger

Gunnar Inderberg i Posten Norge erkjenner at, med snart 1.000 el-kjøretøy av ulike modeller, vil erfaringene variere.

– Tilbakemeldingene varierer fra de som er veldig positive, til de som ikke er så fornøyde. Generelt må vi kunne si at de alternative kjøretøyene fungerer for vårt formål, men vi er samtidig åpne på at vi i løpet av de siste fem årene har hatt mange utfordringer vi har måttet finne løsninger på, sier Inderberg.

Han påpeker at Posten Norge jobber tett sammen med avdelingsledere, tillitsvalgte og vernetjenesten i utvikling av kjøretøyene, og at det er en kontinuerlig dialog om videreutvikling og forbedring.

Inderberg understreker at de risikovurderer alt utstyr og alle ruter før nye alternative kjøretøy tas i bruk.

Han avviser at økonomi har vært drivkraften for innføringen av el-kjøretøy.

– For hver dieselbil vi kan bytte til et alternativt kjøretøy, sparer vi miljøet for 1,5 – 2 tonn CO2 utslipp per år. Det er et viktig bidrag for å realisere Postens miljøambisjon.