Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Prisveksten de siste 12 månedene er på 6,7 prosent, viser de ferskeste inflasjonstallene som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte fredag.

Prisveksten i mai skyldes dyrere mat, flyreiser og husleie.

– Den svake krona gjør at prisveksten holder seg oppe. Bidraget fra økningen i husleia henger i tillegg sammen med prisveksten og høyere rente. Det ligger dermed an til en ny nedgang i kjøpekrafta for arbeidsfolk i år, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, til FriFagbevegelse.

Fall i reallønn

En nedgang i kjøpekrafta betyr altså at prisene stiger mer enn lønningene.

SSB legger nemlig til grunn en årslønnsvekst på 5,3 prosent i år. Med en forventet inflasjon på 5,6 prosent, innebærer det at reallønna faller litt i år også, ifølge SSB-forsker Thomas von Brasch, som minner om at det knapt har vært reallønnsvekst siden 2015.

– Lønnsveksten er imidlertid knyttet til industriens konkurranseevne, og det er lite vi kan gjøre med de ytre forholdene som preger prisveksten, poengterer LOs sjeføkonom.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO frykter konsekvensene av ytterligere to rentehopp.

Jan-Erik Østlie

Prisveksten på matvarer på 13,2 prosent det siste året er den høyeste siden 1980-tallet, viser SSB-tallene.

Bare den siste måneden, fra april til mai, er det snakk om en økning på 2,4 prosent.

– Kun én gang tidligere, i 2017, er det målt en større månedsendring fra april til mai, og vi har nå hatt to sterke månedsendringer på rad, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Frykter rentehopp

Svak kronekurs gjør at SSB tror at Norges Bank vil sette opp renta til 3,75 prosent i år.

I mai satte Norges Bank styringsrenta opp til 3,25 prosent, som er det høyeste nivået siden 2008. Dermed spår SSB ytterligere to rentehevninger i løpet av året.

Den uvanlige svekkelsen i kronekursen gjør at det vil ta lengre tid før inflasjonen kommer ned mot målet på 2 prosent, skriver SSB i sin prognose for norsk økonomi.

– Skulle Norges Bank øke renta enda mer, blir det ytterligere stein til byrden for de med boliglån. Det setter også arbeidsplasser i fare, mener Roger Bjørnstad.

Slik reagerer Fellesforbundet

I Fellesforbundet, som er LOs største forbund i privat sektor, er forbundsleder Jørn Eggum bekymret for at det kan bety et nytt år med reallønnsnedgang. Han viser til tallet som lå til grunn for årets mellomoppgjør.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) anslo prisveksten til å bli 4,9 prosent fra 2022 til 2023.

– Prisveksten vi ser nå peker feil vei, påpeker han overfor FriFagbevegelse.

Dyrtida rammer hardt og brutalt for de som har aller minst fra før. Ikke minst når det gjelder de økte matvareprisene.

– Vi får se hva fasiten blir når året er omme, men det er allerede nå klart at den høye prisveksten gjør hverdagen tøffere for de fleste, sier Eggum.

 Tredje året på rad

Den økonomiske ramma for lønnsoppgjøret i april var på 5,2 prosent i privat sektor og 5,4 prosent for kommunalt ansatte.

Utgangspunktet for lønnsoppgjøret var at prisene skulle stige med 4,9 prosent i år.

Hvis lønnsveksten blir 5,2 prosent, og prisveksten holder seg på 6,7 prosent, vil kjøpekraften avta med 1,5 prosentpoeng.

I så fall vil det være tredje året på rad at prisene stiger mer enn lønningene.