Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Regjeringa setter tusen arbeidsplasser i fare bare i Norske Skog.

Det skriver tillitsvalgte fra papirprodusenten i et debattinnlegg i FriFagbevegelse.

De er svært kritiske til regjeringas sparegrep som kom i klimabudsjettet for 2023.

Regjeringa vil kutte i den såkalte CO₂-kompensasjonsordninga.

Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og forbundet Industri Energi er også blant kritikerne.

De økte kostnadene til bedriftene blir dramatiske, mener Norsk Industri.

Regjeringa mener det er et helt nødvendig grep i en tid med strammere økonomi.

Les mer om hva CO₂-kompensasjonsordninga er lenger ned.

Høye inntekter for staten

– Ordninga kompenserer for en reell kostnadsøkning. Det at man reduserer den ytterligere, gjør det utfordrende for bedriftene, sier Marit Holtermann Foss.

Hun er fagsjef i energi- og miljøavdelinga i Norsk Industri.

Marit Holtermann Foss

Norsk Industri

– Spesielt i en tid når man ser at det er andre drivere i markedet, og man trenger å gjøre mange investeringer på klima og miljø, fortsetter Foss.

De mener inntektene til staten på grunn av det samme prispåslaget blir veldig høy i forhold til hvor mye de skal ut med i kompensasjon.

– Regjeringa regner med å måtte ut med 78 milliarder kroner i kompensasjon fram mot 2030, men inntektene til staten fra kun CO₂-påslaget vil bli 632 milliarder kroner.

Det er Oslo Economics som har regna at ut staten vil tjene minst 632 milliarder mer på grunn av økte CO₂-kvotepriser, skriver Norsk Industri i et høringsnotat.

Om ordninga

Kraft- og energiprodusentene legger mye av kostnaden for å slippe ut CO₂ over på bedrifter og kunder.

På grunn av høye CO₂-kvotepriser i Europa blir energi-/strømprisene høyere i Norge.

CO₂-kompensasjonsordninga går ut på at staten kompenserer industrien for CO₂-prisen, som bedriftene betaler for gjennom økte strømpriser.

Ordninga skal bare treffe kraftkrevende industri. Det betyr bedrifter som bruker mer enn 10 gigawattimer (GWh) årlig i strøm, ifølge forskrifta.

10 GWh tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 370 eneboliger, regna ut ifra tall fra Norges Energi.

Regjeringa har foreslått å sette et prisgulv for kompensasjonsordninga på 200 kroner.

Det betyr at bedriftene kun får kompensert for den delen av kvoteprisen som går over 200 kroner.

– For regjeringen er det viktig å beholde CO₂-kompensasjonsordningen som bidrar til å sikre konkurransekraften til norsk industri. Med dette forslaget kan ordningen stå seg i en tid med strammere økonomisk handlingsrom, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.

I dag koster det 67,3 euro, eller 696 kroner, å slippe ut et tonn CO₂ eller CO₂-ekvivalenter, ifølge Klima og Energi.

Les også: Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff

Dramatiske tall

Uten prisgulvet anslår regjeringa at de må ut med 100 milliarder kroner fram til 2030.

Med andre ord betyr prisgulvet 22 milliarder kroner i økte kostnader for bedriftene i den perioden.

– Det er ganske dramatiske tall, sier Marit Holtermann Foss.

Hun understreker at flere bedrifter allerede nå kutter i produksjonen på grunn av økte priser.

– Hvis kuttet medfører at bedriftene ikke kan gjennomføre planlagte investeringer og utvikle seg, betyr det færre nye arbeidsplasser.

– Hvis de må redusere produksjonen kan det gå ut over arbeidsplasser, konkluderer Foss.

Frode Alfheim, leder av Industri Energi, er også kritisk til kuttet.

Frode Alfheim

Jan-Erik Østlie

– Forutsigbarhet om CO₂-kompensasjonsordningen har vært viktig for å sikre investeringer i industrien. Regjeringen var tydelig på at CO₂-kompensasjonsordningen skulle videreføres og styrkes i Hurdalsplattformen. Dette er det motsatte, sa han i en pressemelding fra statsbudsjettsdagen.

– Det er også krevende at regjeringen ikke bruker handlingsrommet i EØS-avtalen i denne sammenhengen. Industri Energi har tidligere krevd at vi bruker dette handlingsrommet fullt ut for å sikre norske industriarbeidsplasser, sa Alfheim.

Vil unngå utflagging

– Å innføre egenandelen er en økonomisk nødvendighet for at ordninga skal kunne fortsette. Vi velger å stramme inn på den måten som gagner næringslivet fordi staten fortsetter å ta all risiko for økte kvotepriser, skriver statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet.

– En budsjettmessig bærekraftig ordning er også den ordninga som gagner næringslivet. Det sikrer forutsigbarhet i en usikker tid.

Ragnhild Sjoner Syrstad

Cecilie Bergan Stuedal / KLD

Hun understreker at selv om regjeringa foreslår at bedriftene må betale en egenandel, økes budsjettet til ordninga med 1,9 milliarder kroner neste år.

– Formålet med CO₂-kompensasjonsordninga er å unngå en økning i globale utslipp som følge av at europeisk industri legger ned og flytter til land med mindre ambisiøs klimapolitikk.

Ordninga påvirker med andre ord ikke oppfyllelsen av norske klimamål, men er viktig for å unngå at globale utslipp øker, mener Syrstad.

– Vi mener egenandelen er såpass moderat i forhold til kvoteprisene og dermed at ordningen fremdeles fungerer etter hensikten.

Har tilpassa seg

I debattinnlegget fra Svein Erik Veie og Tore Østenvik, som begge er hovedtillitsvalgte i Norske Skog-bedrifter, skriver de at kuttet vil bety rundt 90 millioner kroner i redusert lønnsomhet i Norske Skog Skogn.

Norske Skog Skogn er ifølge forfatterne den største private arbeidsgiveren i Levanger kommune.

Det vil også bety 50 millioner kroner mindre for Norske Skog Saugbrugs i Halden, skriver de.

«Dette er bedrifter som har tilpassa seg selv i krevende tider, gjennom å redusere kostnader og investeringer. Treforedlingsbedriftene er miljøfyrtårn som genererer helt avgjørende miljøvennlige grønne skatteinntekter for kommune, fylkeskommune og stat», skriver de.

«Konsekvensene av regjeringens forslag vil bli dramatiske for grønne norske industriarbeidsplasser.»

Klima- og miljødepartementet har ikke rukket å svare på kritikken som blir presentert i denne artikkelen ennå.

Mye lest: Sjåførmangel: Nå lokker Posten med sertifikat til 150.000 kroner og fast jobb