Strømprodusenter i Europa får økte utgifter for å slippe ut klimagasser, det gør at strømmen blir dyr i Norge. Nå vil regjeringa gi mindre støtte til industrien.
Martin Meissner / AP / NTB
Statsbudsjettet 2023
Regjeringas sparegrep setter norske arbeidsplasser i fare, mener Norsk Industri
Industrien må ut med 22 milliarder kroner ekstra på grunn av regjeringas forslag om å kutte i klimakvote-støtteordning.
herman@lomedia.no
Regjeringa setter tusen arbeidsplasser i fare bare i Norske Skog.
Det skriver tillitsvalgte fra papirprodusenten i et debattinnlegg i FriFagbevegelse.
De er svært kritiske til regjeringas sparegrep som kom i klimabudsjettet for 2023.
Regjeringa vil kutte i den såkalte CO₂-kompensasjonsordninga.
Arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri og forbundet Industri Energi er også blant kritikerne.
De økte kostnadene til bedriftene blir dramatiske, mener Norsk Industri.
Regjeringa mener det er et helt nødvendig grep i en tid med strammere økonomi.
Les mer om hva CO₂-kompensasjonsordninga er lenger ned.
Høye inntekter for staten
– Ordninga kompenserer for en reell kostnadsøkning. Det at man reduserer den ytterligere, gjør det utfordrende for bedriftene, sier Marit Holtermann Foss.
Hun er fagsjef i energi- og miljøavdelinga i Norsk Industri.
Marit Holtermann Foss
Norsk Industri
– Spesielt i en tid når man ser at det er andre drivere i markedet, og man trenger å gjøre mange investeringer på klima og miljø, fortsetter Foss.
De mener inntektene til staten på grunn av det samme prispåslaget blir veldig høy i forhold til hvor mye de skal ut med i kompensasjon.
– Regjeringa regner med å måtte ut med 78 milliarder kroner i kompensasjon fram mot 2030, men inntektene til staten fra kun CO₂-påslaget vil bli 632 milliarder kroner.
Det er Oslo Economics som har regna at ut staten vil tjene minst 632 milliarder mer på grunn av økte CO₂-kvotepriser, skriver Norsk Industri i et høringsnotat.
Om ordninga
Kraft- og energiprodusentene legger mye av kostnaden for å slippe ut CO₂ over på bedrifter og kunder.
På grunn av høye CO₂-kvotepriser i Europa blir energi-/strømprisene høyere i Norge.
CO₂-kompensasjonsordninga går ut på at staten kompenserer industrien for CO₂-prisen, som bedriftene betaler for gjennom økte strømpriser.
Ordninga skal bare treffe kraftkrevende industri. Det betyr bedrifter som bruker mer enn 10 gigawattimer (GWh) årlig i strøm, ifølge forskrifta.
10 GWh tilsvarer det årlige strømforbruket til rundt 370 eneboliger, regna ut ifra tall fra Norges Energi.
Regjeringa har foreslått å sette et prisgulv for kompensasjonsordninga på 200 kroner.
Det betyr at bedriftene kun får kompensert for den delen av kvoteprisen som går over 200 kroner.
– For regjeringen er det viktig å beholde CO₂-kompensasjonsordningen som bidrar til å sikre konkurransekraften til norsk industri. Med dette forslaget kan ordningen stå seg i en tid med strammere økonomisk handlingsrom, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.
I dag koster det 67,3 euro, eller 696 kroner, å slippe ut et tonn CO₂ eller CO₂-ekvivalenter, ifølge Klima og Energi.
Les også: Arbeidsgivere som stjeler lønn fra ansatte, slipper unna straff
Dramatiske tall
Uten prisgulvet anslår regjeringa at de må ut med 100 milliarder kroner fram til 2030.
Med andre ord betyr prisgulvet 22 milliarder kroner i økte kostnader for bedriftene i den perioden.
– Det er ganske dramatiske tall, sier Marit Holtermann Foss.
Hun understreker at flere bedrifter allerede nå kutter i produksjonen på grunn av økte priser.
– Hvis kuttet medfører at bedriftene ikke kan gjennomføre planlagte investeringer og utvikle seg, betyr det færre nye arbeidsplasser.
– Hvis de må redusere produksjonen kan det gå ut over arbeidsplasser, konkluderer Foss.
Frode Alfheim, leder av Industri Energi, er også kritisk til kuttet.
Frode Alfheim
Jan-Erik Østlie
– Forutsigbarhet om CO₂-kompensasjonsordningen har vært viktig for å sikre investeringer i industrien. Regjeringen var tydelig på at CO₂-kompensasjonsordningen skulle videreføres og styrkes i Hurdalsplattformen. Dette er det motsatte, sa han i en pressemelding fra statsbudsjettsdagen.
– Det er også krevende at regjeringen ikke bruker handlingsrommet i EØS-avtalen i denne sammenhengen. Industri Energi har tidligere krevd at vi bruker dette handlingsrommet fullt ut for å sikre norske industriarbeidsplasser, sa Alfheim.
Vil unngå utflagging
– Å innføre egenandelen er en økonomisk nødvendighet for at ordninga skal kunne fortsette. Vi velger å stramme inn på den måten som gagner næringslivet fordi staten fortsetter å ta all risiko for økte kvotepriser, skriver statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Klima- og miljødepartementet.
– En budsjettmessig bærekraftig ordning er også den ordninga som gagner næringslivet. Det sikrer forutsigbarhet i en usikker tid.
Ragnhild Sjoner Syrstad
Cecilie Bergan Stuedal / KLD
Hun understreker at selv om regjeringa foreslår at bedriftene må betale en egenandel, økes budsjettet til ordninga med 1,9 milliarder kroner neste år.
– Formålet med CO₂-kompensasjonsordninga er å unngå en økning i globale utslipp som følge av at europeisk industri legger ned og flytter til land med mindre ambisiøs klimapolitikk.
Ordninga påvirker med andre ord ikke oppfyllelsen av norske klimamål, men er viktig for å unngå at globale utslipp øker, mener Syrstad.
– Vi mener egenandelen er såpass moderat i forhold til kvoteprisene og dermed at ordningen fremdeles fungerer etter hensikten.
Har tilpassa seg
I debattinnlegget fra Svein Erik Veie og Tore Østenvik, som begge er hovedtillitsvalgte i Norske Skog-bedrifter, skriver de at kuttet vil bety rundt 90 millioner kroner i redusert lønnsomhet i Norske Skog Skogn.
Norske Skog Skogn er ifølge forfatterne den største private arbeidsgiveren i Levanger kommune.
Det vil også bety 50 millioner kroner mindre for Norske Skog Saugbrugs i Halden, skriver de.
«Dette er bedrifter som har tilpassa seg selv i krevende tider, gjennom å redusere kostnader og investeringer. Treforedlingsbedriftene er miljøfyrtårn som genererer helt avgjørende miljøvennlige grønne skatteinntekter for kommune, fylkeskommune og stat», skriver de.
«Konsekvensene av regjeringens forslag vil bli dramatiske for grønne norske industriarbeidsplasser.»
Klima- og miljødepartementet har ikke rukket å svare på kritikken som blir presentert i denne artikkelen ennå.
Mye lest: Sjåførmangel: Nå lokker Posten med sertifikat til 150.000 kroner og fast jobb
Mest lest
I lønnsoppgjøret skal de største tilleggene gis til de som har lavest lønn, ifølge LO.
colourbox.com
Om lønna di er lav nok, kan du vente deg ekstra penger
Erfarne butikkansatte som Nadine Tomi får 15.600 kroner mer i året fra 1. februar.
Brian Cliff Olguin
Kraftig lønnshopp for butikkansatte FØR lønnsoppgjøret
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.
Hanna Skotheim
Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
«Mrs. Chatterjee vs. Norway» har premiere 17. mars. Bufdir forbereder seg på debatten
Skjermdump
Bollywood-film om norsk barnevernssak drar fagfolk til kinoen
– Det er synd at vi måtte ut i media for at de skulle bestemme seg for å gjennomføre et tilsyn, sier Joakim Johnsen.
Brian Cliff Olguin
Sjefen trakasserte Joakim og kollegaene i fylla: Nå ser Arbeidstilsynet på saken
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
SLÅR RING OM TILLITSVALGT: Delegatene på landsmøtet fra Distrikt Nordland slår ring om hovedtillitsvalgt Alf-Tore Albrigtsen, som står fremst på dette gruppebildet. De fikk enstemmig støtte også fra de andre delegatene på landsmøtet, samt ledelse og forbundskontor. Nå blir det kamp!
Leif Martin Kirknes
Hovedtillitsvalgt ble utestengt og oppsagt: – Forsøk på knebling, mener El og IT Forbundet
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.
Leif Martin Kirknes
Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene
De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.
Bjørn A. Grimstad
Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB