Svein Erik Veie, hovedtillitsvalgt Norske Skog Skogn, Fellesforbundet avd. 461  

Tore Østenvik, hovedtillitsvalgt Norske Skog Saugbrugs, Fellesforbundet avd. 436                                   

Både overskriften og avsnittet foran kunne vært våre ord om regjeringens forslag til kraftige kutt i CO2- kompensasjonsordningen, men det er det ikke.

Det er tidligere energi- og miljøpolitisk hovedtalsperson Terje Aasland (Ap) sine ord i blant annet Trønderavisa den 23 november 2013. Han gjorde den gang et forsøk på å fremstå som industrivennlig. Solbergregjeringen – (Høyre og Frp) – foreslo nemlig i sitt forslag til statsbudsjett for 2014 å kutte i denne gode ordningen. En ordning Jens Stoltenberg i sin tid som statsminister mellom 2005 og 2013 arbeidet frem.

Nå sitter Aasland som statsråd i Støre regjeringen og foreslår enda mer dramatiske kutt, enn selv de blå-blå sitt forslag til 2014-budsjett la opp til. Heldigvis forsto Høyre og Frp den gang alvoret og reverserte sitt opprinnelige forslag til kutt. Siden har CO2- kompensasjonsordningen stått fjellstøtt.

Nå vil Ap og Sp ødelegge hele ordningen. De forsøker i proposisjonen å si at de ikke gjør det, men i praksis ønsker de å knuse hele ordningen. De skriver rett ut at den blir for kostbar (side 33 i prop. 1 S (2022-2023)). De mener tydeligvis det er for dyrt å opprettholde forutsigbare rammebetingelser for miljøvennlig norsk landbasert industri. Ap/SP- regjeringen rammer med dette allerede hardt prøvede grønne kraftintensive arbeidsplasser enda hardere.

Det er intet annet enn svært skuffende at en sosialdemokratisk regjering vil kutte i CO2-kompensasjon for ren kraftkrevende industri.

Dette betyr om lag 90 millioner i redusert lønnsomhet for Levanger kommune sin største private arbeidsplass (Norske Skog Skogn), og i overkant av 50 millioner for Norske Skog Saugbrugs i Halden. Til sammen setter regjeringen 1 000 arbeidsplasser i spill – bare i Norske Skog.

Dette er bedrifter som har tilpasset seg selv i krevende tider, gjennom å redusere kostnader og investeringer. Treforedlingsbedriftene er miljøfyrtårn som generer helt avgjørende miljøvennlige grønne skatteinntekter for kommune, fylkeskommune og stat.

Det er verdt å merke seg at samtidig som regjeringen foreslår dette meget dramatiske kuttet, opprettholder de den liberale skattepakka som oljeindustrien fikk i forbindelse med korona-pandemien. Dette er i utgangspunktet en svært lønnsom næring – som kun bidrar negativt til CO2 regnskapet – og som følge av verdens uroligheter nå drar ekstra nytte av skyhøye olje, drivstoff- og gasspriser, som igjen fører til at vanlige folk får redusert kjøpekraft.

Til tross for minus på miljø og pluss inn i en allerede «feit lommebok» skal de få opprettholde den spesialkonstruerte skattepakka som H og Frp innførte i forbindelse med pandemien. Ap- regjeringen tar her fra de med lite – uten å spørre først – og gir enda mer til de som har mest fra før, dette under dekke av at det legges frem et såkalt stramt budsjett. Ja, et stramt budsjett for de næringene med minst fra før.

Jens Stoltenberg derimot førte en politikk der han innen rammene av EØS- avtalen ønsket å kompensere industrien for de indirekte CO2- kvotekostnadene i kraftprisen. Erna Solberg videreførte, men Jonas Gahr Støre reverserer oss tilbake til tida før Stoltenberg.

Fremtiden ligger i grønn industri. Norske Skog representer miljøet – det grønne. Følgelig må regjeringen bidra med forutsigbare rammebetingelser og ikke over natta påføre ekstrakostnader og stikke kjepper i hjulene.

Vi trodde næringsnøytralitet var noe som tilhørte den blå siden i politikken, mens en Ap- dominert regjering i større grad ville føre en mer selektiv næringspolitikk. Målsettingen med næringspolitikken slik det alltid har vært definert med utgangspunkt i den sosialdemokratiske orden, har vært å «sikre høyest mulig verdiskaping med utgangspunkt i landets tilgjengelige ressurser».

Konsekvensene av regjeringens forslag vil bli dramatiske for grønne norske industriarbeidsplasser.

Det forventes at krefter både i Ap, Sp, samarbeidspartiet SV og den blå side rydder opp i dette, og satser på norske grønne industriarbeidsplasser.