Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Alle studenter ved universiteter og høyskoler har tilgang til et studentombud. For fagskolestudentene er denne tryggheten en mangelvare. De krever et nasjonalt studentombud.

– Det er rett og slett sørgelig at regjeringa ikke prioriterer et så billig tiltak for at fagskolestudentene skal få ivaretatt rettssikkerheten sin, sier Hege Bae Nyholt, stortingsrepresentant for Rødt, til FriFagbevegelse.

Rødt og Høyre er allierte

Et studentombud er et lavterskeltilbud for studenter som har spørsmål om sine rettigheter (se også faktaboks).

Det er i dag over 30.000 studenter ved norske fagskoler, ifølge regjeringens egne tall. Det er en kraftig økning på få år.

Høyre og Rødt er to av partiene som nå er allierte mot de to regjeringspartiene Ap og Sp og den foretrukne budsjettpartneren SV.

– Når regjeringen finner ni milliarder kroner ekstra til å betale for statsbudsjettet rett før de ble enige med SV, er det smått utrolig at det ikke settes av tre millioner kroner til et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene, sier Høyres Kari-Anne Jønnes til FriFagbevegelse.

Ventet i to statsbudsjetter

Regjeringen svikter studentene på høyere yrkesfaglig utdanning i neste års statsbudsjett, hevder Rødt og Høyre. Det samme mener også Frp og Venstre.

– Fagskolestudentene har nå venta i to statsbudsjetter på å få et slikt ombud. Det er for dårlig. Regjeringen holder ikke det de lover i Hurdalsplattformen, sier Nyholt, som også er leder av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

I den 83 sider lange regjeringserklæringen fra 2021 står det nemlig at «regjeringa vil opprette et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene».

Ikke nok med det. SV har også satt av tre millioner kroner til dette formålet i sitt alternative budsjett for neste år.

– Dette er et bevis på at regjeringen snakker varmt om fagskolene, men ikke evner å prioritere riktig når det først kommer til stykket, mener Jønnes i Høyre.

Debatt: Morgendagens fagskoler bør bli yrkesuniversitet

Uten forpliktelse

Regjeringspartiene Ap og Sp har, sammen med SV, samlet seg om en formulering som lyder slik:

«Flertallet er positive til en opprettelse av et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, og mener det bør innføres så raskt det lar seg gjøre.»

Rødt synes det er kritikkverdig at regjeringa og SV ikke kan bli med på et forslag som forplikter, men heller velger en formulering som nok en gang betyr et tap for fagskolestudentene.

– Fagskolestudentene er elsket av både fagbevegelsen og næringslivet og blir framsnakket hele tida. Vi har et kompetanseproblem i samfunnet, og er avhengige av at flere velger denne yrkesveien i årene som kommer, sier Nyholt.

Partiene er enige om at det er lurt å ha et nasjonalt studentombud fordi mange av fagskolestudentene er voksne, studerer på deltid og ikke har et studentmiljø å være i.

Undersøkelser har også avdekket ensomhet og problemer med den psykiske helsen for flere av studentene, ifølge Rødt.

Hege Bae Nyholt i Rødt vil ha et nasjonalt studentombud for landets fagskolestudenter.

Rødt

Styrker rettssikkerheten

Det vil de borgerlige partiene og Rødt gjøre noe med – uavhengig av studentenes bosted, livssituasjon og hvilken fagskole de tilhører i landet.

– Et nasjonalt studentombud vil styrke rettssikkerheten til alle fagskolestudentene, sier Jønnes.

Scenarioet kan nemlig være at ombudet ved en fagskole enten har trøbbel med habiliteten eller ikke kjenner fagskolesektoren og fagskoleloven godt nok. Det kan også skorte på juridisk kompetanse, ifølge Jønnes i Høyre.

– Fagskolene har ulik praksis – alt fra å ha ombud som er studenter ved siden av eller ansatte i administrasjonen. Et nasjonalt og nøytralt ombud er et minimumskrav for at studentene skal få den bistanden de trenger, mener Nyholt.

Erfaring fra arbeidslivet

Siden 2016 har det vært en dobling av antall studenter ved fagskolene, og behovet for et nasjonalt ombud vokser derfor i omfang, mener de to politikerne i Rødt og Høyre.

De to partiene legger vekt på at studentene under utdanning er kandidater som samfunnet trenger, både i næringslivet og i offentlig sektor.

De fleste fagskolestudentene har vært i arbeidslivet noen år, og de kombinerer derfor en viss erfaring fra yrkeslivet med oppdatert teoretisk kunnskap.

– Til jul ønsker jeg færre utredninger og mer handling fra regjeringa. Nå virker det som om det er vi som er mer opptatt av å følge Hurdalsplattformen enn de som snekret den sammen, mener Hege Bae Nyholt.

Ap støtter ideen

Ifølge Elise Waagen, stortingsrepresentant for Ap, jobber partiet med å gjennomføre Hurdalsplattformen hver eneste dag.

– Vi har fått til mye for fagskolene så langt, men dette gjenstår. Ap er tydelig på at vi støtter ideen, og så må vi se hvordan det best kan gjennomføres, skriver Waagen i en e-post til FriFagbevegelse.

Hun nevner hva regjeringen har sørget for i 2024:

· 22 millioner kroner til 500 nye studieplasser til fagskolene

· 10 millioner kroner til tilskuddsordningen for utviklingsmidler til fagskolene. 

Lover å innfri

Ap-politikeren understreker at partiet har «alle intensjoner om å innfri dette punktet i Hurdalsplattformen».

– Jeg har en stor forventning om at dette kommer på plass så raskt som mulig, skriver hun.  

Det skal også komme en egen stortingsmelding for fagskolene.

– Vi jobber også med med å endre fagskoleloven og fagskoleforskriften slik at fagskoler kan få en institusjonsakkreditering, skriver Waagen.

Det siste betyr at fagskolene kan få endret eller etablert nye studietilbud på egenhånd. Årsaken er at regjeringen ønsker å hindre at nye studietilbud blir stående i kø hos Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).