Regjeringen om ny minerallov: – En merkedag
Et viktig steg for å styrke næringen og den nasjonale sikkerheten, ifølge næringsministeren.
Næringsminister Cecilie Myrseth ska ta Norge inn i mineraleventyret.
Leif Martin Kirknes
Saken oppsummert
helge@lomedia.no
1. juli trådte den nye mineralloven i kraft. Regelverket skal sørge for mer effektive prosesser og bidra til vekst i mineralnæringen.
Mineraler brukes i alt fra mobiltelefoner og elektronikk til byggematerialer.
– En stor og viktig merkedag, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til FriFagbevegelse.
Målet med loven er følgende: Flere gode mineralprosjekter som gir arbeidsplasser og skaper verdier.
– Loven kommer til å gjøre det enklere og raskere å komme i gang med prosjekter, sier hun.
Lyktes til slutt
Loven kom ikke i stand uten kamp, men regjeringen lyktes til slutt.
Den nye loven inneholder krav om samordningsplikt:
• Myndighetene må samordne saksbehandlingen
• Tidsbruken skal ned
• Planprosessene må avklares før det gis konsesjon
– Loven skal gi større trygghet og hindre uforutsigbarhet med tanke på skiftende regjeringer. Den vil være viktig for nasjonal sikkerhet, mener Ap-statsråden.
Fakta
Den nye mineralloven trer i kraft 1. juli 2026 og erstatter dagens lov fra 2009.
Forskrift til mineralloven ble fastsatt av departementet 12. juni og trer i kraft samtidig med loven.
Målet med loven er å få i gang flere gode prosjekter som skaper arbeidsplasser og verdiskaping, og som også tar hensyn til natur og miljø, grunneiere og andre som blir påvirket.
Loven innfører krav om bedre samordning mellom myndighetene for å gjøre prosessene mer effektive.
Loven innfører også et rekkefølgekrav. Det betyr at planprosessen i kommunen må være avklart før det kan gis tillatelse til mineralvirksomhet.
Det blir innført en felles ordning for undersøkelsestillatelse for ulike typer mineraler. Søknader skal sendes på høring tidlig i prosessen, slik at motstridende interesser kan avklares så tidlig som mulig.
Reglene som skal sikre samiske interesser er styrket. De gjelder nå for hele det tradisjonelle samiske området i Norge, ikke bare Finnmark.
Loven gir adgang til å lage særskilte regler for å ivareta nasjonal sikkerhet i mineralsaker. Disse kommer i forskrift og blir sendt på høring.
Kilde: regjeringen.no
Statlig mineralselskap?
For næringsministeren handler dagene nå nesten utelukkende om mineraler.
Et av spørsmålene hun må ta stilling til, er om det skal opprettes et statlig mineralselskap.
– Det jobbes for fullt med å følge opp Stortingets vedtak om å opprette et statlig mineralselskap eller fond. Oppdraget fra Stortinget skal følges opp samvittighetsfullt, sier hun.
Hun understreker at dette ikke bare handler om en ny næring, men om å utvikle den. Norge trenger større produksjon og økt selvforsyning av kritiske mineraler og råvarer.
– Det har vi store muligheter til i Norge, blant annet takket være Fensfeltet i Telemark. Det er den største forekomsten av sjeldne jordarter i hele Europa, sier hun.
Derfor har regjeringen også vedtatt en statlig plan for dette feltet.
Forsterker behovet
Verden er helt avhengig av sjeldne jordarter, blant annet for å produsere elektronikk.
Ifølge Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) kommer 60 prosent av utvinningen og 90 prosent av raffineringen av verdens sjeldne jordarter fra Kina.
I arbeidet med å følge opp Stortingets vedtak om et statlig mineralselskap, har Myrseth mottatt rapporter som ytterligere forsterker behovet.
– Vi er nødt til å ha full fokus på både mineraler og prosessering i framtida, sier hun.
Tett samarbeid
Det handler om hvordan man utvinner, sorterer, separerer og foredler mineraler fra bergarter til brukbare produkter.
– Men dette klarer vi ikke alene i Norge. Vi skal gjøre dette i tett samarbeid med partnere i mange land. Det er helt essensielt hvis vi skal lykkes, sier Myrseth, som har inngått partnerskap med Frankrike, Italia, Storbritannia, Canada og EU.
– Det er viktig både for norsk industri og verdikjedene, sier hun.
– Det er jo ikke slik at det bare er å ta opp sjeldne jordarter fra jorda. De må gjøres klare til bruk. Mange ledd må fungere. I Norge har vi mye kompetanse, men vi klarer ikke dette alene. Vi må samarbeide tett med andre land, poengterer hun.
Førdefjorden
Regjeringen fikk et «slag i trynet» da Høyesterett slo fast at tillatelsene til det omstridte Engebø-prosjektet i Sunnfjord er ugyldige.
Likevel får selskapet Nordic Mining fortsette å deponere gruveavfall i Førdefjorden.
– Hva er det rettslige grunnlaget for at regjeringen gir grønt lys for å forurense uten gyldig tillatelse i Førdefjorden?
– Vi har stor respekt for dommen. Den handler om en tillatelse gitt i 2016. Saken har høy prioritet hos oss, sier Myrseth.
Bred politisk enighet
Hun viser til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap), som ikke har stanset driften i påvente av ny søknadsbehandling.
Han mener det er urimelig å be selskapet stanse deponeringen i den korte perioden mens søknaden om midlertidig tillatelse vurderes.
– Engebø-prosjektet er viktig. Her produseres det mineraler i en kvalitet man ikke finner andre steder i Europa. Det er viktig for sikkerhet og beredskap. Å utvikle denne typen mineraler er viktigere enn noen gang, mener hun.
Myrseth er glad for at det er bred politisk enighet om mye av det som skjer i mineralsektoren.
– Det gjør det mye enklere når det gjelder forutsigbarhet og prosesser.
Nå: 0 stillingsannonser