NTB

Trass i kraftig motstand vedtok regjeringen fredag å gå inn for en ny bemanningsnorm som skal gi flere voksne per barn i barnehagene.

Regjeringen foreslår at det lovfestes et krav om minimum én voksen per tre barn under tre år, og én voksen per seks barn over tre år.

– Vi må ha en bemanningsnorm som sikrer at alle barn har nok ansatte rundt seg, uansett hvilken barnehage de går i, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

• «Han (9 mnd.) bare gråter og vil sitte på fanget. Jeg har ikke tid til han nå, og hjertet mitt gråter»

KrF: – Seier

Med KrFs stemmer er forslaget sikret flertall på Stortinget.

– Dette er opprinnelig KrFs forslag. Vi har i flere år jobbet for å få en bemanningsnorm for barnehagene, sier utdanningspolitisk talsmann Hans Fredrik Grøvan til NTB.

– Dette er en stor seier, ikke minst for de yngste barna i barnehagen. Dette sikrer bedre kvalitet. Flere voksne er et viktig kriterium, sier han.

Tidligere i år skjerpet regjeringen kravet om antall pedagogiske ledere i barnehagen.

• Lektor advarer mot kjedelig lek i barnehagen

– Respektløst

Det er særlig Private Barnehagers Landsforbund (PBL) som har advart mot konsekvensene av innføringen av en bemanningsnorm. PBL har blant annet hevdet at én av fire små barnehager kan komme til å måtte stenge dørene som følge av normen.

– Det er fullstendig respektløst overfor både barnehager og kommuner å innføre denne bemanningsnormen uten at nødvendige endringer er gjort for å skaffe forutsigbar finansiering, sier PBL-direktør Arild Olsen til NTB.

Også KS mener forslaget er sterkt underfinansiert og ber Stortinget utsette innføringen av normen til finansieringen er på plass.

• Sara (25) får ikke bli med på sjefenes lønnsfest

Krever fullfinansiering

KS' styreleder Gunn Marit Helgesen påpeker at bemanningsnormen, som vil være den mest omfattende statlige styringen av barnehagesektoren siden innføringen av barnehageloven i 1975, sammen med den nye pedagognormen vil koste kommunene opp mot 1 milliard kroner.

– Finansieringen må økes slik at kommunene ikke må nedprioritere andre viktige samfunnsområder for å oppfylle nye normer, sier Helgesen.

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, sier regjeringen må ta bekymringene rundt tidspress og finansiering på alvor.

– Det er under fire måneder til normen skal tre i kraft, og først nå legger regjeringen fram detaljene. Dårlig forberedelse av normen gjør den mer krevende for kommuner og private. Vi har foreslått å gå gjennom finansieringssystemet, blant annet for å sikre at dette ikke blir en skrivebordsnorm, sier Henriksen til NTB.

SV deler bekymringen.

– Dessverre frykter jeg at regjeringen ikke tar ansvar for å finansiere reformen, men tvert imot skyver ansvaret over på den enkelte barnehage og kommune, sier utdanningspolitisk talsperson Mona Fagerås.

Hun forventer at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett kompenserer kommunene for de økte utgiftene som normen medfører.

• Ståle vant fram: Nå får han starte seinere på jobb for å kunne levere i barnehagen

Vil se på finansiering

Også Hans Fredrik Grøvan erkjenner at finansieringen er et problem, og at det kan være grunn til å frykte en privat barnehagesektor som kun består av store aktører framover.

– KrF tar dette på alvor. Finansieringssystemet er ikke godt nok slik det er i dag, sier han og peker på at tilskuddet til barnehagene kan variere med flere hundre tusen kroner fra kommune til kommune.

– Vi må sikre mangfold og at også de små barnehagene overlever i tida framover, sier Grøvan.

• Få nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook og Twitter

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside