Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen forteller at karensåret har ført
Nanna Aanes Wolden
Karensåret fjernes
Regjeringen skroter «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav
Karensåret har vært fjernet midlertidig fra 1. februar. Nå blir innstrammingen fra Solberg-regjeringen varig fjernet.
helge@lomedia.no
– Det ligger så mye smerte, tårer og blod i kjølvannet av karenstiden som må være noe av den slemmeste sosialpolitikken som er gjennomført siden starten på 60-tallet, sier lederen i AAP-aksjonen, Elisabeth Thoresen, til FriFagbevegelse.
Hun er storfornøyd med at regjeringen nå fjerner karensåret for godt.
– Et av våre hovedmål er nådd. Vi har kjempet for det siden første stund, sier Thoresen.
Det var høyreregjeringen som reduserte lengden på AAP-perioden, og som i 2018 satte krav om «karensår» før du kunne starte på et nytt løp. Personer som ikke ble avklart i løpet av AAP-perioden risikerte da å måtte ty til sosialhjelp. Dette førte til at tusenvis av mennesker ikke ble avklart for arbeid eller uføretrygd.
Støre-regjeringen varslet allerede før jul å gjøre noe med dette. I morgen, torsdag, foreslår regjeringen å avvikle karensåret og å innføre et nytt arbeidsrettet unntak fra varighetsbegrensningen. Endringene vil gjelde fra 1. juli 2022. Det settes av 675 millioner kroner til dette i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram torsdag.
– Karensåret er usosialt
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) foreslår nå endringer i regelverket for AAP (arbeidsavklaringspenger) overfor Stortinget
– Vi vil avvikle det usosiale karensåret. Ingen blir friske av å bli kastet ut av en ordning, sier Marte Mjøs Persen til FriFagbevegelse.
– Å bli kastet ut av en slik ordning skaper stor økonomisk usikkerhet for den enkelte bruker. Vi ønsker å redusere denne usikkerheten, legger hun til.
– Samtidig vil vi gjøre en endring i unntaksreglene for å kunne få forlengelse av stønadsperioden utover den ordinære stønadsperioden på tre år. Tidligere har man sett tilbake i tid for å avgjøre om en person har rett til AAP utover den ordinære stønadsperioden på tre år. Nå skal man i stedet se framover for å gi bedre muligheter til å gjenvinne arbeidsevne og utnytte denne så mye som mulig for de AAP-mottakerne som står nærmest arbeidslivet, legger hun til.
AAP-perioden skal fortsatt være på tre år, men med muligheter både for forlengelse og for å kunne søke om en ny treårsperiode.
Aktuelt: Nye regler for AAP fra 1. juli
Viktig beslutning
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener dette var en av de viktigste beslutningene regjeringen tok i tilleggsnummeret av budsjettet som ble vedtatt før jul.
– Mange sto i fare for å falle helt ut av AAP-ordningen 1. januar. Derfor besluttet vi tidlig unntaksregler som forlenget avklaringsperioden med et halvt år. Så har Hadia Tajik (tidligere arbeidsminister) og senere Marte (Mjøs Persen) arbeidet med å forberede et nytt opplegg som vil gjelde fra 1. juli. Målsettingen er å motvirke en usosial ordning som sender folk ut i en veldig usikker situasjon, sier Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.
– Å bli kastet ut av en ordning gjør deg ikke friskere. Tvert imot, det øker sjansen til å bli satt varlig utenfor arbeidslivet, legger han til.
Senest tirsdag var LO klare på at man i en situasjon med så høy sysselsetting og lav ledighet som nå, må gjøre et kraftgrep for å få ledige ut i arbeidslivet. Spesielt de som har vært langtidsledige. Det er også noe statsministeren og arbeidsministeren er opptatt av.
– Nå har vi en historisk mulighet til å få de som har vært lenge ute av arbeidslivet tilbake i arbeidslivet. Det må vi gjøre både gjennom kvalifisering og målrettede tiltak. Her er AAP-ordningen viktig. Gjennom å gjøre dette grepet, kan man unngå at de som er i ordningen får et avbrekk i arbeidsavklaringen og må begynne på nytt igjen, sier Marte Mjøs Persen.
– Det vil bidra til at den enkelte skal kunne gjenvinne og utnytte den potensielle arbeidsevnen sin så mye som mulig. Å gi mulighet til å jobbe vil være bra både for den enkelte og for samfunnet, poengterer Støre.
Ikke uten ytelse
Mange mottakere av AAP har sluttdato 30. juni 2022. Dette er en følge av flere runder der stønadsperioden har blitt forlenget på grunn av pandemien. Derfor tar regjeringen altså sikte på at de nye reglene skal tre i kraft 1. juli.
Det foreslås også en overgangsordning fra 1. juli til 31. oktober 2022, for å sikre at mottakere ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert.
Regjeringen har lenge jobbet med en varig ordning. Nå foreslås det altså å fjerne karensåret helt fra 1. juli 2022.
Det er flertall på Stortinget for denne endringen.
Usosial ordning
Arbeiderpartiet har hele tiden vært mot karensåret, som partiet mener er en usosial ordning.
– Regelendringene som ble iverksatt i 2018 har vært for strenge. Mange har opplevd å være i en svært vanskelig livssituasjon samtidig som de har blitt kastet ut av en ordning de håpet skulle gi svar på veien videre i livet. Derfor er Hurdalsplattformen tydelig på at regjeringen vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.
Hun er også klar på at det må gjøres mye tidlig i løpet for å kvalifisere folk i arbeid.
Statsminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen fjerner karensåret for AAP-ordningen.
Jan-Erik Østlie
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Alf Ragnar Olsen