Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

LO-Aktuelt skrev i forige uke om Tine Wang Brudheim og de andre renholderne ved Sunnaas sykehus på Nesodden, som må vaske et pasientrom på drøye to og et halvt minutt.

Tine har 2 minutter og 38 sekunder på seg på å vaske dette rommet

Etter at selskapet Eir renhold overtok renholdet ved sykehuset i februar, har de ansatte fått stadig mer å gjøre. Til LO-Aktuelt forteller renholderne at ingen av dem rekker over alle oppgavene de er satt til å gjøre, og at dette går ut over kvaliteten på renholdet.

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol, kaller saken et «grotesk utslag» av regjeringens politikk for sykehusene.

– Det er ikke vanskelig å ha forståelse for renholdernes situasjon. Renhold er en helt grunnleggende funksjon i sykehusene. Dette viser svakhetene ved å privatisere kritiske tjenester ved sykehusene, sier Kjerkol.

Stortingspolitikeren fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen fra 1. januar 2017 innførte såkalt «nøytral moms» for helseforetakene. Dette betyr at helseforetakene får kompensert merverdiavgiften når de kjøper inn varer og tjenester, for eksempel når et sykehus kjøper inn renholdstjenester.

Her er sykehusdirektørenes millionlønninger

Dermed har også de økonomiske fordelene ved å utføre oppgaver som renhold eller kantinedrift med egne ansatte, blitt borte.

– Høyre har lenge sett på momsen som et hinder for å få inn flere private leverandører i sykehusene. Å innføre nøytral moms har vært et helt bevisst grep for mer outsourcing. Når en kombinerer dette med kronisk underfinansiering av sykehusene, får en slike resultater som vi nå kan lese om fra Sunnaas sykehus, sier Kjerkol.

(Saken fortsetter under bildet)

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

Jan-Erik Østlie

Dårlig renhold – en risiko

Da Sunnaas sykehus la ut renholdstjenestene på anbud i 2018, ble pris vektet 100 prosent. Det er ikke godt nok, mener Kjerkol. Når en så viktig tjeneste legges ut på anbud, bør også kvalitetskriterier tillegges vekt, understreker hun.

Det er stor risiko knyttet til for dårlig renhold, påpeker Ap-politikeren og viser blant annet til utviklingen av resistente bakterier. Å spare inn penger på renholdet kan derfor gi kortsiktig gevinst.

– Hvis renholdet svikter, kan utgiftene bli mye høyere, kommenterer hun.

Sykepleiere må vaske doer

En undersøkelse som fagbladet Sykepleien utførte blant norske sykepleiere tidligere i år, viste at 69 prosent av sykepleierne ukentlig eller oftere utfører oppgaver som burde vært utført av renholdspersonell, som å vaske over tilgrisete toaletter.

«Sykehuset skal spare enda mer penger og kutter ressursene til for eksempel helsefagsarbeidere, renhold og kjøkkenpersonale. Da ender det med at sykepleierne løper med matbrett og skrubber doringer på bekostning av både stell og medisinsk behandling, fordi disse tingene akkurat der og da haster enda mer» uttalte en av informantene i undersøkelsen.

Overfor Sykepleien påpeker forbundsleder Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund at dette er oppgaver som må gjøres, men at det er dyrt å la sykepleierne gjøre jobben.

– Det er ikke god ressursbruk at sykepleierkompetansen i det daglige blir brukt til å tørke støv av nattbord og å vaske bad, påpekte By.

Regjeringen: Mer effektiv bruk av samfunnets ressurser

Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet mener regjeringen nå bruker konkurranseutsetting som et middel for å spare penger.

– Hver gang Bent Høie har holdt sin sykehustale, har han sagt at det ikke blir mer penger til sykehusene, men at de må jobbe smartere og mer effektivt. Det er en misforståelse at det å privatisere renhold er det samme som å jobbe smartere.

Dette avviser statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

I en e-post til LO-Aktuelt skriver hun:

«Sykehusene har fått økte rammer i hvert budsjett siden Bent Høie ble helseminister. Denne regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre seks budsjetter enn de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte.»

Ordningen med nøytral merverdiavgift gir ikke i seg selv noe incentiv til å outsource tjenester, påpeker statssekretær Erlandsen. Men, forklarer hun, ordningen har fjernet den konkurranseulempen private tilbydere tidligere hadde.

Fordi momsen gjorde det 25 prosent dyrere å kjøpe inn eksterne tjenester, sammenlignet med å løse oppgavene med egne ansatte, var dette et hinder for at helseforetakene kunne «organisere og kjøpe støttetjenester på en mest mulig effektiv måte».

Når det gjelder den konkrete saken fra Sunnaas sykehus, ønsker statssekretæren ikke å kommentere den nærmere, men skriver i e-posten at helseforetaket må svare for arbeidsforholdene der.