KOMMENTAR: Kjell Werner, ansvarlig redaktør i ANB

kjell.werner@anb.no

Det blir vi minnet på gjennom det forurensede drikkevannet i Askøy, hvor mange har blitt syke av bakterier som ikke skal være i drikkevann.

I en rapport fra interesseorganisasjonen til vannbransjen, Norsk Vann, kan vi lese at det er behov for å investere svimlende 280 milliarder kroner fram til 2040 for å fornye og forbedre vann- og avløpsanleggene rundt om i landet. Over halvparten av investeringsbehovet er knyttet til vannforsyningen. Mange steder er det gamle rør og renseanlegg som ikke er gode nok. I tillegg kommer forskrifter hvor det settes strengere krav til rensing, sikkerhet, beredskap og klima.

Følg oss på Facebook

Det er kommunene som har ansvar for at vi får vann i springen og blir kvitt kloakken på forsvarlig vis. Kommunene sørger for dette via egne selskaper eller i interkommunal regi. Vann og avløp finansieres gjennom at den enkelte husstand må betale gebyrer. Dette skal skje etter selvkost, altså at kommunene verken skal tjene eller tape på denne virksomheten. Det innebærer dermed at økte kostnader vil føre til ditto økte gebyrer.

Norsk Vann anslår at det blir nødvendig å øke disse gebyrene med fire prosent utover vanlig prisstigning. Små kommuner har i stor grad høyest gebyrer, for her er det ofte få innbyggere per meter vann- og avløpsrør. På den annen side er det en positiv faktor som slår inn. Det er altfor stor lekkasje i ledningsnettet. Derfor vil det også lønne seg å investere i nye rør, for mindre lekkasje er penger spart.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Videre utgjør nedslitte rør og lekkasjer også en fare for forurensing av drikkevannet, så her kan vi ta to fluer i en smekk ved å fornye og utbedre ledningsnettet. Flere gamle renseanlegg for drikkevann trenger også å skiftes ut. Askøy-situasjonen har blottlagt at det er viktig å følge rutiner for kontroll med vannkvaliteten i alle ledd fra vannkilde og fram til boligene.

Til høsten er det kommunevalg. Da bør vann og avløp også være et tema hvor velgerne presser partiene til å gi svar. I lokalvalg blir det ofte politisk debatt om eldreomsorg og skole som dominerer. Det er naturlig for dette er tross alt områder som kommunene bruker mest penger på. Her blir det en logisk kamp om hva som bør prioriteres innenfor de ramme politikerne har å forholde seg til.

Annerledes er det med vann og avløp. Dette er noe som i realiteten går utenfor politikernes handlingsrom. Økte investeringer i bedre infrastruktur for vann og avløp skal jo veltes direkte over på innbyggerne i form av økte gebyrer. Da er det lite populært for politikerne å love rent vann i springen, for det har sin pris.