Den vakre jernbanestrekningen gjennom Selja-kløften fra Metlaoui til Redeyef i Tunisia.
Scanpix/Ron Watts
Revolusjonens vugge er en oversett endestasjon
TEL AVIV: Den tunisiske revolusjonen startet ikke i 2010, men i 2008, fastholder man i Redeyef, som i dag lever videre med alle problemene.
frifagbevegelse@lomedia.no
Den lille byen Redeyef er endestasjon for en av de vakreste jernbanestrekningene i Tunisia. Toget kjører gjennom imponerende fjellandskap og den berømte Selja-kløften. Likevel har Redeyef aldri vært noen stor turistmagnet, for selve stedet er en trist ørkenby, som ligger innsotet i støv fra områdets store fosfatgruver.
Men i de senere år er Redeyef i enda høyere grad blitt en oversett endestasjon. Antallet fosfattog som kjører varene til utskipning på middelhavskysten, er nemlig skrumpet voldsomt inn, og både arbeidsløshet og forbitrelse er blitt kjennetegnende for stedet. Slik er Redeyef blitt symbol på baksiden av den tunisiske jasminrevolusjonen.
Rikdommens bivirkninger
– Velstanden beholder de inne i de store byene. Vi ser ingenting, sier beboeren Bashir Mabrouki til tunisisk presse.
I hele Gafsa-regionen hvor Redeyef ligger, finnes noen av verdens største fosfatforekomster. Regjeringen i hovedstaden Tunis etablerte Compagnie des Phosphates de Gafsa (CPG), som på et tidspunkt utvant 8 millioner tonn i året. Det gjorde Tunisia til verdens femte største produsent.
Fosfat brukes over alt. Landbruket bruker det som kunstgjødsel og som dyrefôr. Det brukes i vaskemidler til oppvaskmaskiner, i brus, is, pudding og hermetikk for bare å nevne noen få. Da er det ikke å undre seg på at Tunisia tjente store penger på utvinningen.
I Redeyef førte det til arbeidsplasser, men aldrig til stor rikdom. Og så har byen i årtier levd med bivirkningene. Fosfatutvinning griser til, og det svarte støvet trenger inn over alt. Det legger seg som et svart lag på fjellene omkring byen, og det er kreftfremkallende når det trenger ned i innbyggernes lunger.
I tillegg blir vannet som brukes til å vaske fosfaten, stengt inne i kunstige sjøer der det trenger ned i grunnvannet. Dette vannet, som en gang ble brukt til å overrisle marker og til drikkevann, er nå giftig med forhøyd innhold av radioaktive metaller som uran og cadmium.
Fosfatrevolusjonen
I mange år prøvde innbyggerne i Redeyef likevel å se den positive siden av industrieventyret. Om man var lojal overfor daværende president Ben Ali, så var det ikke vanskelig å skaffe seg jobb i de statseide gruvene, og da var det sikret mat på bordet i en by med få eller ingen alternative sysselsettingsmuligheter.
Men gradvis vokste likevel misnøyen med de dårlige arbeidsvilkårene og den elendige helsetilstand. I 2008 førte det til en stor arbeidsnedleggelse på CPG i Redeyef, og det eskalerte til dramatiske sammenstøt mellom gruvearbeidere og politistyrker på byens gater. Kort etter bredte protestene seg til resten av Gafsa.
I første omgang lyktes det myndighetene å gjenopprette roen. Men selv om arbeiderne gikk tilbake til gruvene, ulmet misnøyen videre, og da den tunisiske revolusjonen brøt ut i 2010, var arbeiderne i Redeyef blant de første som gikk ut på gaten igjen.
– Jasminrevolusjonen som ble til den arabiske våren, ble inspirert av våre aksjoner her i Redeyef og Gafsa, sier Ahmed, en annen stemme fra gruvebyen. – Derfor bør det snarere hett Fosfatrevolusjonen.
Protestene fortsetter
Som bekjent varte det ikke lenge, før Ben Ali og hans styre ga opp, og overgangen til den nye tiden gikk forbløffende glatt og ublodig. Alle regnet med at demokratiet ny ville komme, og verden så på Tunisia som det gode eksempelet.
Dette har imidlertid vist seg å skuffe, og i høy grad gjelder det Redeyef. De nye tidene ble til en vanskelig balanse mellom moderate islamister og sekulære krefter, og både demokratiet og respekten for den enkelte borgeren har trange kår.
Men dessuten skjedde det ting på fosfatområdet. Prisen falt på verdensmarkedet, og på grunn av de ustabile framtidsutsiktene i Tunisia og resten av regionen, gikk landets fosfateksport nesten i stå. Styret i hovedstaden reagerte med masseoppsigelser i CPG-gruvene, noe som igjen førte til enda vanskeligere tider i Redeyef. Og det er spesielt de unge som skal ut på arbeidsmarkedet som opplever nedturen. Ifølge Verdensbanken er ungdomsarbeidsløsheten i nabolandet 21 %. I Egypt ligger den på 25, i Marokko 18, mens hele 30 % av de unge tunisierne er uten arbeid.
Landets nye regjering har forsøkt å skape nye jobber. Den prøver å få fosfateksporten på beina igjen, og prøver samtidig å skaffe arbeidsplasser i servicefag og transport, men den lokale oppfatningen er at det går altfor langsomt. Da det nylig ble utlyst 2.700 nye jobber i hele Gafsa, var det 30.000 søkere, selv om lønna er vesentlig dårligere enn før revolusjonen.
– Protestene stopper aldrig, sier Ahmed, som er blant de arbeidsløse.
Han og hans like har nemlig gjenopptatt demonstrasjonene. Når et fosfattog i ny og ne er på vei mot byen, blir det ofte stanset underveis av demonstranter som blokkerer sporet med søppeldynger, og myndighetene er veldig tilbakeholdne med å gripe inn fordi situasjonen raskt kan eskalere. Redeyef er med andre ord stadig på barrikadene, og er blitt symbol på en revolusjon som aldrig har ført til de resultatene som befolkningen ønsket. Byen er blitt glemt, og gjør derfor oppmerksom på seg selv.
Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen
Mest lest
Butikken utlyste fire stillinger på 20 prosent. Da slo Grethe alarm
Solfrid Alstad opplevde ikke at ledelsen var interessert i det hun hadde å si.
Hanna Skotheim
Etter 40 år i barnevernet gikk Solfrid til lokalavisa og slo alarm. Så sa hun opp jobben
UTSLITTE: – Arbeidspresset har bare økt og økt, og pakkene er blitt flere og tyngre. Men det er folk som har det verre enn meg. Noen kommer hjem helt utslitt, og klarer ingenting, sier Vigdis Pedersen. Nå ser hun frem til å gå av med pensjon til sommeren.
Alf Ragnar Olsen
Vigdis har jobba i Posten siden 1981. Nå blir hun sett på som en byrde
LEI AV Å BLI LURT: Sylwester Niznik sier han må sjekke alt, og kjempe for seg selv. Han skulle gjerne byttet ut jobben i bemanningsbyrå med fast jobb hos en stor entreprenør.
Håvard Sæbø
Sylwester (34) vet bare når han har ferie, ikke om han skal jobbe i morgen eller neste uke
SKANDINAVISK FENGSEL: Arnett og Eddie bor på den nye avdelingen i fengselet i Pennsylvania i over to år, og førstnevnte sier det har vært en drastisk endring av livet bak murene.
Nina Hanssen
Arnett og Eddie soner i «norsk» fengsel i USA. De mener livet har forandret seg helt
– Følg opp ansatte som har opplevd dramatiske ting. Ledelsen må vite hva som trengs, for de vet ikke selv hva de trenger, råder Gunnar.
Werner Juvik
Gunnar så to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp
KLUBBLEDER. Kim Olav Johansen er klubbleder for EL og IT Forbundet ved el- og automasjonsavdelinga ved Norske Skogs fabrikk i Skogn.
Knut Viggen
Nestleder i elektriker-fagforening risikerer å få sparken i Norske Skog
NY LØNN: Økt kjøpekraft var et hovedkrav da forhandlingene startet for over 3 200 industriarbeidere. Bildet er tatt hos Trelleborg Offshore.
Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem
Her er den nye lønna til industriarbeiderne
Rentenivået vil påvirke alle som har boliglån. Her er et knippe boliger på Grefsen i Oslo
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Revidert nasjonalbudsjett: Slik påvirker det lommeboken
VENTET IKKE FORGJEVES: Fem år tok det før klubbleder Christian Ekstrøm og resten av de ansatte fikk den tariffavtalen de krevde. Det gir opptil 100.000 kroner i lønnsøkning for de ansatte.
Håvard Sæbø
Christian jubler etter fem års kamp: Nå får lageransatte i apoteket opptil 100.000 mer i lønn
Krister Sørbø, VG/NTB
Ut mot lønninger i næringslivet: – Grådigheten nærmer seg et nivå vi ikke har sett før
OLJESERVICE: Forhandlingene for oljeserviceansatte starter i dag. Blant dem er de ansatte ved Aker Solutions i Ågotnes. Bildet er fra Aker Solutions i Egersund, og er kun en illustrasjon.
Arkivfoto: Erlend Angelo
Brudd i forhandlingene for flere tusen oljearbeidere
FORNØYD HUND: Puddelen Busia får besøk av Mattilsynets veterinær Inna Vinningland på hundepensjonatet. Selv om det bare ett døgn siden han måtte forlate eieren sin, virker han rolig og fornøyd i armene på pensjonateier Terje Bjelland.
Ole Palmstrøm
Kjæledyr og eiere på flukt fra krigen får trøst på ukrainsk av Inna i Sandnes
FORHANDLINGER. Forhandlingsdelegasjonen til EL og IT Forbundet/Heismontørenes Fagforening, før forhandlingsstart mandag 9. mai. Fra venstre Kristoffer Syversen, Markus Hansen, David Coron-Andersen, Trond Polden, Alexander Jordnes, Kim Andre Arnesen, Thomas Skoglund, Bård Naverud, Stian Andersson.
Knut Viggen
Nå får heismontørene et særlig vern mot arbeid med helsefarlig støv
STREIKEKLARE: Klubbledere i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland utenfor hotell Terminus onsdag 11. mai. De forbereder seg på mulig elektriker-streik. Leder Atle Rasmussen i Elektroarbeidernes Fagforening Vestland. Påmeldte deltakere på klubbledersamlingen i Bergen var Kjartan Sletten, Bjørn Fidjeland, Magnus Tveit Hamre, Stian Risøy, Lewinsen Ignesias, Kristoffer Ask, Remi Unnvik, Øyvind Landsvik, Åge Blummenfelt, Ann Olene Boge, Christer Erstad, Raymond Svardal, Rune Nilsen Kvalheim, Raymond Straume, Krister Thomassen, Thomas Stien, Roger Nese, Knut Tore Veivg, Oddbjørn Halvorsen Kaland, Lars Inge Horvei, Vipakaran Kanthasamy, Nirokanth Lothe, Erik Breistrand, Daniel Helle, Øyvind Myklebust Huus, Øyvind Bessesen, Camilla Høgøy, John Arne Handeland, Ole-Johnny Hopsdal, Hans Eldevik, Martin Bøyum, Roger Johansen, Tom K. Turøy, Tom Erik Iversen, Henriette Thorsen, Rune Myntevik, Magnus Rødseth, Vidar Straume, Thomas Engen, Karsten Eriksen.
Paul S. Amundsen
I 1974 var det kaos. Nå er elektrikerne forberedt på streik
TAR IKKE BØLGEN: Kari Elisabeth Kaski (SV) varsler tøffe tak i Stortinget om revidert budsjett.
Jan-Erik Østlie
SV og Rødt varsler tøffe tak i Stortinget om revidert budsjett: – Det fører ikke til mindre forskjeller, tvert imot
Kronikk
Mens lønnsøkningen er på 3,7 prosent, er sosialhjelpssatsene bare justert opp med 1,4 prosent fra i fjor til i år, skriver Mimmi Kvisvik i denne kronikken.
Colourbox
«Velferdsstatens fallitt: Offentlige ytelser løfter ikke folk ut av fattigdom»
Debatt
Unio er misfornøyd med lønnsutviklingen til sine medlemmer. Vi stusser over at LO får ansvaret, skriver Elisabeth Steen.
Ole Palmstrøm
«Svar til Unio om lønn i staten»
Nav fikk i oppdrag fra Staten i å sette i gang med tillitsreformen som en av de første i landet.
Hanna Skotheim
Fagforeningen skal jobbe for at Nav-ansatte ikke blir utbrent på jobben
Sissel M. Rasmussen