Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no

– Dette skulle jeg ha visst da jeg var 16!

Robin Storevik (28) har omsider kommet på rette hylla i livet. Han har nå praksis på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen og er på vei til å bli helsefagarbeider. Før han fikk prøve seg i helsesektoren, hadde han et negativt inntrykk av jobben på sykehjem.

– Jeg hadde bare hørt om stell og bleieskift. Men det er jo så mye annet som er viktig i denne jobben, sier han.

Alt det andre er miljøarbeid. Store deler av dagen går med til å oppleve gode øyeblikk sammen med pasientene.

– Når jeg går hjem i dag, er det den kontakten jeg fikk med mannen jeg leste avisen for jeg husker. Det er slike gode øyeblikk som sitter i. Stellet har jeg glemt.

SMITTEVERN: Gangbanen på treningsrommet får rikelig med sprit hver eneste dag.

Eivind Senneset

En kronglete vei

Nå er Robin fornøyd og lettet over å ha funnet veien til et fagbrev. Men det har ikke vært noen strak vei. Han har en lidenskap for baking, så det var baker han skulle bli. Men da han hadde tatt to år på restaurant- og matfag og skulle ut i lære i 2012, opplevde han det som altfor mange ungdommer må igjennom. Han fikk ingen læreplass. Han skaffet seg derimot erfaring fra salg, markedsføring og resepsjon. Og han tok påbygg slik at han også fikk studiekompetanse.

Da koronaen slo inn over restaurantbransjen i mars 2020, mista Robin de to deltidsstillingene han hadde som resepsjonist på et hotell og som ufaglært kokk på en av Bergens bedre restauranter. Han ble sittende og vente på gjenåpning. Den kom i juni, men allerede i september ble han permittert igjen. Og både hotellet og restauranten gikk konkurs.

– Jeg kjente på usikkerheten. Det å være ung og utenfor arbeidslivet i lang tid er ikke bra, slår han fast.

Les intervju fra høsten 2020: Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden

Menn i helse

Redningen kom da Kjetil Kvidahl, fylkeskoordinator for Menn i helse Vestland, tok kontakt. I løpet av kort tid gjorde Robin seg kjent med dette utdanningstilbudet til menn som av en eller flere grunner står utenfor arbeidslivet. Etter et intervju fikk han plass i en av to klasser med helserekrutter.

Siden har lidenskapen for baking blitt hobby. Våren 2021 var han helserekrutt på en avdeling for personer med rusrelaterte skader på B-sykehuset i Laksevåg.

De helserekruttene som har den rette motivasjonen, får sommerjobb på den arbeidsplassen de allerede har praksis fra.

– Det som teller mest, er at vi bryr oss. Vi skal arbeide med mennesker i en utsatt situasjon. Derfor må vi kunne se situasjonen med deres blikk, forteller han.

Robin hadde vist at han har evne til å gi god omsorg. Dermed fikk han sommerjobb. Høsten etter hadde Robin praksis på Fyllingsdalen parallelt med undervisning i programfag, altså teori for helsearbeiderfaget.

– Jeg har vært enormt heldig med de to stedene jeg har hatt praksis, syns Robin.

Han sier han bare har dyppet tåa uti helsesektoren, men at det har gitt mersmak. Han er engasjert i rettighetene til mennesker med rusproblemer og kan godt tenke seg å arbeide mer med denne pasientgruppa. Men han trives også godt på rehabiliteringsavdelinga på Fyllingsdalen.

– Jeg ønsker å få så bred kompetanse som mulig.

Fått med deg denne? Janne Cecilie fikk sjokk da hun skjønte at sjefen hadde snoket i helseopplysningene hennes

Kvinner ingen fare

For Robin er forholdet til menneskene rundt ham det som gir mening. Når han sammenlikner helsesektoren med restaurantbransjen, sier han at stemningen er enormt forskjellig. I restauranten var det alltid hektisk. Han og kollegene hadde alltid hastverk. I helsesektoren har han erfart at det er mulig å bygge relasjoner både til medarbeidere og pasienter.

På forhånd ble han advart: «Helsesektoren er full av skravlete damer.»

– De kan prate så mye de vil for meg. Det som betyr noe, er at de er knakende dyktige, sier Robin.

Aktuelt: Regjeringa vil skrote «året uten penger» for syke og skadde som ikke er ferdig avklart i Nav

BEGGE KJØNN: - Det er fint for pasientene at vi er både kvinner og menn på avdelingen. Heldigvis er vi mange menn på Fyllingsdalen sykehjem, sier Robin Storevik.

Eivind Senneset

Menn på sykehjem

Om kvinnene er aldri så dyktige, tror han likevel det er en fordel at også menn får innpass på sykehjemmene.

På Fyllingsdalen er det flere menn enn på de aller fleste norske sykehjem. Magny Nordtveit, som er avdelingsleder på sykehjemmets kompetansesenter, opplyser at 20 av totalt 300 fast ansatte nå er menn. Hun og kollegene hennes synes det betyr mye for arbeidsmiljøet at begge kjønn er representert blant de ansatte.

– Menn og kvinner har gjerne litt forskjellige tankesett. Det er derfor berikende for miljøet at vi er en blanding av kvinner og menn, sier hun.

Fyllingsdalen sykehjem har to avdelinger for pasienter med alvorlig, fremskreden demens og utfordrende atferd. Her bor flest menn.

– Vi ser at mannlige ansatte er positivt for disse pasientene. Derfor hender det at vi lyser ut stillinger og oppfordrer menn til å søke.

Mange kvinnedominerte arbeidsplasser har lykkes med å rekruttere menn. Men ikke alle har klart å holde på dem. Avdelingslederen tror Fyllingsdalen har lykkes fordi mennene ikke har vært aleine med bare kvinner på avdelingen.

– Vi har erfart at når det er flere menn på samme avdeling, er det bedre for dem. De blir sikrere både i utførelsen av jobben og i arbeidsmiljøet.

Aktuelt: Ekstrapensjonen AFP settes trolig på vent for mange slitere

Nye rekrutter

Robin Storevik er nå inne i sin tredje praksisperiode, denne gangen på Demenssenteret på Fyllingsdalen sykehjem. Nå i januar skal Menn i helse, Vestland, ta inn 60 nye helserekrutter som begynner med sin første praksisperiode dette semesteret.

– Vi har alltid noe frafall, så vi tar inn 60 rekrutter til 45 læreplasser, opplyser fylkeskoordinator Kjetil Kvidahl.

Menn i helse, Vestland, har reservert fem av årets plasser til kvinner. Også i Trøndelag kan kvinner nå søke.