NTB

Onsdag overleverer Godtgjørelsesutvalget, ledet av Ådne Cappelen, sine anbefalinger om politikerlønn til presidentskapet på Stortinget.

– Vi forventer at utvalget går inn for kutt i de altfor store politikerlønningene, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til NTB.

Rødt har hvert år lagt fram forslag i Stortinget om å kutte i stortingsrepresentantenes lønn. I fjor foreslo partiet å kutte lønnen med 20 prosent i solidaritet med de mange som har blitt arbeidsløse og permitterte under koronapandemien.

Stortingsflertallet stemte ned forslaget, men gikk isteden inn for å nedsette et utvalg som skulle utrede prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer – både i kommunene, fylkene, på Stortinget og i regjeringen.

Siste: Utvalg går inn for å beholde dagens system med en lønnskommisjon

Hva tjener folk med ditt yrke? Dette er snittlønna i over 350 yrker

Lønnsadel

En stortingsrepresentant tjener i dag 988.000 kroner. Gjennomsnittslønnen i befolkningen 567.480 kroner. Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at mens stortingspolitikere har hatt en reallønnsvekst på 15 prosent de siste ti årene, har gjennomsnittslønnen vokst med 11 prosent i samme periode.

I kroner og øre har stortingspolitikere hatt et årlig lønnstillegg på det dobbelte av en gjennomsnittlig lønnsmottaker med 29.110 kroner mot 15.333 kroner, viser tallene.

– Toppolitikere har nå et lønnsnivå og en lønnsutvikling som følger de ti prosentene i landet med høyest lønn. Da har det gått for langt. Vi har blitt en slags lønnsadel høyt hevet over vanlige folks inntekt, mener Moxnes.

Han frykter det svekker tilliten til politikerne og peker på at Stortinget skal speile og representere befolkningen i størst mulig grad.

– Da blir det feil hvis vi egentlig speiler de ti prosent høyest lønte i landet, sier Moxnes.

Rødt har foreslått å kutte stortingslønnen ned til 8G, som tilsvarer i overkant av 800.000 kroner.

Spørsmål og svar: Arbeidsgiver har trukket meg i lønn – hva gjør jeg?

Vil ikke ha politikermillionærer

Moxnes advarer mot at norske politikere skal bli millionærer som i enkelte andre land.

– Men vi er på vei mot det hvis ikke Stortinget tar grep, og særlig nå under koronakrisen er det desto mer grunn til at vi velger moderasjon, sier han.

Han peker på at regjeringen i New Zealand i fjor vår kuttet lønnen med 20 prosent i seks måneder for å bidra under krisen.

– Vi har fattet smittevernvedtak som har kastet folk ut i arbeidsløshet og permitteringer og tatt fra dem en tredel av inntekten. Samtidig har stortingsflertallet hatt veldig vondt for å gjøre noe med våre egne rause ordninger, sier han.

Mye delt: Disse korona-ordningene for arbeidslivet gjelder i 2021

Lønnsgalopp i kommunene

Utvalget har sett på prinsipper for godtgjørelser for både stortingspolitikere og politikere i kommunene og fylkeskommunene, samt for statsministeren, statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere og andre stillinger som utnevnes på politisk grunnlag.

Rødt-lederen mener politikergodtgjørelsene også har blitt for høye i mange kommuner og fylker.

– Det har blitt en lønnsgalopp, der mange kommuner og fylker henger seg på den lønnsheisen Stortinget har valgt og sier de skal ha 90 prosent av det stortingspolitikerne får, sier han.

– Det blir spennende å se hvem utvalget ønsker å måle oss mot. I dag blir vi målt mot ledere i privat og offentlig sektor, og det har blitt argumentert med at vi er lavtlønte sammenlignet med dem. Men vi må heller se hen til hva folk flest tjener og sette lønna i forhold til det, sier Moxnes.