JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klima, miljø og arbeidsplasser

Rødts nei til all vindkraft får kraftig kritikk: – Plasserer seg på sidelinja, mener Greenpeace

Han satte nesten kaffen i halsen, Greenpeace-leder Frode Pleym, da han hørte at Rødt sier nei til all form for vindkraft, også flytende havvind. Han kaller vedtaket nasjonalistisk populisme.
ADVARTE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes har advart mot å si et bastant nei til havvind. Likevel er det altså vedtatt som Rødts offisielle politikk.

ADVARTE: Rødt-leder Bjørnar Moxnes har advart mot å si et bastant nei til havvind. Likevel er det altså vedtatt som Rødts offisielle politikk.

Jan-Erik Østlie

helge@lomedia.no

Greenpeace-leder Frode Fleym registrerer samtidig at en stor majoritet på landsmøtet var uenig med flertallet, og at Rødt-leder Bjørnar Moxnes advarte mot å si et bastant nei til havvind med det han kaller strenge regler og på en regulert måte.

Likevel ble det altså vedtatt som Rødts offisielle politikk.

– Vedtaket tjener verken klima eller arbeidsplassene. Det er både nasjonalistisk, populistisk og bakstreversk, sier Frode Pleym til FriFagbevegelse.

Det er heller ikke ofte lederen av Greenpeace er enig med Frode Alfheim, forbundsleder i Industri Energi.

Men det er han i denne saken.

– Et totalt nei til havvind vil brutalt svekke norsk industri sin mulighet til å ta en sentral rolle i det grønne skifte både nasjonalt og internasjonalt. For eksempel Aker Verdal har hatt produksjon og leveranser til denne industrien for å kompensere noe for manglende oppdrag til oljeindustrien, sa Frode Alfheim til FriFagbevegelse etter at vedtaket var et faktum.

Anders Bjartnes, redaktør for Energi og Klima som utgis av Norsk Klimastiftelse, mener vedtaket undergraver den radikale venstresidens posisjon som forkjemper for grønn industri og svekker partiets troverdighet i klimakampen.

Les også: Industri Energi-lederen slakter Rødts industripolitikk: – Stor kunnskapsmangel

Setter naturen høyt

Slik forklarte Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen hvorfor partiet ikke vil åpne for flytende havvind:

– Rødt setter både naturen, kystfiske og arbeidsplassene i fiskeriet veldig høyt. Jeg tror dette var en debatt om å beskytte fiskeriet og arbeidsplassene der. Vi kan ikke risikere flytende havvind i gyteområdene og fiskeriområdene og sa derfor nei til det, uttalte Rødt-nestlederen.

Frode Pleym mener vedtaket plasserer Rødt på sidelinjen i klimadebatten.

– Det er ikke bare Norge som har vakker natur som vi må ta vare på. Greenpeace innser at havvind ikke passer overalt. Det må grundige analyser til for å starte prosjekter. Samtidig må det også være et av tiltakene som skal kunne erstatte olje- og gass, mener han.

– Vi vil ruste opp gamle vannkraftverk og satse på energiøkonomisering. Men Norge står foran en gigantisk omstilling; hele landet skal elektrifiseres. Da kommer vi rett og slett ikke utenom ny industri. Et av disse tiltakene er flytende havvind, som gjort på rett måte har begrenset miljøpåvirkning.

Han understreker at Rødt har veldig mye god miljøpolitikk.

– De deler vårt syn i forhold til oljeleting og i forhold til å kutte norsk oljeproduksjon. Det som skurrer er at du samtidig smeller døra i trynet på havvind, som er en industri som blir viktig i Haugesund, Egersund, Stavanger og mange andre steder. Uten et hjemmemarked for havvind blir det vanskelig for norske leverandører å konkurrere internasjonalt, poengterer han.

Viktig hjemmemarked

– Vi i Greenpeace synes heller ikke at omstillingen fra fossilt og fornybart står og faller på å ha en sluttdato. Det absolutt viktigste er konkrete tiltak for kraftige klimakutt og trygge arbeidsplasser. Men når Rødt sier nei til all havvind, som nettopp er et av disse konkrete tiltakene, slår de beina under en del av forutsetninga for omstillingen, poengterer Pleym.

– Det som skurrer er at du samtidig smeller døra i trynet på havvind, som er en industri som blir viktig i Haugesund, Egersund, Stavanger og mange andre steder. Uten et hjemmemarked for havvind, blir det vanskelig for norske leverandører å konkurrere internasjonalt.

– Norge og verden står midt i ei klima- og naturkrise. Da må vi først satse mer på tiltak som energisparing, og prioritere fornybar kraftproduksjon uten inngrep. Her har vi helt klart et uutnyttet potensial. Men du kommer ikke utenom at vi også trenger ny industri for å kutte utslipp raskt nok og samtidig skape arbeidsplasser, sier Frode Pleym.

Les også: Utbyggingen av verdens største havvind-prosjekt i Nordsjøen er godkjent

– Offensivt miljøvern

Leder i Molde Rødt, Morten Walløe Tvedt, frontet forslaget som fikk flertall på landsmøtet. Han mener å si nei til havvindkraft er offensivt miljøvern og bærekraftig fiskeripolitikk for framtida.

– Å bygge ut havvind for å elektrifisere oljeproduksjonen på sokkelen, er ikke god klimapolitikk. Gassen som ikke brennes i Norge er planlagt solgt til utlandet og vil dermed gi de samme utslippene, men på et annet lands konto i utslippsregnskapet. Det redder ikke klima, sier han til FriFagbevegelse.

– Vi i Rødt Molde har lett etter et regnestykket som viser hvor lang tid det går for at hver flytende havturbin vil ha spart inn CO₂-utslippene som følge av å lage dem. Vi har ikke funnet gode tall på dette. De som mener at havvind er et godt klimatiltak må vise det med et slikt regnestykke, mener han.

Særlig er dette aktuelt siden vindturbiner produserer mellom 25 og 30 prosent av sin kapasitet. Hvis du trenger energi lik full kapasitet fra en vindturbin må du bygge og drifte tre, legger han til.

– Forbruket av stål, kobber, bly, nikkel og annet som går med i produksjonen gjør at vi må øke gruvevirksomhet. Dette har klimautslipp og krever at nye arealer blir til gruver, mener Tvedt.

Han mener flytende havvind er en dyr form for energi.

– Prisen er opp mot fem ganger høyere enn allerede utbygd vannkraft. Selv landvind må ha subsidier for å bli lønnsom. Derfor må vi ha en mer offentlig og åpen diskusjon av om det er riktig prioritering å gi private selskaper offentlige penger, poengterer han.

Annonse

Flere saker

Annonse