JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Årets vekter

Ronny gikk fra arbeidsledighet til å redde «Skrik»

Da to aksjonister nærmet seg Munchs mesterverk med lim på fingrene, slo refleksene til vekter Ronny Moen Eriksen inn.
– Å bli stemt fram som årets vekter var ikke noen jeg hadde sett for meg, sier Ronny Moen Eriksen. Men det skulle vel bare mangle etter at du har reddet et av verdens mest kjente kunstverk fra ødeleggelse?

– Å bli stemt fram som årets vekter var ikke noen jeg hadde sett for meg, sier Ronny Moen Eriksen. Men det skulle vel bare mangle etter at du har reddet et av verdens mest kjente kunstverk fra ødeleggelse?

André Kjernsli

andre.kjernsli@lomedia.no

– Alt skjedde svært raskt, og situasjonen var over på 10–15 sekunder. Det var nok en blanding av god opplæring og innebygde reflekser, sier Moen Eriksen. Etter bare måneder i faget er han kåret til årets vekter.

Men hva var det egentlig som skjedde?

Spoler vi noen måneder tilbake var Ronny Moen Eriksen arbeidsledig etter lengre tids sykemelding. Det var vanskelig å skrive gode jobbsøknader, og han kjente på en passivitet han ikke likte.

Et møte med med veilederen Ingeborg hos Nav på Bjerke i Oslo ble utslagsgivende. Hun hadde troen på Moen Eriksen, og sammen så de på forskjellige muligheter.

Nav-veilederen hjalp ham inn i jobben hos Securitas, og nå har han fast jobb som salvakt på Nasjonalmuseet.

En dag i november i fjor ble plutselig langt mer dramatisk enn han hadde sett for seg. Situasjonen manglet ikke på dramatikk.

Moen Eriksen ble oppmerksom på at et par av publikummerne nærmet seg «Skrik». Begge hadde lim på fingrene.

Den ferske vekteren fikk avverget den ene aksjonisten, samtidig tok kollegaen seg av den andre.

Reddet «Skrik»

– Jeg er glad det gikk så bra. Det viser at vekteropplæringen vi får er god, og at vi greier å gjøre jobben vi er satt til.

I løpet av disse sekundene reddet et av verdens mest kjent kunstverk fra å ha blitt ødelagt. Moen Eriksen var fornøyd med egen innsats, men tenkte egentlig ikke så mye over hva som hadde skjedd.

Det gjorde derimot kollegene hans, og mot slutten av fjoråret kåret Securitas-kollegaer i hele landet ham og hans kollega til årets vekter.

– Å bli stemt fram i kåringen var veldig hyggelig, og jeg må si jeg er litt stolt. Det var litt av en julegave, smiler han.

Han forteller at jobben i Securitas betyr mye for ham. Å ha en jobb å gå til og sikker inntekt betyr jo alt. Men det beste er å komme på jobb og treffe mine herlige kolleger og være på Nasjonalmuseet.

– Jeg kommer ofte en time før arbeidet starter, så tar vi en kaffekopp og skravler litt. Det er deilig å komme seg opp tidlig og ha noe fast å gå til.

Saken fortsetter under bildet.

KUNSTSKATT: I Nasjonalmuseet i Oslo henger den første utgaven av Edvard Munchs ikoniske maleri "Skrik".

KUNSTSKATT: I Nasjonalmuseet i Oslo henger den første utgaven av Edvard Munchs ikoniske maleri "Skrik".

André Kjernsli

Gi folk en sjanse

Til tross for en variert yrkesbakgrunn, hadde ikke Moen Eriksen sett for seg å jobbe som vekter. Men han er ikke ukjent med å skifte beite.

Da han ødela ryggen og ble sykemeldt, omskolerte han seg og jobbet litt i barnehage og på skole. Så brakk han beinet og var utenfor arbeidslivet noen år.

– Jeg takker Ingeborg i Nav for all hjelp. Dette er den beste arbeidsplassen jeg har hatt i hele mitt liv. Det er helt topp. Fantastiske kolleger og et flott sted å jobbe, forteller han energisk.

En bonus er at han også har blitt kunstinteressert, en hobby han har ekstra god mulighet til å dyrke på mandager.

– Da er museet stengt for publikum, og aktiviteten er lavere. Da har jeg på en måte kunsten mer for meg selv, forklarer han

Årets vekter har en klar oppfordring til arbeidsgivere som skal ansette nye medarbeidere:

– Det er mange arbeidsgivere som ser litt negativt på de som kommer via Nav-systemet. Arbeidsgivere som trenger folk må legge fra seg de tankene og holdningene. De aller fleste ønsker å komme i jobb, og det et mange flinke folk der ute, avslutter Nasjonalmuseets superhelt.

Bildereportasje: Her må Nasjonalmuseet-vekteren passe ekstra godt på

Skadelig å ikke jobbe

Moen Eriksen er et godt eksempel på hvor viktig det er å jobbe og ta del i samfunnet. Men hva skjer dersom man av ulike årsaker havner på utsiden av arbeidslivet over tid?

Svaret er nedslående.

Arbeidsledighet er skadelig for helsen, viser ny forskning fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

– Det fører til betydelige helseproblemer hos både kvinner og menn, som for eksempel økt stressnivå i kroppen, angst, depresjon og andre mentale lidelser. Men det gir også økt dødelighet, sier forsker Kristian Heggebø, som står bak studien.

I den har han undersøkt arbeidsledige kvinner og menn i 2000, 2006 og 2011, og sett på hvilke helserelaterte konsekvenser arbeidsløsheten har hatt for dem fram til 2017.

Funnene viser seg å være entydige og stabile: Arbeidsløshet slår negativt ut på folks helse.

– Funnene tyder på at arbeidsledighet er så vondt og vanskelig for dem som opplever det, at helsetilstanden kan bli varig svekket, sier NOVA-forskeren.

Heggebø sin forskning på temaet har avdekket noe annet interessant. Menn ser ut til å bli hardest rammet av arbeidsledighet.

Høyere dødelighet hos menn

De har flere sykehusinnleggelser enn arbeidsledige kvinner, og når de først kommer seg tilbake i jobb, har de et høyere sykefravær.

Dessuten er dødeligheten markant høyere for menn som har vært uten arbeid.

– Menn som har opplevd arbeidsledighet, har 80 til 90 prosent høyere risiko for å dø i løpet av de neste ti årene enn de som hadde jobb hele tiden. For kvinner er tilsvarende tall omtrent 40 prosent, kommenterer Heggebø.

Han mener at overdødeligheten blant de arbeidsledige tyder på at de ikke har greid å kvitte seg med alle de ugunstige helsekonsekvensene – også etter at de eventuelt er tilbake i jobb igjen.

– Det ser ut til å være noe de trekker med seg videre i livsløpet, og som fører til at de dør tidligere sammenlignet med personer som har vært kontinuerlig i jobb.

Vil du vite mer om forskningsresultatene? Hele rapporten er publisert her.

Fakta om «Skrik»

• Malt av Rdvard Munch, født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

• Skrik finnes i to malte versjoner.

• Nasjonalmuseets versjon ble malt i 1893.

• Den andre, som eies av Munchmuseet, ble malt tidligst i 1910.

• I tillegg til de to maleriene finnes det to skisser og en litografisk variant av verket.

• «Skrik» er regnet som et av verdens mest kjente bilder.

Fakta: Nasjonalmuseet.

Annonse

Flere saker

Annonse

Fakta om «Skrik»

• Malt av Rdvard Munch, født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo

• Skrik finnes i to malte versjoner.

• Nasjonalmuseets versjon ble malt i 1893.

• Den andre, som eies av Munchmuseet, ble malt tidligst i 1910.

• I tillegg til de to maleriene finnes det to skisser og en litografisk variant av verket.

• «Skrik» er regnet som et av verdens mest kjente bilder.

Fakta: Nasjonalmuseet.