– Å bli stemt fram som årets vekter var ikke noen jeg hadde sett for meg, sier Ronny Moen Eriksen. Men det skulle vel bare mangle etter at du har reddet et av verdens mest kjente kunstverk fra ødeleggelse?
André Kjernsli
Årets vekter
Ronny gikk fra arbeidsledighet til å redde «Skrik»
Da to aksjonister nærmet seg Munchs mesterverk med lim på fingrene, slo refleksene til vekter Ronny Moen Eriksen inn.
andre.kjernsli@lomedia.no
– Alt skjedde svært raskt, og situasjonen var over på 10–15 sekunder. Det var nok en blanding av god opplæring og innebygde reflekser, sier Moen Eriksen. Etter bare måneder i faget er han kåret til årets vekter.
Men hva var det egentlig som skjedde?
Spoler vi noen måneder tilbake var Ronny Moen Eriksen arbeidsledig etter lengre tids sykemelding. Det var vanskelig å skrive gode jobbsøknader, og han kjente på en passivitet han ikke likte.
Et møte med med veilederen Ingeborg hos Nav på Bjerke i Oslo ble utslagsgivende. Hun hadde troen på Moen Eriksen, og sammen så de på forskjellige muligheter.
Nav-veilederen hjalp ham inn i jobben hos Securitas, og nå har han fast jobb som salvakt på Nasjonalmuseet.
En dag i november i fjor ble plutselig langt mer dramatisk enn han hadde sett for seg. Situasjonen manglet ikke på dramatikk.
Moen Eriksen ble oppmerksom på at et par av publikummerne nærmet seg «Skrik». Begge hadde lim på fingrene.
Den ferske vekteren fikk avverget den ene aksjonisten, samtidig tok kollegaen seg av den andre.
Reddet «Skrik»
– Jeg er glad det gikk så bra. Det viser at vekteropplæringen vi får er god, og at vi greier å gjøre jobben vi er satt til.
I løpet av disse sekundene reddet et av verdens mest kjent kunstverk fra å ha blitt ødelagt. Moen Eriksen var fornøyd med egen innsats, men tenkte egentlig ikke så mye over hva som hadde skjedd.
Det gjorde derimot kollegene hans, og mot slutten av fjoråret kåret Securitas-kollegaer i hele landet ham og hans kollega til årets vekter.
– Å bli stemt fram i kåringen var veldig hyggelig, og jeg må si jeg er litt stolt. Det var litt av en julegave, smiler han.
Han forteller at jobben i Securitas betyr mye for ham. Å ha en jobb å gå til og sikker inntekt betyr jo alt. Men det beste er å komme på jobb og treffe mine herlige kolleger og være på Nasjonalmuseet.
– Jeg kommer ofte en time før arbeidet starter, så tar vi en kaffekopp og skravler litt. Det er deilig å komme seg opp tidlig og ha noe fast å gå til.
Saken fortsetter under bildet.
KUNSTSKATT: I Nasjonalmuseet i Oslo henger den første utgaven av Edvard Munchs ikoniske maleri "Skrik".
André Kjernsli
Gi folk en sjanse
Til tross for en variert yrkesbakgrunn, hadde ikke Moen Eriksen sett for seg å jobbe som vekter. Men han er ikke ukjent med å skifte beite.
Da han ødela ryggen og ble sykemeldt, omskolerte han seg og jobbet litt i barnehage og på skole. Så brakk han beinet og var utenfor arbeidslivet noen år.
– Jeg takker Ingeborg i Nav for all hjelp. Dette er den beste arbeidsplassen jeg har hatt i hele mitt liv. Det er helt topp. Fantastiske kolleger og et flott sted å jobbe, forteller han energisk.
En bonus er at han også har blitt kunstinteressert, en hobby han har ekstra god mulighet til å dyrke på mandager.
– Da er museet stengt for publikum, og aktiviteten er lavere. Da har jeg på en måte kunsten mer for meg selv, forklarer han
Årets vekter har en klar oppfordring til arbeidsgivere som skal ansette nye medarbeidere:
– Det er mange arbeidsgivere som ser litt negativt på de som kommer via Nav-systemet. Arbeidsgivere som trenger folk må legge fra seg de tankene og holdningene. De aller fleste ønsker å komme i jobb, og det et mange flinke folk der ute, avslutter Nasjonalmuseets superhelt.
Bildereportasje: Her må Nasjonalmuseet-vekteren passe ekstra godt på
Skadelig å ikke jobbe
Moen Eriksen er et godt eksempel på hvor viktig det er å jobbe og ta del i samfunnet. Men hva skjer dersom man av ulike årsaker havner på utsiden av arbeidslivet over tid?
Svaret er nedslående.
Arbeidsledighet er skadelig for helsen, viser ny forskning fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.
– Det fører til betydelige helseproblemer hos både kvinner og menn, som for eksempel økt stressnivå i kroppen, angst, depresjon og andre mentale lidelser. Men det gir også økt dødelighet, sier forsker Kristian Heggebø, som står bak studien.
I den har han undersøkt arbeidsledige kvinner og menn i 2000, 2006 og 2011, og sett på hvilke helserelaterte konsekvenser arbeidsløsheten har hatt for dem fram til 2017.
Funnene viser seg å være entydige og stabile: Arbeidsløshet slår negativt ut på folks helse.
– Funnene tyder på at arbeidsledighet er så vondt og vanskelig for dem som opplever det, at helsetilstanden kan bli varig svekket, sier NOVA-forskeren.
Heggebø sin forskning på temaet har avdekket noe annet interessant. Menn ser ut til å bli hardest rammet av arbeidsledighet.
Høyere dødelighet hos menn
De har flere sykehusinnleggelser enn arbeidsledige kvinner, og når de først kommer seg tilbake i jobb, har de et høyere sykefravær.
Dessuten er dødeligheten markant høyere for menn som har vært uten arbeid.
– Menn som har opplevd arbeidsledighet, har 80 til 90 prosent høyere risiko for å dø i løpet av de neste ti årene enn de som hadde jobb hele tiden. For kvinner er tilsvarende tall omtrent 40 prosent, kommenterer Heggebø.
Han mener at overdødeligheten blant de arbeidsledige tyder på at de ikke har greid å kvitte seg med alle de ugunstige helsekonsekvensene – også etter at de eventuelt er tilbake i jobb igjen.
– Det ser ut til å være noe de trekker med seg videre i livsløpet, og som fører til at de dør tidligere sammenlignet med personer som har vært kontinuerlig i jobb.
Vil du vite mer om forskningsresultatene? Hele rapporten er publisert her.
Fakta om «Skrik»
• Malt av Rdvard Munch, født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo
• Skrik finnes i to malte versjoner.
• Nasjonalmuseets versjon ble malt i 1893.
• Den andre, som eies av Munchmuseet, ble malt tidligst i 1910.
• I tillegg til de to maleriene finnes det to skisser og en litografisk variant av verket.
• «Skrik» er regnet som et av verdens mest kjente bilder.
Fakta: Nasjonalmuseet.
Fakta om «Skrik»
• Malt av Rdvard Munch, født 1863 i Løten, Hedmark, død 1944 i Oslo
• Skrik finnes i to malte versjoner.
• Nasjonalmuseets versjon ble malt i 1893.
• Den andre, som eies av Munchmuseet, ble malt tidligst i 1910.
• I tillegg til de to maleriene finnes det to skisser og en litografisk variant av verket.
• «Skrik» er regnet som et av verdens mest kjente bilder.
Fakta: Nasjonalmuseet.
Mest lest
Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.
Erlend Angelo
«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
SKURRER: – Det høres ikke veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.
Alf Ragnar Olsen
Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig
Berit Roald / NTB