JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utenlandskabler

Russlands invasjon snur energisituasjonen helt på hodet, mener fagsjefen i Agenda

Krigen i Ukraina har gitt energipolitikken en ny dimensjon, ifølge Andreas Christiansen Halse.
På kort sikt er det stabile og helst økte gassleveranser som er Norges viktigste bidrag til Europas energiuavhengighet, mener Andreas Christensen. (Illustrasjonsfoto)

På kort sikt er det stabile og helst økte gassleveranser som er Norges viktigste bidrag til Europas energiuavhengighet, mener Andreas Christensen. (Illustrasjonsfoto)

Sissel M. Rasmussen

helge@lomedia.no

Halse mener det er én ting Europa trenger fra Norge på kort sikt: Mer gass.

Han går kraftig ut mot de som mener at svaret på energipolitikken er flere utenlandskabler.

– Dette er ikke tiden for ren idealisme og ønsketenkning. Det vi eksporterer ut via kablene er svært lite av den energien som Europa virkelig trenger. Det vi eksporterer gjennom olje og gass ligger i en helt annen liga. Nye utenlandskabler skaper ikke mer energi.

Må øke gasseksporten

Problemet ligger i produksjonen i seg selv, mener Halse.

– Europa trenger tilgang på mer energi. Det får de ikke gjennom bare å bygge kabler. Det er en løsning som er basert på egne kjepphester mer enn analyser av situasjonen.

Han mener det er særdeles viktig at Norge som gasseksportør nå løfter alle mulige steiner for å øke eksporten av gass.

Halse reagerer blant annet på utspillet fra Venstre om at det må bygges flere utenlandskabler, og viser til partier som ikke vil ha olje- og gassproduksjon. Samt partier som heller ikke vil ha fornybar energi i form av havvind eller vind på land.

Nå tar han til orde for en helt ny realisme i energipolitikken.

– Dette er ikke tiden for å la marginale partier som baserer energipolitikken på ren idealisme få bestemme. Nå trenger vi styringsdyktige partier som tar energiforsyningen på alvor. Fordi energipolitikk er blitt sikkerhetspolitikk.

Mye delt: Hva skal til for å løse strømkrisa? Her er Magnus Marsdals forslag

Justerer norske gassfelt

– At Europa trenger mer kraft er det liten tvil om. EUs plan om å frigjøre seg fra russisk gass setter behovet på spissen. Men det er viktig å være klar over hvilke volum vi snakker om. Den totale etterspørselen etter elektrisitet i EU var i 2020 på 2778 TWh. Norge eksporterte gjennomsnittlig 15, 2 Twh elektrisk energi til EU fra 2003 til 2019, påpeker Halse.

Onsdag svarte også regjeringen med nyheten om at norske gassfelt har fått justert produksjonstillatelsene slik at produksjonen kan opprettholdes framover.

– Disse vedtakene vil ikke øke den samlede daglige eksporten av gass fra norsk sokkel vesentlig. Det legger til rette for at dagens høye leveransenivå kan videreføres framover, skriver Olje- og energidepartementet i en pressemelding.

Det dreier seg om feltene Oseberg, Troll og Heidrun.

Ifølge Equinor vil dette gjøre det mulig å opprettholde produksjonen på samme nivå gjennom sommermånedene og fram til 30. september. Oseberg og Troll kan eksportere rundt en milliard kubikkmeter ekstra gass, mens Heidrun har mulighet for 0,4 kubikkmeter mer.

– Dette er åpenbart et godt og ansvarlig valg i den situasjonen vi er i nå, mener Halse.

Mye lest: Toppøkonom vil fjerne selskaper som bare driver med salg av strøm: – En helt unødvendig utgift

To tanker i hodet

Agenda-fagsjefen mener det nå er viktig å ha to tanker i hodet på en gang.

– Det som handler om gass, gjelder først og fremst på kort sikt. Nå står vi en sikkerhetspolitisk krise og en energikrise. Europa produserer rett og slett ikke nok energi i dag. Da kan vi altså ikke ri kjepphester. Det er umulig å komme unna det faktum at vi trenger mer energi i Norge og i Europa i dag.

Flere utenlandskabler er derfor ikke noe spesielt seriøst svar på den situasjonen, mener Halse.

– På lang sikt må vi frigjøre oss mer fra fossil energi. En massiv satsing blant annet på hydrogen og vindmøller i Nordsjøen kan bidra til det grønne skiftet. Men på kort sikt er det stabile og helst økte gassleveranser som er Norges viktigste bidrag til Europas energiuavhengighet.

Se tallene: Så høy ble strømstøtta i februar

Annonse
Annonse