Tor Sandberg, Dagsavisen

Det er likevel ikke gjort i en håndvending å få full oversikt over hvem disse kjøperne er. I praksis må over 70 kommuner kontaktes for å få denne informasjonen.

– Personvernhensyn

Siden det såkalte arronderingssalget til Statskog begynte i 2011, er det solgt unna over 540.000 dekar, fordelt på godt over 200 skog- og utmarkseiendommer i store deler av landet. Som Dagsavisen nylig skrev, nøyer Statskog seg med å omtale kjøperne som «kommune», «Miljødirektoratet», «lokal» og «andre» på sine nettsider.

Navnet på hver enkelt kjøper oppgis ikke, heller ikke på forespørsel.

p

– Statskog peker på personvernhensyn når de ikke ønsker å gå ut med navn på sine kontraktsparter, sier Bollestad om dette hemmeligholdet.

Aps Nils Kristen Sandtrøen reagerer kraftig på Statskogs praksis.

– Dette går ut over muligheten til å få vite hva som skjer med vår felles natur, sier han til Dagsavisen.

Bollestad, på sin side, mener det er fullt mulig å finne ut hvem som er kjøperne, også uten Statskogs hjelp.

– For å få eie en skogeiendom i Norge kreves det konsesjon fra myndighetene. Ved konsesjonssøknad er navn på søker offentlig tilgjengelig. Videre blir informasjonen om alle enkeltkjøp og kjøpere offentlig tilgjengelig ved tinglysing. Det er altså full åpenhet rundt hvem som er kjøpere av Statskogs eiendommer, skriver Bollestad i en epost til Dagsavisen.

– Sjekke med kommunen

Hvordan går man så fram for å finne opplysninger om konsesjoner og tinglysing? Jo, da kan man «sjekke med kommunen hvem som har søkt konsesjon det aktuelle tidsrommet», anbefaler Landbruks- og matdepartementet i en ny epost til Dagsavisen.

«For tinglyste eiendommer har Kartverket en egen tjeneste for dette. Grunnboken er offentlig og det er mulig å gjøre oppslag på nett eller bestille egne utskrifter. Ta kontakt med Kartverket for å høre om hvilke muligheter som finnes», skriver departementet videre.

p

Det har Dagsavisen gjort, men tilbakemeldingen er ikke i tråd med det Landbruks- og matdepartementet forespeiler. Kartverket opplyser at de enten trenger veiadresse, matrikkeladresse, gårds- eller bruksnummer for å finne ut hvem som har overtatt eiendommer fra Statskog. Ikke noe av dette er oppgitt i oversiktene over eiendommene som er solgt, på Statskogs nettsider.

Det anbefalte alternativet, «å sjekke med kommunen», er heller ikke bare enkelt. For å få full oversikt må man da kontakte hver eneste av de så langt mer enn 70 kommunene hvor Statskog har gjennomført skogsalg til «andre» og «lokale».

Men heller ikke kommunene kan uten videre opplyse hvem kjøperne er, går det fram av en ringerunde Dagsavisen har gjort til noen tilfeldig valgte kommuner.

– Har du gårds- eller bruksnummer? Ikke? Da må jeg nok sjekke nærmere, er tilbakemeldingen fra Kragerø kommune.

Svaret kom et snaut døgn senere.

– Send en epost, anbefaler de i Drangedal kommune.

Dagsavisen venter fortsatt på svar derfra.

– Gagnlige for samfunnet

Bollestad påpeker at Statskogs salg av eiendommer «skjer etter de retningslinjene som ble fastsatt av den rødgrønne regjeringen» i 2011.

– Erfaringene fra salget så langt er at hoveddelen av eiendommene er solgt til lokale kjøpere, opplyser landbruks- og matministeren.

p

Retningslinjene tilsier at Miljødirektoratet har en forkjøpsrett.

– Ut over dette er det ingen som har forkjøpsrett til eiendommene. Konsesjonsloven skal regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å verne om landbrukets produksjonsarealer, og for å sikre eier- og bruksforhold som er gagnlige for samfunnet, understreker Bollestad.