Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

At sekstimersdagen ikke har en egen parole i årets 8. mars-tog, er kanskje et tegn på at lufta har gått litt ut av arbeidstidsreduksjonsballongen?

Det er i hvert fall ikke full enighet innad i LO om hvor viktig dette spørsmålet er i dag.

Kvinne- og likestillingsspørsmål

Regulering av arbeidstid har vært en av nordisk fagbevegelses kjerneoppgaver fra starten og fram til i dag. Det skriver Fafo-forskerne Kristin Alsos og Mona Bråten i en artikkel i det danske «Tidsskrift for arbejdsliv».

Den siste omfattende arbeidstidsreduksjonen kom i 1986, da arbeidstida ble redusert til 37,5 timers uke. Siden da har sekstimersdagen stått på dagsorden.

I LO har det særlig vært de kvinnedominerte forbundene som har arbeidet for innføringen av sekstimersdagen, skriver de to forskerne.

– Er sekstimersdagen primært et kvinne- og likestillingsspørsmål?

Kristin Alsos trekker litt på det, og sier:

– Det er i hvert fall kvinnene som har frontet spørsmålet, og det har vært reist i likestillingsdebatten.

Fellesforbundet versus Fagforbundet

Hvor mye vi som arbeidstakere skal jobbe, er enten nedfelt i tariffavtaler eller i lovs form. Dagens 37,5-timers uke er ikke lovhjemlet, men praktiseres likevel i store deler av norsk arbeidsliv fordi tariffdekningen har stor allmenn utbredelse.

Skjønt, det fins nok også bedrifter uten tariffavtaler hvor det jobbes langt utover dette per uke.

Alsos og Bråten har skrevet Fafo-rapporten «Arbeidstidsreduksjoner. En kunnskapsoppsummering», der de også har undersøkt hvordan flere av LOs forbund ser på arbeidstidsreduksjoner.

Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor, mens Fagforbundet er LOs klart største forbund som i hovedsak organiserer arbeidstakere i offentlig sektor.

At disse to forbundene ikke er helt på linje i spørsmålet om sekstimersdagen, er velkjent.

– Er frontfagsmodellen et hinder for arbeidstidsreduksjoner som sekstimersdagen?

– Modellen er vel neppe et hinder, men Fellesforbundet må nok være med om arbeidstidsreduksjoner skal innføres på bred basis i norsk arbeidsliv, sier Alsos. Dessuten er hun usikker på hvor høyt spørsmålet prioriteres i Fagforbundet.

Spørsmålet om redusert arbeidstid for arbeidstakerne handler nok i siste instans om økonomi for arbeidsgiverne, mener Fafo-forsker Kristin Alsos.

Jan-Erik Østlie

Miljøvernperspektiv

Et noe nyere argument for å innføre arbeidstidsreduksjoner er miljøaspektet.

Det legger særlig vekt på at vi må forbruke mindre. Og skal forbruket ned, må kanskje lønningene gå samme vei. Lønnsreduksjoner har aldri vært noe godt argument i fagbevegelsen.

Forskningen viser da også at motstanden mot arbeidstidsreduksjoner ofte er størst i lavtlønnsforbund. Her er det høyere lønn som prioriteres framfor ferie og fritid. 

Miljøargumentet står langt sterkere i miljøbevegelsen. I fagbevegelsen er redselen for at det ikke blir vekst i økonomien, stor. Dessuten mener noen at arbeidstidsreduksjoner, kanskje særlig basert på et miljøvernperspektiv, ikke er noe Norge bare kan gjøre aleine.

Sykefravær

Ett av kravene flere arbeidsgivere gjerne stiller for å gå med på forsøksordninger med sekstimersdagen, er at sykefraværet må gå ned.

Mens tilhengerne av sekstimersdagen ikke liker dette kriteriet. Årsakene til sykefravær kan være mange, og er ofte sammensatt, mener de. Alsos er enig i at sykefravær kan tolkes veldig forskjellig.

Når arbeidsoppgaver skal gjøres innenfor en kortere arbeidsdag, kan det føre til økt stress. Hva får for eksempel dette å si for sykefraværet?

– Jeg tror at om sykefravær skal være et godt evalueringskriterium, bør det analyseres på en langt grundigere måte enn i dag, sier Alsos.

Dyre ordninger i offentlig sektor

Det har vært gjort en del forsøk med sekstimersdagen i det norske arbeidslivet. Felles for dem er at de på litt sikt har blitt avviklet.

– Hvorfor har så mange forsøk strandet?

– De koster for mye, sier Alsos.

Og tenker da på forsøkene i offentlig sektor der de som oftest må ansette flere folk for å fylle opp den tapte arbeidstida.

Dessuten skal ordningene forsvares politisk og settes gjerne opp mot andre kommunale oppgaver. Som kjent er kommunepolitikken svært avhengig av de politikerne som til enhver tid styrer.

– Men forsøksperiodene kunne gjerne vært litt lengre også, sier Alsos, som mener at dette kunne gitt mer rom for justeringer underveis.

Ulempene

Hva som er best av sekstimersdag eller firedagersuke, fins det ingen forskning på. Alsos forteller at det kan virke som om arbeidstakere i de mer funksjonær-rettede kontorjobbene foretrekker firedagersuke.

Hun trekker også fram Island, som i bred skala har redusert arbeidstida fra 40 til 35 eller 36 timer i uka.

– Fins det noen ulemper for arbeidstakerne ved arbeidstidsreduksjoner?

– At noen må jobbe på andre tidspunkter enn de er vant med for at det totalt sett skal gå rundt, kan være ugreit. Arbeidsfellesskap brytes opp. Og når det må kuttes i pauser, kan dette føre til økt stress, sier Fafo-forsker Kristin Alsos.