JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
POSITIV: Den canadiske modellen med å bruke tariffavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering er interessant, mener LOs 1. sekretær Julie Lødrup.

POSITIV: Den canadiske modellen med å bruke tariffavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering er interessant, mener LOs 1. sekretær Julie Lødrup.

Jan-Erik Østlie

Seksuell trakassering i tariffavtalene:

Seksuell trakassering må inn i tariffavtalene, konkluderer ny svensk rapport. LOs 1.-sekretær Julie Lødrup syns tanken er spennende

Julie Lødrup er positiv til at arbeid mot seksuell trakassering inn i tariffavtalene også blir vurdert i Norge.



05.03.2020
11:46
05.03.2020 11:49

sym@lomedia.no

– Vi har absolutt noe å lære av erfaringene fra Canada hvor arbeidet mot seksuell trakassering er en del av mange tariffavtaler, sier Lødrup etter å ha lest rapporten «Kanadamodellen – kollektivavtal i kampen mot sexuella trakasserier».

p

I Norge er det arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgiver hovedansvaret for å motvirke trakassering på arbeidsplassen, men det legges også opp til et omfattende partssamarbeid. Ved årsskiftet ble likestillings og diskrimineringsloven skjerpet slik at arbeidsgiver plikter å arbeide forebyggende mot kjønnsbasert vold og seksuell trakassering.

– Men jeg tror et slikt arbeid vil få større legitimitet om det også var avtalefestet og en del av partssamarbeidet, sier Lødrup.

Får konsekvenser

Forfatteren av rapporten, Lene Svenaeus, påpeker at en kollektivavtale ikke kan neglisjeres slik vi har sett at diskrimineringsloven blir. Lovbrudd får ofte ingen konsekvenser, påpeker arbeidsrettsjuristen og det tidligere svenske likestillingsombudet, som i mange år har jobbet med arbeidsmiljø og diskriminering i fagbevegelsen.

– Brudd på tariffavtalene får derimot merkbare konsekvenser, påpeker Svenaeus

Det var som arbeidsmiljøråd i Canada at hun ble kjent med hvordan canadisk fagbevegelse bruker kollektivavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering.

Det å anvende avtaleverket er også en utprøvd metode for å innføre nye normer på arbeidsplassen. Nulltoleranse mot seksuell trakassering handler om å etablere nye normer, fastslår hun.

Målrettede avtaler

Julie Lødrup ser også et annet viktig poeng ved å få seksuell trakassering inn i de lokale avtalene.

– Vi vet at problemene med seksuell trakassering både i form og omfang varierer mye. Noen steder er det mellom kolleger og ledere. Andre steder som i serveringsbransjen eller i helsevesenet, kan det være kunder og klienter som trakasserer. Ved å bruke de lokale avtalene kan man tilpasse og målrette arbeidet, tror Lødrup.

Hun understreker at det er nødvendig å se nærmere på hvilke konsekvenser det kan få og om det er hensiktsmessig å bruke avtaleverket i arbeidet mot seksuell trakassering. Men LOs 1.-sekretær syns det er all grunn til å studere rapporten og lære av erfaringene fra Canada.

Supplerer lovene

I likhet med i Norge og Sverige har Canada både et godt lovverk og gode tilsyn som skal forhindre trakassering og diskriminering. Men fagbevegelsen mener likevel at det er nødvendig å supplere med kollektive avtaler.

– Canadierne ser behov for en miks med tiltak. Lovverket, kollektivavtalene og skolering, sier hun til Arbetsvärlden.se.

Hun trekker fram at avtalene inneholder en rekke eksempler på hva som skal gjøres dersom det skjer noe. Det handler om hvor raskt saken skal utredes, tidsfrister for oppfølging, at den som håndterer saken skal være upartisk, hvordan offeret skal beskyttes og om skolering.

Det understrekes også at en kollektivavtale ikke påvirker den ansattes rett til å bruke rettsapparatet og at den ikke tilsidesetter arbeidstakerens vern i lovverket.

Det er også viktig å få definert hva som menes med arbeidsplassen. Hun er klar på at det må være en svært bred definisjon, alt som arbeidsgiveren har den minste innflytelse på.

Canadiske eksempler

I rapporten skrevet for tankesmia Arena Idé, har hun sett på avtalene i flere canadiske fagforbund. Det største fagforbundet – Canadian Union of Public Employees (CUPE) har rundt 680 000 medlemmer med en kvinneandel på 60 prosent. Flere av forbundets 2300 avdelinger har inkludert seksuell trakassering i sine lokale avtaler. Forbundet sentralt har laget et omfattende opplegg for hvordan man lokalt skal kunne inkludere vold og trakassering i avtalene. Det gjelder både arbeidstakernes rettigheter, arbeidsgiverens plikter og konkrete eksempler på hva som skal defineres som seksuell trakassering.

Forbundet oppfordrer også til at det i avtaleteksten kommer tydelig fram hvem som kan være utøvere av trakassering. Det betyr at klienter, pasienter, studenter og kunder trekkes fram sammen med arbeidsgiver, arbeidsledere og kolleger.

Lena Svenaeus mener det er viktig at trakassering utført av en tredje part tas på alvor. I CUPE vises det blant annet til trakassering av arbeidstakere på sosiale medier.

Det største fagforbundet i privat sektor, Unifor, har i mange av sine avtaler et krav om at det på arbeidsplassen skal være en skolert Womens Advocate, et kvinneombud. Denne personen skal være rådgiver og støttespiller og er et tilbud til alle ansatte, ikke bare de fagorganiserte.

Vold i hjemmet

Unior har også vært en pådriver for å ivareta de som utsettes for vold av partner eller andre utenfor arbeidsplassen. Det er blant annet avtalefestet at arbeidstakere som har vært utsatt for vold privat kan få et visst antall dager med betalt fri i forbindelse med medisinsk behandling, rettsprosesser eller andre nødvendige aktiviteter som en konsekvens av volden. Dette kommer i tillegg til andre regulerte fridager. I disse avtalene erkjenner også arbeidsgiver at vold som rammer en arbeidstaker kan påvirke hvordan den ansatte utfører sitt arbeid.

Lønnsomt for arbeidsgiver

Og rapporten peker på at også arbeidsgiver kan tjene på at seksuell trakassering blir en del av kollektivavtalen.

– For en arbeidsgiver er gevinsten ved å regulere ulike deler av arbeidet mot seksuell trakassering i en kollektivavtale at kostnadene relatert til trakassering i form av sykefravær, gjennomtrekk av ansatte og dårligere prestasjoner på jobben kan bli mindre. Samtidig som arbeidsmiljøet forbedres i takt med at de ansatte er overbevist om at det råder nulltoleranse mot seksuell trakassering, skriver Lena Svenaeus i rapporten.

p

Hun mener at partene i arbeidslivet har et stort ansvar for at seksuelt trakasserte får saken sin behandlet og at de følges opp på en skikkelig måte.

Med kollektivavtalens hjelp kan offeret komme i forgrunnen, fastslår Svenaeus.

Store forskjeller

I Norge viser SSBs siste Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet, at 4 prosent av alle sysselsatte jevnlig blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på sin arbeidsplass. Tallene fra 2016 forteller derimot om store forskjeller både mellom kjønn, alder og yrker. Blant kvinner mellom 18 og 34 år oppgir 13 prosent at de har vært utsatt for seksuell trakassering. Nesten én av fire kvinner i overnattings- og serveringsyrker svarer det samme. Og blant sykepleiere opplevde 17 prosent uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen, ifølge SSB-tallene.

Trakassering i norsk lovverk

Ifølge likestillingsloven er seksuell trakassering forbudt i Norge. Arbeidsmiljøloven regulerer forholdene på arbeidsplassen.

Dette sier lovverket blant annet:

Arbeidsmiljølovens § 4–3 (3) slår fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, herunder seksuell trakassering. Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver eller verneombudet dersom de blir kjent med at det skjer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (§ 2–3 (2) d).

Arbeidsmiljølovens § 2–4 slår også fast at arbeidstaker har rett til å varsle om «kritikkverdige forhold», og trakassering er dermed omfattet av varslingsretten. Arbeidstakere som varsler i samsvar med loven (varsler forsvarlig), er dessuten omfattet av forbudet mot gjengjeldelse ved varsling, jevnfør § 2–5.

Arbeidsgiver har ifølge likestillingslovens § 25 plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forebygging kan for eksempel dreie seg om å utarbeide retningslinjer eller holdningskampanjer som skal hindre at trakassering skjer. Plikten til å hindre seksuell trakassering innebærer å ta varsler om trakassering på alvor og følge opp saker. Formålet er å hindre at trakasseringen fortsetter.

Arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen vil også være omfattet av kravene til systematisk HMS-arbeid i arbeidsmiljølovens § 3–1 og § 4–1 hvor det stilles krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og sikre ansattes både fysiske og psykiske helse og velferd.

Kilder: Arbeidslivet.no/Fafo-rapporten seksuell trakassering i arbeidslivet.

Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering defineres som regel som uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves krekende og plagsom for den som rammes.

Det er vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering.

Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.

Ikke-verbal trakassering: dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og lignende.

Fysisk trakassering: omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk. Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, epost eller tekst- og/eller bildemeldinger.

Kilder: Arbeidslivet.no/Fafo-rapporten seksuell trakassering i arbeidslivet.

05.03.2020
11:46
05.03.2020 11:49



Mest lest

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.

Colourbox

Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Hanna Skotheim

Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.

Jan Inge Haga

Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.

Jan-Erik Østlie

Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.

Tormod Ytrehus

Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over

Eirik Dahl Viggen

– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.

Ole Palmstrøm

Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.

Colourbox

Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.

Jan-Erik Østlie

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.

Ole Martin Wold

LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.

Ole Palmstrøm

Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?

Hanna Skotheim

Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?

Martin Guttormsen Slørdal

Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen

Lina Winge

– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.

Werner Juvik

Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere

Debatt

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.

Håvard Sæbø

Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox.com

Lang kø for boliglånsrente på 4-tallet

Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland. 

Adjunkt Hilde Monica Jørgensen ved Ytteren skole i Rana forteller hvordan inspeksjonstid og tilsyn med elever spiser opp tid til andre viktige oppgaver for lærere. Jørgensen er også hovedtillitsvalgt for grunnskole i Skolenes landsforbund Nordland. 

Privat

Lærer slår alarm: – Vi er for få voksne i skolen


Flere saker