Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

– Vi har absolutt noe å lære av erfaringene fra Canada hvor arbeidet mot seksuell trakassering er en del av mange tariffavtaler, sier Lødrup etter å ha lest rapporten «Kanadamodellen – kollektivavtal i kampen mot sexuella trakasserier».

p

I Norge er det arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgiver hovedansvaret for å motvirke trakassering på arbeidsplassen, men det legges også opp til et omfattende partssamarbeid. Ved årsskiftet ble likestillings og diskrimineringsloven skjerpet slik at arbeidsgiver plikter å arbeide forebyggende mot kjønnsbasert vold og seksuell trakassering.

– Men jeg tror et slikt arbeid vil få større legitimitet om det også var avtalefestet og en del av partssamarbeidet, sier Lødrup.

Får konsekvenser

Forfatteren av rapporten, Lene Svenaeus, påpeker at en kollektivavtale ikke kan neglisjeres slik vi har sett at diskrimineringsloven blir. Lovbrudd får ofte ingen konsekvenser, påpeker arbeidsrettsjuristen og det tidligere svenske likestillingsombudet, som i mange år har jobbet med arbeidsmiljø og diskriminering i fagbevegelsen.

– Brudd på tariffavtalene får derimot merkbare konsekvenser, påpeker Svenaeus

Det var som arbeidsmiljøråd i Canada at hun ble kjent med hvordan canadisk fagbevegelse bruker kollektivavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering.

Det å anvende avtaleverket er også en utprøvd metode for å innføre nye normer på arbeidsplassen. Nulltoleranse mot seksuell trakassering handler om å etablere nye normer, fastslår hun.

Målrettede avtaler

Julie Lødrup ser også et annet viktig poeng ved å få seksuell trakassering inn i de lokale avtalene.

– Vi vet at problemene med seksuell trakassering både i form og omfang varierer mye. Noen steder er det mellom kolleger og ledere. Andre steder som i serveringsbransjen eller i helsevesenet, kan det være kunder og klienter som trakasserer. Ved å bruke de lokale avtalene kan man tilpasse og målrette arbeidet, tror Lødrup.

Hun understreker at det er nødvendig å se nærmere på hvilke konsekvenser det kan få og om det er hensiktsmessig å bruke avtaleverket i arbeidet mot seksuell trakassering. Men LOs 1.-sekretær syns det er all grunn til å studere rapporten og lære av erfaringene fra Canada.

Supplerer lovene

I likhet med i Norge og Sverige har Canada både et godt lovverk og gode tilsyn som skal forhindre trakassering og diskriminering. Men fagbevegelsen mener likevel at det er nødvendig å supplere med kollektive avtaler.

– Canadierne ser behov for en miks med tiltak. Lovverket, kollektivavtalene og skolering, sier hun til Arbetsvärlden.se.

Hun trekker fram at avtalene inneholder en rekke eksempler på hva som skal gjøres dersom det skjer noe. Det handler om hvor raskt saken skal utredes, tidsfrister for oppfølging, at den som håndterer saken skal være upartisk, hvordan offeret skal beskyttes og om skolering.

Det understrekes også at en kollektivavtale ikke påvirker den ansattes rett til å bruke rettsapparatet og at den ikke tilsidesetter arbeidstakerens vern i lovverket.

Det er også viktig å få definert hva som menes med arbeidsplassen. Hun er klar på at det må være en svært bred definisjon, alt som arbeidsgiveren har den minste innflytelse på.

Canadiske eksempler

I rapporten skrevet for tankesmia Arena Idé, har hun sett på avtalene i flere canadiske fagforbund. Det største fagforbundet – Canadian Union of Public Employees (CUPE) har rundt 680 000 medlemmer med en kvinneandel på 60 prosent. Flere av forbundets 2300 avdelinger har inkludert seksuell trakassering i sine lokale avtaler. Forbundet sentralt har laget et omfattende opplegg for hvordan man lokalt skal kunne inkludere vold og trakassering i avtalene. Det gjelder både arbeidstakernes rettigheter, arbeidsgiverens plikter og konkrete eksempler på hva som skal defineres som seksuell trakassering.

Forbundet oppfordrer også til at det i avtaleteksten kommer tydelig fram hvem som kan være utøvere av trakassering. Det betyr at klienter, pasienter, studenter og kunder trekkes fram sammen med arbeidsgiver, arbeidsledere og kolleger.

Lena Svenaeus mener det er viktig at trakassering utført av en tredje part tas på alvor. I CUPE vises det blant annet til trakassering av arbeidstakere på sosiale medier.

Det største fagforbundet i privat sektor, Unifor, har i mange av sine avtaler et krav om at det på arbeidsplassen skal være en skolert Womens Advocate, et kvinneombud. Denne personen skal være rådgiver og støttespiller og er et tilbud til alle ansatte, ikke bare de fagorganiserte.

Vold i hjemmet

Unior har også vært en pådriver for å ivareta de som utsettes for vold av partner eller andre utenfor arbeidsplassen. Det er blant annet avtalefestet at arbeidstakere som har vært utsatt for vold privat kan få et visst antall dager med betalt fri i forbindelse med medisinsk behandling, rettsprosesser eller andre nødvendige aktiviteter som en konsekvens av volden. Dette kommer i tillegg til andre regulerte fridager. I disse avtalene erkjenner også arbeidsgiver at vold som rammer en arbeidstaker kan påvirke hvordan den ansatte utfører sitt arbeid.

Lønnsomt for arbeidsgiver

Og rapporten peker på at også arbeidsgiver kan tjene på at seksuell trakassering blir en del av kollektivavtalen.

– For en arbeidsgiver er gevinsten ved å regulere ulike deler av arbeidet mot seksuell trakassering i en kollektivavtale at kostnadene relatert til trakassering i form av sykefravær, gjennomtrekk av ansatte og dårligere prestasjoner på jobben kan bli mindre. Samtidig som arbeidsmiljøet forbedres i takt med at de ansatte er overbevist om at det råder nulltoleranse mot seksuell trakassering, skriver Lena Svenaeus i rapporten.

p

Hun mener at partene i arbeidslivet har et stort ansvar for at seksuelt trakasserte får saken sin behandlet og at de følges opp på en skikkelig måte.

Med kollektivavtalens hjelp kan offeret komme i forgrunnen, fastslår Svenaeus.

Store forskjeller

I Norge viser SSBs siste Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet, at 4 prosent av alle sysselsatte jevnlig blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på sin arbeidsplass. Tallene fra 2016 forteller derimot om store forskjeller både mellom kjønn, alder og yrker. Blant kvinner mellom 18 og 34 år oppgir 13 prosent at de har vært utsatt for seksuell trakassering. Nesten én av fire kvinner i overnattings- og serveringsyrker svarer det samme. Og blant sykepleiere opplevde 17 prosent uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen, ifølge SSB-tallene.