JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
POSITIV: Den canadiske modellen med å bruke tariffavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering er interessant, mener LOs 1. sekretær Julie Lødrup.

POSITIV: Den canadiske modellen med å bruke tariffavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering er interessant, mener LOs 1. sekretær Julie Lødrup.

Jan-Erik Østlie

Seksuell trakassering i tariffavtalene:

Seksuell trakassering må inn i tariffavtalene, konkluderer ny svensk rapport. LOs 1.-sekretær Julie Lødrup syns tanken er spennende

Julie Lødrup er positiv til at arbeid mot seksuell trakassering inn i tariffavtalene også blir vurdert i Norge.


05.03.2020
11:46
05.03.2020 11:49

sym@lomedia.no

– Vi har absolutt noe å lære av erfaringene fra Canada hvor arbeidet mot seksuell trakassering er en del av mange tariffavtaler, sier Lødrup etter å ha lest rapporten «Kanadamodellen – kollektivavtal i kampen mot sexuella trakasserier».

p

I Norge er det arbeidsmiljøloven som gir arbeidsgiver hovedansvaret for å motvirke trakassering på arbeidsplassen, men det legges også opp til et omfattende partssamarbeid. Ved årsskiftet ble likestillings og diskrimineringsloven skjerpet slik at arbeidsgiver plikter å arbeide forebyggende mot kjønnsbasert vold og seksuell trakassering.

– Men jeg tror et slikt arbeid vil få større legitimitet om det også var avtalefestet og en del av partssamarbeidet, sier Lødrup.

Får konsekvenser

Forfatteren av rapporten, Lene Svenaeus, påpeker at en kollektivavtale ikke kan neglisjeres slik vi har sett at diskrimineringsloven blir. Lovbrudd får ofte ingen konsekvenser, påpeker arbeidsrettsjuristen og det tidligere svenske likestillingsombudet, som i mange år har jobbet med arbeidsmiljø og diskriminering i fagbevegelsen.

– Brudd på tariffavtalene får derimot merkbare konsekvenser, påpeker Svenaeus

Det var som arbeidsmiljøråd i Canada at hun ble kjent med hvordan canadisk fagbevegelse bruker kollektivavtalene i arbeidet mot seksuell trakassering.

Det å anvende avtaleverket er også en utprøvd metode for å innføre nye normer på arbeidsplassen. Nulltoleranse mot seksuell trakassering handler om å etablere nye normer, fastslår hun.

Målrettede avtaler

Julie Lødrup ser også et annet viktig poeng ved å få seksuell trakassering inn i de lokale avtalene.

– Vi vet at problemene med seksuell trakassering både i form og omfang varierer mye. Noen steder er det mellom kolleger og ledere. Andre steder som i serveringsbransjen eller i helsevesenet, kan det være kunder og klienter som trakasserer. Ved å bruke de lokale avtalene kan man tilpasse og målrette arbeidet, tror Lødrup.

Hun understreker at det er nødvendig å se nærmere på hvilke konsekvenser det kan få og om det er hensiktsmessig å bruke avtaleverket i arbeidet mot seksuell trakassering. Men LOs 1.-sekretær syns det er all grunn til å studere rapporten og lære av erfaringene fra Canada.

Supplerer lovene

I likhet med i Norge og Sverige har Canada både et godt lovverk og gode tilsyn som skal forhindre trakassering og diskriminering. Men fagbevegelsen mener likevel at det er nødvendig å supplere med kollektive avtaler.

– Canadierne ser behov for en miks med tiltak. Lovverket, kollektivavtalene og skolering, sier hun til Arbetsvärlden.se.

Hun trekker fram at avtalene inneholder en rekke eksempler på hva som skal gjøres dersom det skjer noe. Det handler om hvor raskt saken skal utredes, tidsfrister for oppfølging, at den som håndterer saken skal være upartisk, hvordan offeret skal beskyttes og om skolering.

Det understrekes også at en kollektivavtale ikke påvirker den ansattes rett til å bruke rettsapparatet og at den ikke tilsidesetter arbeidstakerens vern i lovverket.

Det er også viktig å få definert hva som menes med arbeidsplassen. Hun er klar på at det må være en svært bred definisjon, alt som arbeidsgiveren har den minste innflytelse på.

Canadiske eksempler

I rapporten skrevet for tankesmia Arena Idé, har hun sett på avtalene i flere canadiske fagforbund. Det største fagforbundet – Canadian Union of Public Employees (CUPE) har rundt 680 000 medlemmer med en kvinneandel på 60 prosent. Flere av forbundets 2300 avdelinger har inkludert seksuell trakassering i sine lokale avtaler. Forbundet sentralt har laget et omfattende opplegg for hvordan man lokalt skal kunne inkludere vold og trakassering i avtalene. Det gjelder både arbeidstakernes rettigheter, arbeidsgiverens plikter og konkrete eksempler på hva som skal defineres som seksuell trakassering.

Forbundet oppfordrer også til at det i avtaleteksten kommer tydelig fram hvem som kan være utøvere av trakassering. Det betyr at klienter, pasienter, studenter og kunder trekkes fram sammen med arbeidsgiver, arbeidsledere og kolleger.

Lena Svenaeus mener det er viktig at trakassering utført av en tredje part tas på alvor. I CUPE vises det blant annet til trakassering av arbeidstakere på sosiale medier.

Det største fagforbundet i privat sektor, Unifor, har i mange av sine avtaler et krav om at det på arbeidsplassen skal være en skolert Womens Advocate, et kvinneombud. Denne personen skal være rådgiver og støttespiller og er et tilbud til alle ansatte, ikke bare de fagorganiserte.

Vold i hjemmet

Unior har også vært en pådriver for å ivareta de som utsettes for vold av partner eller andre utenfor arbeidsplassen. Det er blant annet avtalefestet at arbeidstakere som har vært utsatt for vold privat kan få et visst antall dager med betalt fri i forbindelse med medisinsk behandling, rettsprosesser eller andre nødvendige aktiviteter som en konsekvens av volden. Dette kommer i tillegg til andre regulerte fridager. I disse avtalene erkjenner også arbeidsgiver at vold som rammer en arbeidstaker kan påvirke hvordan den ansatte utfører sitt arbeid.

Lønnsomt for arbeidsgiver

Og rapporten peker på at også arbeidsgiver kan tjene på at seksuell trakassering blir en del av kollektivavtalen.

– For en arbeidsgiver er gevinsten ved å regulere ulike deler av arbeidet mot seksuell trakassering i en kollektivavtale at kostnadene relatert til trakassering i form av sykefravær, gjennomtrekk av ansatte og dårligere prestasjoner på jobben kan bli mindre. Samtidig som arbeidsmiljøet forbedres i takt med at de ansatte er overbevist om at det råder nulltoleranse mot seksuell trakassering, skriver Lena Svenaeus i rapporten.

p

Hun mener at partene i arbeidslivet har et stort ansvar for at seksuelt trakasserte får saken sin behandlet og at de følges opp på en skikkelig måte.

Med kollektivavtalens hjelp kan offeret komme i forgrunnen, fastslår Svenaeus.

Store forskjeller

I Norge viser SSBs siste Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljøet, at 4 prosent av alle sysselsatte jevnlig blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på sin arbeidsplass. Tallene fra 2016 forteller derimot om store forskjeller både mellom kjønn, alder og yrker. Blant kvinner mellom 18 og 34 år oppgir 13 prosent at de har vært utsatt for seksuell trakassering. Nesten én av fire kvinner i overnattings- og serveringsyrker svarer det samme. Og blant sykepleiere opplevde 17 prosent uønsket seksuell oppmerksomhet på arbeidsplassen, ifølge SSB-tallene.

Trakassering i norsk lovverk

Ifølge likestillingsloven er seksuell trakassering forbudt i Norge. Arbeidsmiljøloven regulerer forholdene på arbeidsplassen.

Dette sier lovverket blant annet:

Arbeidsmiljølovens § 4–3 (3) slår fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden, herunder seksuell trakassering. Arbeidstakere har plikt til å varsle arbeidsgiver eller verneombudet dersom de blir kjent med at det skjer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen (§ 2–3 (2) d).

Arbeidsmiljølovens § 2–4 slår også fast at arbeidstaker har rett til å varsle om «kritikkverdige forhold», og trakassering er dermed omfattet av varslingsretten. Arbeidstakere som varsler i samsvar med loven (varsler forsvarlig), er dessuten omfattet av forbudet mot gjengjeldelse ved varsling, jevnfør § 2–5.

Arbeidsgiver har ifølge likestillingslovens § 25 plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering på arbeidsplassen. Forebygging kan for eksempel dreie seg om å utarbeide retningslinjer eller holdningskampanjer som skal hindre at trakassering skjer. Plikten til å hindre seksuell trakassering innebærer å ta varsler om trakassering på alvor og følge opp saker. Formålet er å hindre at trakasseringen fortsetter.

Arbeidsgivers plikt til å forebygge seksuell trakassering på arbeidsplassen vil også være omfattet av kravene til systematisk HMS-arbeid i arbeidsmiljølovens § 3–1 og § 4–1 hvor det stilles krav om at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig og sikre ansattes både fysiske og psykiske helse og velferd.

Kilder: Arbeidslivet.no/Fafo-rapporten seksuell trakassering i arbeidslivet.

Hva er seksuell trakassering?

Seksuell trakassering defineres som regel som uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves krekende og plagsom for den som rammes.

Det er vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering.

Verbal trakassering: kan skje via for eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.

Ikke-verbal trakassering: dreier seg for eksempel om nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og lignende.

Fysisk trakassering: omfatter alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk. Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, epost eller tekst- og/eller bildemeldinger.

Kilder: Arbeidslivet.no/Fafo-rapporten seksuell trakassering i arbeidslivet.

05.03.2020
11:46
05.03.2020 11:49



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.

Jørn Eggum i Fellesforbundet (til venstre) og Knut Sunde i Norsk Industri (til høyre) møttes hos riksmekler Mats Ruland for å planlegge veien videre i frontfagsforhandlingene.

Jan-Erik Østlie

Brudd i lønnsoppgjøret: Kan bli storstreik etter påske

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist: Gikk tilbake i full turnus

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Brian Cliff Olguin

Passasjeren skrek til Rebecca at han skulle voldta og drepe henne

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

Leif Martin Kirknes

Telenor-tillitsvalgte har fått nok: – Det er galskap

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.

Det var ikke mye varme igjen i Olsens hender etter å ha strevd seg igjennom snøen i Arendal.

Sissel M. Rasmussen

Kim Alexander må velge mellom å fryse på jobb eller søle til private klær

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler


Flere saker