ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

Mannen krevde ekstra penger, ble avvist og gikk ut fra Nav-kontoret:

– Etter fem minutter kom han tilbake med slegga i armene, forteller vekter Dimosthenis Vlahos. På overarmen har han tydelige arr etter knivstikking. Skader han har fått i løpet av de 11 årene han har jobbet på Nav Gamle Oslo med å beskytte de ansatte.

På Tøyen i Oslo ligger Norges største Nav-kontor. Hit kommer folk som ikke har jobb, som mangler bolig eller som vil ha økonomisk nødhjelp blant annet. Hvert år er det registrert rundt 90.000 besøk på Nav Gamle Oslo.

p

Kom sint og høylytt tilbake

I slutten av mars kom en mann på kontoret og fikk utdelt et kontantkort. Kortet kan brukes til å kjøpe mat for brukere som får økonomisk sosialhjelp. Etter mannen fikk det kortet han hadde krav på, ville han ha ett til. Mannen ble sint og snakket høyt da han ble avvist, men forsvant ut døra. Da han kom tilbake ble han stoppet før han rakk å komme inn til de ansatte:

– Jeg møtte ham i inngangsdøra og spurte han hva han hadde med seg. Da begynte han å snakke mye. Jeg fortalte ham at om han ikke forlot området, ville jeg ringe politiet, sier vekteren til Fagbladet. Mannen med slegga kom seg ikke inn på kontoret. Vekteren fikk roet ned situasjonen og mannen gav fra seg slegga og gikk rolig fra stedet, uten at noen ble skadet.

Saken fortsetter under bildet.

En mann som krevde mer penger møtte opp med denne slegga på Nav Gamle Oslo i mars.

Øystein Windstad

Økning i vold og trusler

Arbeidssituasjonen til de som jobber på Nav-kontorene kan tidvis være tøff. De siste årene har tallet på vold og trusler mot Nav-ansatte gått ned. I 2017 ble det registrert 2169 tilfeller av vold eller trusler. I 2018 var tallet 2339, en økning på 8 prosent:

– Vi ser en utvikling med økning i vold og trusler generelt i samfunnet – eksempelvis i skolen og helsevesenet. Hos Nav har det blitt jobbet mye med å redusere risikoen. Tallene på hendelser i NAV har gått ned over lang tid fordi en har redusert hendelsene. Nå ser vi imidlertid at det blir flere registrerte hendelser, sier Ole Andre Bråten. Han er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og har bakgrunn fra politiet og forsvaret.

Saken fortsetter under bildet.

TRYGT: Ole Andre Bråten har forsket på vold og fulgt Nav tett de siste årene. Han mener Nav er et trygt arbeidssted, fordi det blir jobbet mye med sikkerhet.

Privat

Flere som kan være voldelige møter opp på Nav

Bråten holdt nylig foredrag for Fagforbundets Nav-ansatte og er aktuell med boken «Håndbok i konflikthåndtering i helse- og sosialsektoren: forebygging av trakassering, trusler og vold». Som høyskolelektor på Politihøgskolen har han forsket på hvilke grupper og personer som kan være voldelige i møte med offentlig ansatte. Han sier det blir en forandring i hvem som møter på Nav-kontorene:

– Tidligere var Nav-kontorene åpne hele dagen, og det var stor spredning i hvem som møtte opp på Nav-kontorene. Nå møter nok de ansatte en mer sårbar brukergruppe. Det er en naturlig konsekvens av digitaliseringen, som er en helt nødvendig omlegging. Sikkerhet må imidlertid fokuseres på i samme grad, sier Bråten. Den digitale omleggingen av Nav har gjort at en i dag lett eksempelvis kan søke om foreldrepermisjon hjemme fra, mens en før måtte møte opp på kontorene med papirsøknad. Bråten trekker frem at de som ikke er digitalt sterke som oftere enn før vil møte opp på kontorene.

p

– Svært høy sikkerhet på Nav

I 2012 skøyt en mann med pistol i taket og tok Nav-ansatte som gissel på Nav Gamle Oslo. Året etter ble en Fagforbundet-tillitsvalgt som jobbet på Nav Grorud drept på jobben. Bråten som har erfaring fra både politiet og internasjonale oppdrag fra Forsvaret, bistod Nav som rådgiver etter de to svært alvorlige voldshendelsene.

– Hvor trygt er det å jobbe på Nav?

– Nav er den organisasjonen i helse- og sosialsektoren som har mest fokus på sikkerhet. Sikkerheten på Nav-kontorene i Norge er høy. Det har blitt jobbet godt fra toppledelsen og helt ned i organisasjonen. Sikkerheten i Nav er generelt veldig høy, sier Bråten.

Flere trusler på telefon og nett

Tallene over vold og trusler mot Nav-ansatte blir det tatt med alt fra trusler på telefon, sosiale medier og nett, til trusler ansikt til ansikt på kontor og fysiske angrep. Rundt 40 prosent av truslene i 2018 skjedde over telefon. 42 prosent av hendelsene skjedde i mottak eller samtalerom. Tendensen er at det har blitt mindre trusler og angrep ansikt til ansikt de to siste årene, men mere på telefon og på nett. Bråten mener at fordi det vil bli forandring i hvem som møter opp på Nav-kontorene, må det satses videre på kursing av de ansatte:

– Digitaliseringen forskyver målgruppa og vil føre til at de ansatte vil trenge mer kompetanse i å møte de sårbare gruppene. I tillegg trenger vi økt fokus på sikkerhet utenfor kontoret – da vi kan se for oss at ansatte i større grad også vil arbeide hjemme hos brukerne. I tillegg kommer trakassering og trusler via digitale flater, som var fokus på workshopen jeg ledet med Fagforbundets Nav-ansatte fra hele landet, sier Bråten.

p

– Trener systematisk

Nina Larsen er enhetsleder på Nav Gamle Oslo. Hun forteller at de jobber aktivt med å drille de ansatte på sikkerhet:

– Nav Gamle Oslo har et høyt fokus på sikkerhet. Det er nulltoleranse for vold og trusler. Interne prosedyrer og øvelser er nødvendige tiltak som vi systematisk trener på.

– Det kom en mann som var sint med slegge på Nav Gamle Oslo. Hva tenker du om at slike ting skjer?

– Hendelsen det vises til er en innbygger vi kjenner godt. Vi har god interndialog om utfordrende innbyggere og i slike tilfeller gjør vi individuelle tilpasninger, slik at sitasjoner som dette blir så udramatisk som mulig for andre i publikumsmottaket og ansatte.

– Hva tenker du om at på landsbasis har det blitt registrert flere tilfeller av vold og trusler mot Nav-ansatte i 2018, sammenlignet med 2017?

– Årsaken til at det har blitt registrert flere tilfeller av vold og trusler kan være på grunn av at vi i NAV har blitt bedre til å registrere hendelsene. Det kan også skyldes at psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har bygd ned døgnplasser og at kommunen i større grad har tatt over ansvaret for tjenestene brukerne er i behov av, sier Larsen.