Tri Willy Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

– Det er en skandale at de ikke har nevnt en så viktig yrkesgruppe i en krig, mente sjøfolkene Erina Bryn Kjær og Steinar Gundersen, som tilhører gruppa som kan bli de nye krigsseilerne.

Kritikken mot regjeringen gikk blant annet ut på at sjøfolk ikke vet noe om sin egen arbeidsplikt, risikotillegg, beskyttelse, rettigheter og forpliktelser i en krig.

Dette til tross for at sjøfolkene spilte en avgjørende rolle for at de allierte vant krigen under 2. verdenskrig, da 3700 sjøfolk døde i tjeneste for handelsflåten.

Nå har regjeringen lagt fram et nytt forslag for en ny sivilbeskyttelseslov. Den skal bestemme sivile arbeidsfolks innsats i krig og kriser. Hensikten er å gi staten de fullmaktene som kan bli nødvendige i en krisesituasjon.

Etter de sterke innvendingene, har yrkesgruppen fått en betydelig plass i det nye forslaget.

Måtte påpeke utfordringene

– Heldigvis er regjeringen blitt oppmerksomme på erfaringene fra andre verdenskrig i det nye forslaget. Krigsseilernes innsats er fremhevet i proposisjonen, noe som er bra og på sin plass, sier Kurt Inge Angell, leder av Sjømannsforbundet.

– Det er gledelig at sjøfolk nå anses som en viktig yrkesgruppe ved mobilisering

I det nye forslaget står det blant annet at: «Departementet har særlig merket seg høringsinnspillet fra Norsk Sjømannsforbund, som mener at høringsnotatet manglet beskrivelser av erfaringene fra andre verdenskrig».

– Vi har synliggjort utfordringene – med støtte fra Sjøfartsdirektoratet og andre aktører. I høringsnotatet var verken skipsarbeidsloven eller skipssikkerhetsloven nevnt. Etter at vi påpekte det har heldigvis sjøfartslovgivningen fått omtale i proposisjonen, sier Angell.

Stridende eller ikke?

Et av svarene Sjømannsforbundet har etterlyst, er om sivile arbeidsfolk som bidrar i en krig og som kan bli utsatt for angrep slik som krigsseilere, er stridende eller ikke.

Dette har blitt behandlet, men proporsjonen mangler fortsatt mye, mener Angell.

– Kan sjøfolk bli pålagt arbeidsplikt for å frakte forsvarsmateriell? Vi mener det vil stride mot folkeretten, sier Angell.

Må ta større ansvar

Når staten gir seg selv fullmakter til noe så vidtgående, så innebærer det også et svært stort ansvar for staten.

Oppfølging av pårørende og de berørte både underveis, og i etterkant tas altfor lett på. Her må staten ta ansvar på en helt annen måte, mener Angell.

– Det er positivt at departementet behandler utfordringen med sivile som stridende, men jeg registrerer at de ikke problematiserer det vi tok opp med sivile som legitime mål. Dette er både et etisk viktig og vanskelig spørsmål. Sivilt ansatte på lufthavner nevnes som problematisk fordi det kan oppstå «farlige situasjoner», men hva med skip som transporterer forsvarsmateriell, hvorfor er ikke det like problematisk, spør Angell.

I tillegg er det mange pårørende som også rammes av en arbeidsplikt. En drøfting av dette er helt fraværende, påpeker Angell.

Mange reaksjoner

Det kom inn over 270 høringsinnspill til det første notatet.

Notatet ble blant annet kritisert for at det er for vide fullmakter om arbeidsplikt. Mange høringsinstanser, deriblant Sjømannsforbundet og LO, kritiserte at regjeringen i seks måneder av gangen kunne fastsette forskrifter som setter til side lover uten å konsultere Stortinget (kun en informasjonsplikt).

Regjeringen har likevel ikke endret særlig på sitt opprinnelige forslag. De vil ha mer kontroll over sivil arbeidskraft i krig

I proporsjonen står det: «Norsk Sjømannsforbund synes det er betenkelig at regjeringen får så vide fullmakter uten at det legges opp til en parlamentarisk kontroll. Forbundet har skissert et større arbeid med partene i arbeidslivet, og mener at dette arbeidet vil kunne være et viktig avhjelpende tiltak dersom det igangsettes.»

LO er kritisk til statens kontroll over sivil arbeidskraft. De skrev i sitt høringssvar: «Regjeringens forslag går for langt og kan i ytterste konsekvens fravike alle lover og forskrifter som regulerer arbeidslivet. I tillegg kan i prinsippet alle tariffavtaler settes ut av spill og retten til arbeidskamp forbys».

LO er foreløpig avventende med å kommentere det siste forslaget, men vil komme med en uttalelse når de har fått lest proposisjonen nøyere, sier de til FriFagbevegelse.

Kan forkaste tariffavtaler

Sjømannsforbundet mener at i det nye forslaget viser departementet forståelse for arbeidstakersiden, og innsnevrer og presiserer adgangen til å sette til side tariffavtaler.

Men er misfornøyd med departementet går videre med prinsippet om at regjeringen kan sette tariffavtaler til side i krig.

Statsminister Jonas Gahr Støre påpeker at sivilbeskyttelsesloven gjelder for de mest alvorlige situasjonene vi kan komme i der Norge er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

– Vi må være forberedt på de verst tenkelige situasjoner der friheten vår er truet. I slike situasjoner vil forsvar av landet være vårt viktigste mål, og alle tilgjengelige ressurser i samfunnet må mobiliseres, sier Støre om arbeidsplikten.

Avhengig av arbeidsfolk

Lovforslaget er et verktøy for å mobilisere Norges felles ressurser til der det er størst behov. Det handler for eksempel om å sikre transport av varer, materialer og mennesker, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Forsvaret av landet, både med norske militære styrker og allierte styrker som kommer oss til unnsetning, er avhengige av at den sivile delen av totalforsvaret fungerer. Derfor er dette forslaget også viktig for Forsvaret, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.