Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Det er intens dragkamp på Stortinget om hvordan man skal få til elektrifisering av norsk sokkel.

Høyre og Venstre har stilt forslag om at oljeselskapene selv må skaffe til veie kraft som skal brukes til å elektrifisere oljeproduksjonen.

Arbeiderpartiet er mot.

– Å kreve at oljeselskapene må stille erstatningskraft for nye investeringer på sokkelen, er det samme som å gi de indirekte adgang til oljefondet.

Det hevder energiminister Terje Aasland (Ap) overfor FriFagbevegelse. Han er glad for at Høyre og Venstre ikke får gjennomslag for å sende regningen for videre elektrifisering av sokkelen til oljeselskapene.

– Det vil være det samme som en indirekte tapping av oljefondet. Må olje- og gassindustrien investere stort i ny kraftutbygging, er det staten gjennom fellesskapet og skattesystemet som dekker de fleste av kostnadene til olje- og gasselskapene. Det mener jeg er en dårlig idé, legger han til.

Med løsningen som Høyre og Venstre har skissert, mener han det blir skattesystemet som dekker opp for det.

– Jeg synes ikke vi skal gjøre det med bind for øynene, poengterer han.

– Vil gi eksklusivitet

Terje Aasland mener målet må være å lykkes med å kutte utslipp på sokkelen uten at kraftbalansen på land svekkes.

– Vi vil finne ut hvordan vi skal gjøre dette i dialog med bransjen. SV og Høyre må passe på at de ikke ender med å gi petroleumsselskapene en så stor fordel at de får en slags eksklusivitet på sokkelen som andre selskaper ikke kan konkurrere med, sier Terje Aasland.

– Det er ikke et bra forslag. Hvis olje- og gasselskapene ikke kutter utslippene sine vil det koste mye for dem. Lars Haltbrekken ønsker kanskje at næringen må legges ned tidligere og fase ut mer marginale prosjekter, mener energiministeren.

– Det er en ærlig sak at SV har det som utgangspunkt. Men det ønsker ikke jeg. Jeg ønsker at olje- og gassindustrien har trygge, gode og fremtidsrettede rammebetingelser og kan videreutvikle seg. Og dempe produksjonsfallet, legger han til.

Stor spenning

SV stiller seg nemlig positive til forslaget fra Venstre og Høyre. Som kjent har Ap/Sp/SV rent flertall i Stortinget. Uten støtte fra SV, må Arbeiderpartiet da finne flertall sammen med andre.

Forslaget fikk ikke flertall i komiteen. De to regjeringspartiene Ap og Sp, sammen med Frp, Rødt og KrF sørget for at forslaget ikke blir vedtatt. Men av vidt forskjellige årsaker.

Lars Haltbrekken, SVs energipolitiske talsperson, har likevel ikke gitt opp kampen. Han mener det fortsatt er mulig å få flertall for forslaget, som han også er saksordfører for.

– Saken er ikke avgjort, sier Lars Haltbrekken til FriFagbevegelse.

Rødt er urokkelige. De kommer til å stemme det samme i salen på onsdag. Men han mener det kan være muligheter for en bevegelse hos de partiene som i utgangspunktet ikke støtter forslaget.

– Vi jobber fram mot behandlingen i salen, sier Lars Haltbrekken.

– Får det noe konsekvenser for forhandlingene om revidert budsjett?

– Vi jobber der også. Vi bruker de mulighetene vi har for å få på plass en forpliktende satsing på havvind for å elektrifisere sokkelen. Der har ikke regjeringen levert bra nok. Energipartnerskapet støtter vi. Men det har ikke gitt konkrete resultater ennå. Regjeringen har ingen god plan for havvind, mener Lars Haltbrekken.

Fortsette å kutte

Aasland er klar på at regjeringen skal sørge for å kutte utslipp på norsk sokkel, og samtidig sørge for at norsk sokkel skal produsere mer fornybar energi enn det den norske olje- og gassindustrien kommer til å bruke.

– Samtidig skal vi understøtte kraftsystemet vi har på land. Men vi må samtidig kutte utslipp. Da må vi finne, gjennom denne gode dialog med bransjen, løsninger på det. Jeg er helt overbevist om at vi skal klare det. Jeg har veldig mange tanker om det. Og ønsker å være konkret om det med denne næringen, sier Terje Aasland.

KonKraft har blant annet foreslått å bruke deler av CO₂-avgiften til dette.

– Det er absolutt et interessant forslag, som vi kommer til å snakke mer om i den dialogen som regjeringen har invitert til, sier han.

– Når vi skal løse de store oppgavene i samfunnet, ser jeg nødvendigheten av at partene snakker sammen og finner gode løsninger. Oljebransjen må bidra, men på en måte som gjør at de ikke får automatisk adgang til oljefondet, sier Aasland.

– Vi skal bidra til at vi utvikler ikke minst havvind i et tempo og et omfang som ikke bare bidrar til elektrifisering av gassindustrien, men også øker mulighetene på land.

Kraftunderskudd

I sitt forslag viser Høyre og Venstre til at Norge styrer mot et kraftunderskudd. Mange næringer vil ha et økende kraftbehov de neste årene. Dette gjelder også petroleumsnæringen. Samtidig må utslippene fra sokkelen kraftig ned. Det kan bare skje gjennom elektrifisering eller karbonfangst- og lagring, mener de to borgerlige partiene.

Løsningen de foreslår er altså at petroleumsnæringen selv må ta større ansvar for eget kraftbehov.

– Det gjorde de før elektrifiseringen av petroleumsnæringen startet med kraft fra land. Dette ansvaret blir spesielt viktig å ivareta jo mer kraftbalansen nasjonalt svekkes, mener de to opposisjonspartiene.

Et flertall i komiteen viser i innstillingen til at regjeringen ikke har lagt fram en plan for Stortinget for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal kunne reduseres med 50 prosent innen 2030.

Aasland avviser dette.

– Det er ikke sant. Vi har kickstartet havvindsatsingen. Vi har sagt vi skal være i gang fra 2030–31. Vi har endret rammebetingelsene for vindkraft på land. Kommuner som setter av areal vil få mer av verdiskapningen og makt i konsesjonsprosessen slik at de ikke har noe å frykte. Rammebetingelsene for vannkraften er avklart. Det er store muligheter for å oppgradere effektkapasiteten. Vi har gjort flere grep som kan bidra til å utnytte solkraftpotensialet. Så den påstanden faller på sin egen urimelighet, mener Terje Aasland.