Hennika Lillo-Stenberg

Dagsavisen

I budsjettforliket med SV ble regjeringspartiene enig om å stramme inn skattehull som har åpnet opp for at rike nordmenn har kunnet ta med seg formuer til utlandet. Økonomiprofessor Kalle Moene er ikke overbevist om at grepene vil hindre at mangemillionærer kan unngå skatten.

– For å svare på «hvor godt» endringene vil virke, må vi være enige om hva som er problemet, sier han.

Problemet kan være bruddet på prinsippet om at inntekter som er tjent opp i Norge skal skattlegges i Norge, mener Moene.

– Regelendringene kan bidra til at prinsippet i sterkere grad blir håndhevet. Men siste ord er kanskje ikke sagt. De som går inn for det, kan finne nye smutthull. Dessuten får ikke regelendringen tilbakevirkende kraft, sier han.

Slipper unna utbytteskatt

Siden 2006 har norske mangemillionærer kunnet slippe utbytteskatt fra aksjesalg om de flyttet til utlandet, og ble boende der i fem år.

Dette kalles fritaksmetoden. Denne innebærer at investorer slipper å betale skatt hver gang de selger aksjer med gevinst. I stedet kan de beholde aksjegevinsten og bruke hele beløpet på nye investeringer.

Fram til de tar ut utbytte, slipper de å betale skatt. Det var denne skatten de kunne flytte fra, om de ble boende i utlandet i fem år. Tidligere har investorer også kunnet overføre aksjer til nær familie i utlandet, dette vil nå utløse skatt.

Tidligere ble skatten kun utløst hvis gevinsten ble overført til ektefeller. Disse endringene tredde i kraft allerede 29. november i år.

Denne innstrammingen fikk blant annet støtte av kommentator i Dagens Næringsliv, Anne Rokkan.

«Fritaksmodellen gjorde det enkelt å stikke fra skatteregningen. Nå har regjeringen ansatt dørvakt», skrev hun i en kommentar.

Endrer livet for lønnsmottakere

– Milliardær og investor Jens Rugseth beskrev det nylig til DN som økonomisk krevende å betale alle skatter han er pålagt, og at de enten må selge aksjer, ta opp lån eller ta ut utbytte fra selskapene for å kunne dekke skatten. Det mener han vil sette bedrifter i en farlig situasjon. Deler du denne oppfatningen?

– Nei. Det er en underliggende premiss blant enkelte rike skattytere, at skatteendringer skal bidra til at de skal kunne leve som før. Skattene skal i alle fall ikke berøre deres formue. Dersom ikke de løpende inntektene er høye nok til å dekke skatter på formue og utbytte, er det noe galt med reglene – hevder noen.

– Lønnsmottakere derimot vet godt at skattene endrer leveforholdene deres. En lønnsmottaker som for eksempel får høy restskatt, må kanskje selge bilen for å betale skatten. Han appellerer sjelden til at reglene må endres av den grunn, sier Moene.

Reaksjon: At Røkke flytter til Sveits overrasker verken Kristin Clemet eller milliardæren Hilde

Utreder exit-skatt

I tillegg til at regjeringen fjerner femårsregelen, og strammer inn for overføring av aksjer til nær familie, vil de utrede en såkalt exit-skatt.

– En såkalt exit-skatt vil være viktig å få på plass så raskt som mulig. Femårsregelen vil jo hindre at folk kan flytte hjem etter fem år og slippe skatten de skulle betalt, sa leder av Oslo Arbeiderparti og stortingsrepresentant Frode Jacobsen, og legger til:

– Exit-skatt vil sikre at de som flytter ut, betaler skatten de har fått utsatt. Men dette må utredes for å lage et effektivt regelverk, sier han.

I september flyttet milliardær Kjell Inge Røkke til Sveits. Ifølge Dagens Næringsliv har 32 mangemillionærer flyttet til Sveits dette året – det er en rekord sammenlignet med tidligere år.

Samme måned sa stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) til avisen at Røkkes utflytting aktualiserte debatten om regelverket rundt femårsregelen. Noen dager senere kom det fram at regjeringen hadde lagt til et ekstra mandat til Solbergs skatteutvalg:

«Utvalget bes utrede omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger».

Andre kjente norske mangemillionærer som har flyttet til utlandet er Bjørn Dæhlie, Rema-arvingene Kristoffer og Viktoria Reitan, Sector Alarm-gründer Jørgen Dahl og barnehagemilliardærene Hans Jacob og Randi Sundby, ifølge NRK.

Ny rapport

Ifølge Aftenposten/E24 har rikinger med en samlet ligningsformue på 36 milliarder kroner flyttet fra Norge de siste to årene. De som har flyttet, har stått for 2,3 prosent av den totalt innbetalte formuesskatten i Norge.

Selv om disse har flyttet ligningsformuer for til sammen 36 milliarder ut av Norge bare i 2021 og til nå i 2022, er det mange velstående nordmenn igjen, skriver NTB.

I alt 1700 nordmenn hadde ligningsformuer på over 100 millioner kroner i 2020, viser en gjennomgang E24 har gjort. Deres samlede ligningsformue var i 2020 på 564 milliarder kroner.

Høyres nestleder Henrik Asheim er svært kritisk til regjeringen og SVs skattegrep. Han frykter at det skaper stor usikkerhet i næringslivet.

– Problemet med det store omfanget av norske investorer som har skapt store verdier flytter til Sveits er politikerskapt. I stedet for å føre en forutsigbar skatte- og næringspolitikk leter venstresiden nå desperat etter raske måter å straffe folk på, sa Asheim til NTB.

Stortingsrepresentant for Høyre, Mahmoud Farahmand, skrev senere i et debattinnlegg i DN at Høyre mener fritaksmodellen og femårsregelen bør diskuteres, men at regjeringen burde ha ventet med å ta avgjørelser til etter at skatteutvalgets rapport legges fram.

Skatteutvalgets utredning legges fram mandag 19. desember.

Mye lest: Barnehagemilliardærer flytter til Sveits, mens de ansatte streiker for bedre pensjon