Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Innholdet i forliket har hittil vært holdt under lokk både av Aleris og Skatteetaten. Torsdag vitnet styreleder Pål Christian Stange i Tingretten, og ga flere nye opplysninger om forliket.

– Skatt Øst kom inn i 2012 og ville gjøre en kontroll av vår virksomhet. Ettersynet gjaldt årene 2011 og 2010. Det var en lang prosess som fikk sin avslutning våren 2017, sa Stange i sin forklaring til Tingretten.

Rettssaken hvor 24 konsulenter i Aleris Ungplan & BOI krever fast ansettelse og etterbetaling for overtidstillegg, feriepenger og pensjon, vil gå i Oslo Tingrett fram til april.

• Nå starter rettssaken mot Aleris: – Vi er rettsløse som oppdragstakere

Betalte 17 millioner

Etter Skatteetatens bokettersyn, måtte altså Aleris som en del av forliket betale arbeidsgiveravgift for halvparten av konsulentene som jobbet for dem i 2010 og 2011. Dette beløp seg til 17 millioner kroner, slik FriFagbevegelse tidligere har omtalt.

Stange forklarte i retten at selskapet gikk inn for et forlik fordi konsulentbruken ikke er så viktig for dem.

– I noen boliger er konsulentene viktige, men i den store sammenhengen er ikke konsulentbruken kritisk, sa han.

Ifølge Stange, var det også en del av forliket at Aleris skulle følge et sett med nye retningslinjer for konsulentbruk utarbeidet av Skatteetaten, og ta spørsmålet opp i NHO. Skatteetaten har hittil ikke ønsket å gå ut med hva retningslinjene konkret går ut på.

I kjølvannet av bokettersynet gikk Skatteetaten også gjennom skatten til enkelte av oppdragstakerne, og stevnet én av dem for retten for å ha betalt inn feil skatt som næringsdrivende i stedet for arbeidstaker. Aleris bisto konsulenten i saken, men tapte i Tingretten, og har senere trukket anken de først innga.

• Aleris-advokat: – Konsulentene har ansett det som en fordel å være oppdragstakere

– Vanskelig å svare på

Saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen ville vite om prosessen med Skatteetaten førte til at Aleris også vurderte om konsulentene kunne ha rettigheter som arbeidstakere.

– I løpet av denne prosessen, tenkte dere ikke på at en skattemessige omklassifisering også ville ha konsekvenser for arbeidstakerbegrepet i andre lover, som arbeidsmiljøloven og ferieloven? spurte Edvardsen.

– Nei, det var ikke et tema. Det var ikke et tema for rådgiverne våre i Wikborg Rein og PWC heller. Vi fokuserte på å argumentere i forhold til det skattemessige, forklarte Stange.

– Legger dere til grunn at de som ikke kan være konsulenter i en skattemessig forstand, heller ikke kan være det i sitt kontraktsforhold til Aleris Ungplan & BOI? spurte Edvardsen.

– Det er vanskelig å svare på, svarte Stange.

• Saksøkernes advokat: Aleris bryter de fleste standarder i arbeidslivet for å tjene mest mulig penger

Overrasket over søksmålet

Som en del av forliket med Skatteetaten, skulle Aleris også redusere antallet konsulenter, noe de satte i gang med i mai 2017.

– Prosessen har skapt uro og til dels misnøye blant konsulentene. Mange har vært konsulenter i lang tid, og var fornøyde med det, sa Stange.

Ifølge Stange har selskapet gått fra å ha 650 konsulenter i mai 2017 til rundt 200 i dag.

– Det er overraskende at vi blir saksøkt for noe vi har opplevd har vært en ønsket situasjon for konsulentene, sa Stange.

Stange kalte det «surrealistisk» å bli anmeldt til Økokrim, slik Fagforbundet gjorde i høst, og han rettet skarp kritikk mot medidekningen av saken.

– Jeg tar sterk avstand fra bildet hvor vi blir fremstilt som kriminelle som grovt utnytter systemet til vinnings hensikt. Dette har skadet omdømmet til selskapet, sa Stange.

Fagforbundet, som er partshjelper for de 24 saksøkerne, fikk også gjennomgå.

– Fagforbundet har gått ut i media og oppfordret våre oppdragsgivere til å si opp kontraktene. Mister vi kundene, så har det konsekvenser for virksomheten og for arbeidsplassene, sa Stange.

• Nå kontrollerer ett storkonsern 25 prosent av privat omsorg i Norge

Konsernregnskapet frikjent

Da Skatteetaten startet bokettersynet i 2012, var de i første rekke opptatt av å kontrollere interne transaksjoner i konsernet. De mente i utgangspunktet at størrelsen på lånet i morselskapet i Sverige var for stort, og renta for høy, slik at Aleris kunne unndra seg skatt av det norske overskuddet, forklarte Stange i retten.

I 2017 hadde morselskapet Sirela i Norge, som eide alle Aleris-selskapene i Norge, et langsiktig lån på en milliard kroner hos morselskapet Sirela i Sverige. Samme år betalte Sirela Norge i underkant av 50 millioner kroner i renter til morselskapet i Sverige, slik at dette gikk ut av selskapet før det ble beregnet skatt av det norske overskuddet.

Skatteetaten fant imidlertid at størrelsen på lånet og renta var akseptabel. Stange forklarte også at dette ikke var en måte å unndra seg skatt for selskapet.

– Det er ingen grunn for oss som konsern å optimalisere skatt mellom Norge og Sverige. Man kan si mange ting om Sverige, men det er ikke et skatteparadis, sa han.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook