Slik er dommen over regjeringen fra LOs topptrio
100 dager etter at Jonas Gahr Støre tiltrådte som statsminister, gir LO-leder Peggy Hessen Følsvik og forbundslederne Mette Nord og Jørn Eggum regjeringen høyest godkjent i forhold til hastekravene de stilte på forhånd.
Statsminister Jonas Gahr Støre.
Jan-Erik Østlie
helge@lomedia.no
For LO-leder Peggy Hessen Følsvik har de siste 100 dagene vært som i en ny verden. Sin første arbeidsdag som arbeids- og inkluderingsminister startet Hadia Tajik hos LO-lederen. Siden har Ap-nestlederen og statsråden rullet ut sak etter sak som kvitterer ut mange av de viktigste kravene som LO-lederen og lederne for de to største forbundene, Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Mette Nord (Fagforbundet), stilte før valget.
– Nesten overoppfylt
Peggy Hessen Følsvik mener de 10 viktigste hastekravene LO stilte før regjeringen tiltrådte nesten er overoppfylt.
– Det renner ut saker fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet som kvitterer ut mange av de viktigste kravene våre: Pensjon fra første krone, innskjerpede krav om innleie, midlertidige ansettelser, lov om heltid og endringer i AAP-ordningen som opphever karensdagene. Dette er saker som står høyt på prioriteringslistene til våre medlemmer, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.
Hun er også godt fornøyd med involveringen hun opplever:
– Nå har vi en helt annen og tettere dialog med regjeringen enn vi er vant med etter åtte år med borgerlig styre. Det er stor forskjell fra det vi opplevde i åtte år med Høyre og Frp, poengterer LO-lederen.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
Strøm og pandemi
Likevel er det ikke uventet strøm og pandemi som dominerer mediebildet. Det er derfor vanskelig å komme gjennom lydmuren i forhold til regjeringens gjennomføringskraft, føler Følsvik.
– Du kan gjerne si at den nye runden med pandemi kom som et sjokk. Den forrige regjeringen hadde avblåst pandemien og vi var mentalt uforberedt på en ny runde. Det er vanskelig for mange, om du er direkte berørt eller ikke, mener Peggy Hessen Følsvik.
Strømsjokket
De høye strømprisene har vært en veldig vanskelig sak for regjeringen.
– Den går rett på lommeboka til folk. Situasjonen er krevende for mange og har fått enorm oppmerksomhet. Også her har regjeringen levert. Det er historisk at regjeringen har gått inn og tatt deler av strømregninga til folk. Det har ikke skjedd før. Samtidig er folk utålmodig. Hva som skjer i fortsettelsen blir veldig viktig, mener Følsvik.
Blant annet skal det settes ned en energikommisjon hvor LO kommer til å bli representert.
En annen ny situasjon er at regjeringen presses fra to kanter. Spesielt gjelder det i strømsaken.
– Det er en utfordring og en helt ny situasjon, Samtidig som du har en opposisjon på høyresiden har du en venstreside som hele tiden skal markere seg, mener Følsvik.
– Får for lite kred
Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, mener regjeringen har levert mye, selv om det ikke synes i dragsuget av pandemien og strømsjokket. Han er spesielt godt fornøyd med arbeidslivspolitikken: Feriepenger på dagpenger, pensjon fra første krone og en satsing på en norsk modell i anskaffelsespolitikken, mener han er de tre viktigste sakene som regjeringen allerede har gjennomført eller startet arbeidet med.
Et av punktene som nå er gjennomført, satt imidlertid langt inne. LO ble tatt på senga da feriepenger for dagpenger ikke var med i Arbeiderpartiets budsjettproposisjon, som inneholdt endringene fra Solberg-regjeringens opprinnelige budsjett.
Feriepengene kom på plass i løpet av behandlingen på Stortinget. Statsminister Jonas Gahr Støre har selv forklart hvorfor overfor FriFagbevegelse.
– Handlefriheten ble større ved den endelige budsjettbehandlingen. Vi fikk tilgang til mer ressurser, blant annet gjennom midler fra Statkraft (2,3 milliarder kroner). Det gjorde at vi kunne løfte inn flere saker, som feriepenger på dagpenger, pensjon fra første krone og brillestøtte til barn, sier han til FriFagbevegelse.
Jørn Eggum mener regjeringen har gjort mye de første 100 dagene uten å ha fått kred for det.
– Det Hadia Tajik har gjort som arbeidsminister er helt fantastisk. Hun har rullet ut det ene tiltaket etter det andre. Det er nesten som å lese et referat fra landsmøtet i Fellesforbundet, sier Jørn Eggum.
Han er ekstremt godt fornøyd med det som er satt i gang, men er også realistisk nok til å vite at langt nær alt har kommet i mål etter «bare» 100 dager.
– Kontrasten er stor fra den forrige regjeringen, som var passiv og sto for en «vente og se politikk». Prosessene med fagbevegelsen på forhånd har også vært veldig gode, sier Jørn Eggum.
Også han mener regjeringen har kommet i en spesiell situasjon med press fra to kanter av det politiske kartet. Både fra høyre og venstre. Han tror imidlertid nedgangen på målingene vil være kortvarig.
– Den ene krisen har kommet etter den andre. Når ting roer seg vil folk få med seg at samfunnet er i ferd med å endres gradvis. Da Ap vant valget var det fordi Erna Solberg hadde mistet populariteten. Høyre har nå gått til himmels på meningsmålingene uten ett eneste politisk utspill. Men det er også en del av demokratiet, påpeker Eggum.
Fellesforbundets leder, Jørn Eggum.
Leif Martin Kirknes
Fagforbundets leder er fornøyd
Også Fagforbundets leder, Mette Nord, gir regjeringen bestått.
– Jeg synes regjeringen leverer. Det er veldig mye som ikke kommer fram i media av det som det jobbes med. Senest nå som man avvikler karensåret for AAP. Det er bra. Folk blir ikke friskere av å få større økonomisk bekymringer i livet sitt, tvert om. Regjeringen leverer også bra på heltid, helse og har god styringsfart på arbeidet også her, mener Mette Nord.
Fagforbundet er glad for at regjeringen har stanset alle godkjenninger av privatskoler og startet arbeidet med en tillitsreform. Mette Nord synes det også er viktig at partene i arbeidslivet nå blir hørt i en større grad.
– Vi merker at vi sitter tettere på makta nå. Regjeringen tar med seg kompetansen som arbeidslivsorganisasjonene har på en helt annen måte. Det er den norske modellen i praksis, påpeker hun.
– Vi kan bare sette kryss etter kryss på ting som gjennomføres. Det vil vanlige folk merke på kroppen, legger hun til.
Kravlista fra LO og hva som er gjennomført:
1. Innføring av pensjon fra første krone fra 1. januar 2022.
* Fra og med nyttår får alle pensjon fra første krone. Den nye pensjonsordningen har betydning for én million arbeidstakere.
2. Styrke det organiserte arbeidslivet og doble fagforeningsfradraget.
* Fagforeningsfradraget er økt med 50 % i år, og dobles til 7 700 kroner neste år.
* Arbeidet med å utvikle en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser igangsatt.
3. Gjeninnføre feriepenger til permitterte og arbeidsledige.
* Feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige er gjeninnført. Modellen fra 2021 videreføres i 2022 og fra 2023 iverksettes en ny varig modell.
4. Styrke økonomien til sykehus, skole, helse og omsorg og stoppe høyreregjeringens årlige kutt (ABE-kuttene).
* Sykehusene styrkes med 700 millioner mer enn forrige regjering. I tillegg har regjeringen foreslått 1,5 milliarder kroner i ekstra støtte til sykehusene. Dette er ekstra koronamidler som skal gå til å håndtere den ekstraordinære belastningen.
* Løftet om å fjerne ABE-kuttene er skrevet inn i Hurdalsplattformen, men gjennomføringen utsatt til neste års statsbudsjett, ifølge regjeringen.
5. Fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse og styrke retten til heltid i lovverket.
* Den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes.
* Lovfester heltidsnorm, der heltid blir hovedregelen.
* Foreslått å innføre dokumentasjons- og drøftingsplikt for arbeidsgiver når deltidsstillinger blir utlyst
* Styrke fortrinnsretten til utvidet stilling
6. Stoppe høyreregjeringens privatiseringsreformer i helse- og omsorgssektoren.
* Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at «markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres». Det offentlige helsevesenet skal styrkes, og avvikler godkjenningsordningen «Fritt behandlingsvalg» fra 2023.
7. Umiddelbar styrking av Nav og økning i bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak.
* Det er bevilget mer penger til NAV. 100 + 75 millioner kr. ekstra i varig styrking, i tillegg til 1000 flere tiltaksplasser.
8. Øke pendlerfradraget ved å sette ned egenandelen til 15.000 kroner.
* Regjeringen går her lenger. Pendlerfradraget er økt ved å sette ned egenandelen til 14 000 kroner.
9. Kombinere miljø og arbeidsplasser, finansiere et fullskala prosjekt for karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud, i tillegg til i sementfabrikken i Brevik.
* Påbegynt arbeidet med klimavennlig omstilling av skip gjennom mer penger til grønn skipsfart i forliket.
* Uavklart. Regjeringen har lovet å stille med 3 milliarder kroner til karbonfangstanlegg på Klemetrud forutsatt at Fortum klarer å finne resten av finansieringen på ca. 4 milliarder kroner.
10. Gjenreise industripolitikken, blant annet sette et mål for eksport fra fastlandsindustrien, og følge opp med virkemidler for å realisere målet.
* Målet om 50 prosent økning i eksporten utenom olje og gass til 2030 er fastsatt, og det er avsatt 30 millioner ekstra til eksport.
* Arbeidet med eierskapsmeldingen er satt i gang, slik at statlig kapital og eierskap bidrar til økt eksport, utviklingen av nye grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser.
Flere saker
Kravlista fra LO og hva som er gjennomført:
1. Innføring av pensjon fra første krone fra 1. januar 2022.
* Fra og med nyttår får alle pensjon fra første krone. Den nye pensjonsordningen har betydning for én million arbeidstakere.
2. Styrke det organiserte arbeidslivet og doble fagforeningsfradraget.
* Fagforeningsfradraget er økt med 50 % i år, og dobles til 7 700 kroner neste år.
* Arbeidet med å utvikle en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser igangsatt.
3. Gjeninnføre feriepenger til permitterte og arbeidsledige.
* Feriepengetillegget for permitterte og arbeidsledige er gjeninnført. Modellen fra 2021 videreføres i 2022 og fra 2023 iverksettes en ny varig modell.
4. Styrke økonomien til sykehus, skole, helse og omsorg og stoppe høyreregjeringens årlige kutt (ABE-kuttene).
* Sykehusene styrkes med 700 millioner mer enn forrige regjering. I tillegg har regjeringen foreslått 1,5 milliarder kroner i ekstra støtte til sykehusene. Dette er ekstra koronamidler som skal gå til å håndtere den ekstraordinære belastningen.
* Løftet om å fjerne ABE-kuttene er skrevet inn i Hurdalsplattformen, men gjennomføringen utsatt til neste års statsbudsjett, ifølge regjeringen.
5. Fjerne den generelle adgangen til midlertidig ansettelse og styrke retten til heltid i lovverket.
* Den generelle adgangen til midlertidige ansettelser fjernes.
* Lovfester heltidsnorm, der heltid blir hovedregelen.
* Foreslått å innføre dokumentasjons- og drøftingsplikt for arbeidsgiver når deltidsstillinger blir utlyst
* Styrke fortrinnsretten til utvidet stilling
6. Stoppe høyreregjeringens privatiseringsreformer i helse- og omsorgssektoren.
* Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen at «markedstenkning, målstyring og privatisering i helsetjenesten må reduseres». Det offentlige helsevesenet skal styrkes, og avvikler godkjenningsordningen «Fritt behandlingsvalg» fra 2023.
7. Umiddelbar styrking av Nav og økning i bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak.
* Det er bevilget mer penger til NAV. 100 + 75 millioner kr. ekstra i varig styrking, i tillegg til 1000 flere tiltaksplasser.
8. Øke pendlerfradraget ved å sette ned egenandelen til 15.000 kroner.
* Regjeringen går her lenger. Pendlerfradraget er økt ved å sette ned egenandelen til 14 000 kroner.
9. Kombinere miljø og arbeidsplasser, finansiere et fullskala prosjekt for karbonfangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud, i tillegg til i sementfabrikken i Brevik.
* Påbegynt arbeidet med klimavennlig omstilling av skip gjennom mer penger til grønn skipsfart i forliket.
* Uavklart. Regjeringen har lovet å stille med 3 milliarder kroner til karbonfangstanlegg på Klemetrud forutsatt at Fortum klarer å finne resten av finansieringen på ca. 4 milliarder kroner.
10. Gjenreise industripolitikken, blant annet sette et mål for eksport fra fastlandsindustrien, og følge opp med virkemidler for å realisere målet.
* Målet om 50 prosent økning i eksporten utenom olje og gass til 2030 er fastsatt, og det er avsatt 30 millioner ekstra til eksport.
* Arbeidet med eierskapsmeldingen er satt i gang, slik at statlig kapital og eierskap bidrar til økt eksport, utviklingen av nye grønne verdikjeder og flere arbeidsplasser.
