Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) I rapporten går det fram at med et fagforeningsmedlemskap, er det nesten 60 prosent mindre risiko for å havne under grensa for lav lønn.

Lav lønn er mindre enn to tredeler av medianlønna. I 2022 var medianlønna 47.680 kroner i måneden før skatt. To tredeler av denne medianlønna er dermed 31.787 kroner.

Medianlønna befinner seg midt på dersom vi sorterer månedslønningene etter hverandre fra de laveste til høyeste.

Få organiserte med lavest lønn

Ali Degirmenci i Sodexo kantiner er hovedtillitsvalgt for medlemmer i et lavlønnsyrke. Han ser på et fagforeningsmedlemskap som en forsikring av arbeidsforholdene.

– Jeg mener det er en gambling med sikkerheten ikke å organisere seg. Lønna går med til å betale daglige gjøremål og er den viktigste inntektskilden man har, sier han til FriFagbevegelse.

SSB-undersøkelsen viser også følgende:

• Bare 28 prosent av den tidelen som tjener aller dårligst, er med i en fagforening. Det er godt under gjennomsnittet for befolkningen.

• Andelen organiserte er altså lavere blant dem som tjener dårlig. Jo dårligere betalt, jo lavere er andelen som er med i en fagforening.

Overnatting og servering har flest lavtlønte. I denne næringen er andelen fagorganiserte lavere enn i de fleste andre næringer. Uavhengig av om man ser på alle jobbene eller kun på jobber som faller under grensen for lav lønn, ifølge undersøkelsen.

– Organisasjonsgraden er lavere jo lenger ned man kommer på lønnsstigen. Har du lite å rutte med fra før, er det tyngre å gi fra seg de pengene det koster for en fagforeningskontingent i måneden, sier Degirmenci.  

Ali Degirmenci i Sodexo kantiner ser på et fagforeningsmedlemskap som en forsikring av arbeidsforholdene.

Håvard Sæbø

Halvparten er organisert

Hvor mye fagforeningskontingenten beløper seg til, varier fra forbund til forbund. For Fellesforbundet er kontingenten 1,5 prosent av bruttoinntekt.

– De som har valgt å ikke organisere seg, gjør det av to grunner. Enten fordi de mener det er for dyrt eller fordi de føler at rettighetene så å si er de samme uten et medlemskap, sier han.

I lokalene til DNB i Bjørvika i Oslo ligger flaggskipet til Sodexo. Rundt halvparten av de 70 kantineansatte er medlemmer i Fellesforbundet – LOs største forbund i privat sektor.

I Sodexo er lønna mellom 205 og 225 kroner i timen, noe som gir en årslønn på 400.000 til 439.000 kroner.

En kantineansatt som tjener 439.000 kroner i Sodexo, har 36.583 kroner i måneden før skatt. En som tjener 400.000 kroner, har 33.333 kroner før skatt.

Ergo: Samtlige kantineansatte tjener mer enn to tredeler av medianlønna som i 2022 var på 31.787 kroner.

Ingen i Sodexo får under tarifflønn, ifølge kantinebedriften. Noen avdelinger har tariffavtale, andre har det ikke.

En tariffavtale sikrer ansatte i en bransje eller bedrift like lønns- og arbeidsvilkår.

Aktuelt: Eksperter: Så mye vil du få i lønn i 2024

Fra 130 til 240 kroner timen

Degirmenci vet hvordan det er å være uorganisert og stå uten rettigheter i lønnsforhandlinger. Han har bakgrunn fra serveringsbransjen som servitør før han kom til Sodexo for seks år siden.

Han tjente i litt over ett år 130 kroner timen i serveringsbransjen uten å være fagorganisert og omfattet av en tariffavtale. Det var så vidt han fikk endene til å møtes.

– Jeg var tilpasningsdyktig og mentalt sterk nok til å klare meg, erindrer Degirmenci.

Sosialt liv var et ukjent fenomen. Det som opptok ham var å jobbe, sove og få i seg mat.

– Jeg tok et oppgjør med den tilværelsen og kom meg videre. Det skjedde da serveringsstedet nektet å gi meg sykepenger. Det var en enkel beslutning å si opp den jobben da, forteller han.

Som faglært mellomleder/hovmester i Sodexo, har han nå ansvar for fire ansatte og en timelønn på 241 kroner.

Paradoks for LO

Ifølge Degirmenci er det viktig at de fagorganiserte har en tariffavtale i bunnen når de, med streik som reell trussel bak kravene, skal kjempe for økt lønn og bedre arbeidsbetingelser.

Serviceyrket er nemlig blant de dårligst betalte jobbene i Norge, ifølge oversikten over snittlønna i over 350 yrker som Statistisk sentralbyrå (SSB) legger fram hvert år.

De ansatte som Degirmenci er hovedtillitsvalgt for, har et yrke som ligger på plass nummer 351. De har dermed den niende dårligste betalte jobben i Norge, ifølge SSB.

En stor utfordring for LO er at veldig mange av de varig lavtlønte ikke er fagorganisert. For nestleder Steinar Krogstad er det et gedigent paradoks.

– De som egentlig har mest behov for et organisert arbeidsliv og en tariffavtale, organiserer seg minst, sier Krogstad til FriFagbevegelse.

Han sier at det samme gjelder for de som har behov for god politikk. De stemmer også minst, påpeker LOs nestleder.

Blir hengende etter

For Krogstad er bedre lønnsbetingelser enn det som er vanlig i bransjen et enormt bra poeng for å organisere seg.

Blant uorganiserte arbeidstakere generelt, er den viktigste begrunnelsen at man ønsker å forhandle lønn selv, eller at man får de samme fordelene uten å være organisert.

– Et fagforeningsmedlemskap gir deg bedre lønn enn det som oftest er vanlig i bransjen. De som velger å stå utenfor, risikerer å bli hengende etter, sier Krogstad.

Han sier at forskjellene øker jo mindre man tjener uten å være omfattet av en tariffavtale. Ifølge Krogstad er det spesielt synlig i bransjer med mye deltid og mange ungdommer.

Også blant innvandrere og i typiske kvinneyrker som renhold og helse er organisasjonsgraden lav.

– Innstramningen i regelverket om mer heltid, samt bedre opplæring av innvandrere, både når det gjelder språk og kjennskap til den norske modellen, bør kunne hjelpe, mener han.

Høyt utdannede

Andelen medlemmer i en fagforening har steget med 3,9 prosent de siste to årene, viser tall SSB. Den sterkeste økningen er blant høyt utdannede.

Det siste blir bekreftet også i denne undersøkelsen.

Næringer med «høy andel offentlige virksomheter som offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning, som bare består av offentlig virksomhet, enten kommunal eller statlig, men også undervisning og helse- og sosialtjenester, har høye andeler med fradrag for fagforeningskontingent», heter det i rapporten.

– Det er velkjente, strukturelle trekk som slår inn. Fast ansatte har også høyest organisasjonsgrad. Jo høyere utdanning, desto mer organiserer man seg, sier Steinar Krogstad.

I Norge er den totale andelen fagorganiserte på rundt 50 prosent, en andel som har holdt seg stabil gjennom mange år. 

Mye delt: Endringer fra Nav: Her er årets nye satser og regler