Frode Rønning

frode@lomedia.no

Regjeringen møter kritikk for å kutte i støtta til tannregulering fra 2020.

Nye tall viser også at stadige kutt de siste åra har ført til at staten i 2018 for første gang på mange år brukte mindre på tannhelse enn året før.

I mange år har utgiftene økt, i takt med at flere har fått støtte. Men fra 2017 til 2018 sank statens utgifter til tannhelse for første gang på lenge.

Staten brukte 160 millioner kroner mindre på tannhelse i 2018 sammenlignet med 2017.

Svak gruppe

Tallene viser at nedgangen til 2018 først og fremst har gått utover folk som har store problemer med å ta vare på seg selv, på grunn av store psykiske eller fysiske helseproblemer.

– Denne nedgangen er oppsiktsvekkende. Regjeringa har selv sagt at den skal utvide skjermingsordningene for de svakeste, sier Tellef Inge Mørland, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

– Slik trekker regjeringen inn penger for å kunne gjennomføre skattekutt til de som har mest, fortsetter Mørland.

– Unødvendig behandling

Helseminister Bent Høie forsvarer kuttet i støtte til tannregulering. Han frister med at foreldre vil spare store beløp ved at de ikke setter i gang tannregulering for barna sine:

– I dag bruker foreldre og staten store beløp på støtte til tannregulering av rene kosmetiske grunner. Det bør vi slutte med. Staten skal ikke sponse forbedringer av barns utseende. Vi ønsker ikke å bidra til økt kroppspress og presset om å ha det perfekte smil, sier helseminister Bent Høie i ei pressemelding.

Tannlegene raser

For 2020 planlegger regjeringen å kutte støtta i tannregulering til 10.000 barn og unge.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie foreslo allerede i fjor å kutte støtten til tannregulering til dem som har de minste avvikene i tannstilling. Dette forslaget fikk kraftig kritikk og Høie satte i stedet ned et utvalg som skulle gå igjennom støtteordningene.

Utvalget har planlagt å komme med sin innstilling 1. november.

President Camilla Hansen Steinum i Tannlegeforeningen reagerer derfor sterkt på at Høie allerede nå kutter – tre uker før det nedsatte utvalget skal uttale seg.

– Det sitter allerede ei faggruppe og jobber med disse spørsmålene. Og denne gruppa har ikke kommet til de samme konklusjonene som Bent Høie, sier Steinum.

Hun har lite til overs for Høies arbeidsmetode.

– Det er en helt uhørt måte å jobbe på, uttaler en opprørt Steinum.

– Ikke bare kosmetisk

Tannlegeforeningens leder reagerer også på språkbruken i statsbudsjettet.

I pressemeldinga fra Helsedepartementet står det at man kutter støtten til tannregulering som er kosmetisk begrunnet.

– Det er feil å si at denne gruppa får støtte til reint kosmetiske tiltak. Dette kan være bitt-avvik som kan gi vansker med å bite og spise, men dette er også bittavvik som er veldig synlige, og som man ikke skal måtte leve med, mener Steinum.

Helseminister Bent Høie har fått tilbud om å svare på kritikken fra Tannlegeforeningen og Arbeiderpartiet, men har ikke hatt tid så langt.

Årets kutt

Regjeringen foreslår følgende kutt i støtte til tannhelse:

• Takstene for stønad til tannbehandling fra folketrygden økes generelt med om lag 2,2 prosent. Dette er noe lavere enn forventet pris- og kostnadsvekst, og innebærer en innsparing for folketrygden på om lag 22 millioner kroner. Det innebærer at folk som trenger særlig dyr tannbehandling må betale en stadig større del av regninga selv.

• Stønader til visse takster nedjusteres med 17 millioner kroner.

• Regjeringa gjør to kutt innen tannregulering:

De som får støtte får bare oppjustert støtten med 2,2 prosent neste år, noe som er ett prosentpoeng under forventet pris- og kostnadsvekst. Det betyr at folk flest må betale en stadig større andel av regningene til tannregulering selv.

I tillegg kutter regjeringa støtten til tannregulering til 10.000 barn og unge. Dette er den gruppa av barn og unge som har minst behov for regulering.

Disse får tannregulering

Kjeveortopeder undersøker hvert år kjeve- og tannstilling til 30.000-35.000 barn og unge. 98 prosent av dem som undersøkes, blir etterpå behandlet med tannregulering, ifølge departementet.

I 2018 mottok 41 prosent av barna i aldersgruppa 13-14 år stønad til tannregulering.

De som har behov for tannregulering blir plassert i tre kategorier:

• Kategori a har «svært stort behov» for tannregulering. De vil framover få samme støtte som før, med unntak av at støtten øker mindre enn prisveksten. Staten betaler dermed en stadig mindre del av regninga.

1000 personer ble plassert i kategori a i 2016.

• Kategori b har «stort behov» for tannregulering. Denne gruppa vil også få samme støtte som før, med forbehold om at støtten øker mindre enn prisveksten.

18.000 ble plassert i kategori b i 2016.

• Kategori c har «klart behov» for tannregulering. Det store flertallet i denne siste gruppa vil ikke få støtte til tannregulering, hvis regjeringas forslag blir vedtatt.

13.000 ble plassert i kategori c i 2016.

10.000 av de 13.000 i kategori c vil ikke få støtte med det nye regelverket.

Det betyr at 3.000 av de 13.000 i kategori c fortsatt vil få støtte til tannregulering.

Her satser regjeringa:

Regjeringen bruker 15 millioner kroner mer på tannhelsetjenester for tortur- og overgrepsofre samt personer med alvorlig angst for tannbehandling.

Det offentlige tilbudet til denne pasientgruppen har blitt økt med til sammen 65 millioner kroner i perioden 2014 - 2020.

Ap åpen for å vurdere støtte

Arbeiderpartiets Mørland kan være positiv til en gjennomgang av støtten til tannregulering.

– Hvis regjeringa hadde redusert støtten til dem med minst avvik og flyttet pengene til dem med størst behov, kunne vi hatt litt forståelse for det. Men nå kutter regjeringen bare. Dette er et fryktelig kutt, mener Mørland.

Han vil ikke være med på et så omfattende kutt som vil føre til at 10.000 barn og unge ikke lenger får støtte til tannregulering.

– Dette vil bidra til større forskjeller innen tannhelse. I framtida vil man se på tenna om barna kommer fra en fattig familie, advarer Mørland.