Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Lønnstyveri skjer når sjefene ikke betaler det de skal. Det kan være de ansatte ikke får lønn, feriepenger, overtidsbetaling eller får for lite lønn.

Lønnstyveri kan gi fengsel opp til 6 år.

En ny rapport fra NTAES viser hvordan kriminelle i arbeidslivet stjeler penger fra sine ansatte.

Slik jobber de kriminelle

Den enkleste måten å utføre lønnstyveri er rett å slett å la være å utbetale lønna.

Det er også vanlig at lønna som bli utbetalt ikke følger lovfestet minstelønn (allmenngjort lønn), eller det arbeidsgiver og arbeidstaker har blitt enige om i arbeidsavtalen.

Mange av de som er utsatt for lønnstyveri er utenlandske.

Det tar tid å få seg et norsk kontonummer, og noen arbeidsgivere nekter å utbetale lønn til et utenlandsk kontonummer.

Når det norske kontonummeret er på plass, nekter arbeidsgiver å utbetale skyldig lønn.

Trukket i lønn

En annen metode som brukes er å trekke arbeidstakeren i lønn:

• Noen arbeidstakere blir trukket i lønn ved sykdom.

• Arbeidstakere har blitt trukket i lønn for arbeidsklær, skader på arbeidsbil og transport til arbeidsstedet.

Dette er utgifter som arbeidsgiveren skal dekke.

• I noen tilfeller viser den skriftlige avtalen lovlig timelønn. Men den ansatte har fått betalt for færre timer enn personen har jobbet, og det ser derfor ut som at timelønna er høyere enn den i realiteten er.

• Det finnes arbeidsgivere som har krevd administrasjonsgebyr for å utbetale lønna.

Pay-back

Pay-back eller på norsk «tilbakebetaling», skjer ofte.

Arbeidsgiveren krever deler av lønna tilbakebetalt i kontanter. Lønnsslippen vil se ut som om det er betalt korrekt lønn.

Pay-back kan også være at en utenlandsk arbeidstaker må jobbe gratis for samme arbeidsgiver i friperioden i landet der arbeidstakeren kommer fra.

Pay-back skjer også gjennom «split pay», det vil si at lønna tilsynelatende utbetales til én person, men at den i realiteten er betaling til flere.

Andre metoder som har blitt brukt er:

• Arbeidsgiveren krever urimelig høy husleie, tilbakebetaling for å dekke kost og losji eller arbeidsreiser.

• Arbeidsgivere i transportbransjen har manipulert fartsskriveren. Slik vil brudd på bestemmelsene om arbeidstid og den allmenngjorte timelønna, skjules.

Uten feriepenger

• Det er ikke uvanlig med doble arbeidsavtaler: Den reelle avtalen viser arbeidstid og betaling slik de er i virkeligheten. Den andre avtalen vises fram hvis det er kontroll.

• Fagarbeidere blir underbetalt. En erfaren arbeidstaker med fagutdanning får betalt etter satsen for ufaglærte.

• Alle har krav på minst 10,2 prosent i feriepenger. Feriepenger skal betales ut påfølgende år. Noen ganger blir de aldri blir betalt ut.

Det er også eksempler på at arbeidsgivere påstår at man ikke har krav på feriepenger om man er ansatt midlertidig eller har en deltidsstilling.

Konkurs i stedet for lønn

• Arbeidsgivere betaler ikke lønn til ansatte i prøveperioden eller i oppsigelsestida.

Manglende arbeidsavtaler og generell mangel på skriftlighet, gjør det svært vanskelig å inndrive lønn for arbeidstakerne og eventuelle rettshjelpere.

• Arbeidsgiver melder virksomheten konkurs, eller truer med dette for å ikke betale ut lønn.

• Oppsatte vakter fjernes fra vaktlista dersom en arbeidstaker blir syk.

• Arbeidstakere sendes hjem fra jobb hvis det er lite å gjøre, uten at det utbetales berettiget lønn for dette.

• Arbeid som er utført utover oppsatt arbeidsplan, slettes. Begrunnelse er at jobben skulle vært utført innenfor oppsatt arbeidsplan.

Uten tjenestepensjon

Skatte­etaten melder om at de er kjent med tilfeller der arbeidstakere som ennå ikke har fått egen bankkonto, får lønna innbetalt på arbeidsgivers konto.

I slike tilfeller kan arbeidsgiver bevisst melde inn for høyt skattetrekk på den ansatte.

Når tilbakebetalingen etter skatteoppgjøret blir utbetalt, gjøres dette til arbeidsgivers egen konto istedenfor til den ansatte.

Mange rapporterer også om at de ikke får betalt for overtid.

I noen bedrifter blir overtid plassert på en avspaseringskonto, timene kan arbeidstakeren ta ut som avspasering. Arbeidsgiveren betaler ikke overtidstillegget som minst skal være på 40 prosent.

Det er straffbart å ikke opprette eller betale inn til obligatorisk tjenestepensjon (OTP). Mange arbeidsgivere lar være å opprette slik pensjon for sine ansatte.