CASH Å HENTE: De fire store velferdskonsernene i Norge hadde til sammen en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene. Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.
Kristin Margrethe Johansen
Slik tjener de private på eldreomsorg
Det er lønnsomt med kommersiell eldreomsorg. De største selskapene har tjent nesten 90 millioner kroner de tre siste årene.
yngvil@lomedia.no
Private selskaper tar over driften av stadig flere sykehjem. Vi har sett på hvor mye penger det er å tjene når kommersielle selskaper overtar omsorgen for de eldre.
De fire store velferdskonsernene i Norge hadde til sammen en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene. Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.
Det viser tall fra selskapenes egne regnskaper.
Klikk for å se hva de tjener: Attendo, Aleris og Norlandia
Kutt i kostnader
Vi har sett på hvordan de kommersielle selskapene kan få overskudd når de driver sykehjem. Først og fremst kutter de kutter på lønn og pensjon.
Tariffavtalene for ansatte i de kommersielle sykehjemmene og hjemmetjenestene er dårligere enn i de kommunale. Ansatte i de kommersielle sykehjemmene har lavere grunnlønn, svakere lønnsutvikling, og de fleste har lavere tillegg for kvelder, netter og høytider.
LES OGSÅ Over 60.000 mindre i lønn i privat sykehjem
Velferdskonsernene sparer også penger på billigere pensjonsordninger – de ansatte taper.
LES OGSÅ Rita kan tape 800.000 i pensjon og Ansatte for få sykepleiere
«Synlig» pengeflytting innad i konsern
Det er ikke lett å følge med på hvor mye de kommersielle tjener på eldreomsorg. Selskapene vi har undersøkt flytter en del rundt på penger. De kan flytte penger mellom egne selskaper – og her er det snakk om mange selskaper knyttet til samme konsern. Selskapene låner fra hverandre, de gir utbytte til hverandre og de betaler konsernbidrag.
Dette er synlig i årsregnskapene hvem som helst kan hente i Brønnøysundregistrene.
Aleris Omsorg betalte for eksempel 21 millioner kroner i konsernbidrag i årene 2012-2014.
Norlandia Care Norge betalte i 2014 over 5 millioner kroner i renter til annet selskap i samme konsern, og får renter på over 500.000 kroner.
I Norge er det lov å ta utbytte fra både barnehager, sykehjem og hjemmetjenester. Bare utbytte fra skoler er forbudt. Utbytte til person må det betales skatt av, mens utbytte mellom selskaper er skattefritt.
Ingen av de fire velferdskonsernenes selskaper som driver sykehjem og hjemmetjenester tok utbytte i perioden 2012 til 2014.
«Usynlig» pengeflytting innad i konsern
Selskaper i samme konsern kjøper ofte tjenester av hverandre. Ut fra de offentlig tilgjengelige regnskapene er det ikke mulig å se om selskapene i sektoren har gjort dette til markedspris, slik de er pålagt i aksjeloven.
Det som er en kostnad for et selskap er en inntekt for et annet, men pengene blir i konsernet.
Eksempler på slike tjenester er regnskapstjenester, lønnskjøring, opplæring, datatjenester og husleie.
Dette kan føres under «andre driftskostnader». Før var selskapene lovpålagt å spesifisere innholdet i andre driftskostnader i notene i regnskapet. I 2005 var det slutt på åpenheten og kommunene som betaler for sykehjemsplassene har ikke krav på å få vite hva andre driftskostnader egentlig går til.
I 2014 førte Aleris Omsorg over 35 millioner kroner under «andre driftskostnader» i 2014, Unicare Omsorg 15 millioner og Attendo-selskapene over 36 millioner.
Norlandia opplyser i sitt årsregnskap for 2014 at de hadde andre driftskostnader på 114 millioner kroner. Selskapet opplyser i regnskapet om «transaksjoner med nærstående parter» på 22 millioner kroner i 2014 for husleie, forretningsførsel og management.
Andre måter å flytte penger
Fusjoner av selskaper, avvikling av selskaper og salg av selskaper er andre måter å flytte penger på. Dette er i høy grad usynlig for offentligheten.
Hvilket selskap de endelige inntektene og kostnadene ender opp i, styres av regnskaps- og selskapsretten og skattereglene. Dette er igjen bra business for forretningsadvokater og revisorer.
Voldsom verdiøkning
Selv om eierne ikke tar utbytte, kan de sikre seg kontrakter på nye sykehjem og gjøre andre grep som øker verdien av selskapet kraftig. Et godt eksempel på dette er Attendo.
Den forrige eieren av Attendo AB, som eier de norske Attendo-selskapene, kjøpte selskapet for 2,2 milliarder svenske kroner i 2005. Selger tjente da 600 millioner svenske kroner på salget.
Året etter ble konsernet solgt igjen, til IK Investment Partners. I 2006 hadde Attendo en omsetning på under 3 milliarder. Nå er omsetningen på 9 milliarder i året. Enda mer attraktivt for salg med andre ord.
Målet til oppkjøpsfond som IK er å kjøpe et selskap, bygge det opp, øke dets verdi for så å selge det til slutt – for en langt høyere pris.
Øke egenkapitalen
Ved å øke egenkapitalen beholdes pengene i selskapet. Jo større egenkapital selskapet har, desto mer øker selskapets verdi sammenlignet med da det ble kjøpt. Det igjen betyr at det er mer attraktivt å selge. Egenkapitalen er synlig i regnskapene som er tilgjengelig i Brønnøysundregistrene.
Unicare Omsorgs egenkapital har økt markant, fra 6 millioner kroner i 2012 til 20 millioner kroner i 2014.
Norlandia Care Norges egenkapital økte fra 40 i 2012 til 41 millioner kroner i 2014. Morselskapet Norlandia Care Group økte sin egenkapital fra 86 til 239 millioner kroner i samme periode.
En bransje med minimal risiko
Det er liten risiko forbundet med kommersiell drift av sykehjem. Velferdsselskapenes kunder er i all hovedsak kommunene som betaler dem med skattepenger. Bygningene tilhører kommunene.
Det er «veldig lav risiko» for at kundene ikke betaler for tjenestene, heter det i Attendos årsberetning fra 2014.
«Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser er svært liten, da 100 prosent av våre inntekter i 2013 var fra enten stat eller kommune», skriver styret i Aleris Omsorg AS i sin årsberetning for 2013.
I en serie artikler ser FriFagbevegelse på hvordan velferdskonsern og deres eiere tjener penger på eldreomsorgen. Har du tips til flere saker? Kontakt oss! Send en epost til yngvil@lomedia.no
LES OGSÅ:
Tjente 8 millioner på eldreomsorg
Taper grovt på å jobbe i privat sykehjem
Over 60.000 mindre i lønn i privat sykehjem
Rita kan tape 800.000 i pensjon
De ansvarlige vil ikke hjelpe Rita
Flere sykehjemsplasser drives av omsorgskonsern
Omsorgskonsern driver en tredel av Oslos sykehjem
Kilder: Fanny Voldnes, leder for samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet, årsregnskapene til de ovennevnte selskapene, Linn Hernings «Velferdsprofitørene».
Kommersiell eldreomsorg
• Fire kommersielle velferdskonsern har kontrakt med norske kommuner om å drive eldreomsorg: sykehjem og/eller hjemmetjenester.
• De er Norlandia, Aleris, Attendo og Unicare.
• Til sammen hadde de en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene.
• Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.
• Norlandias tall inkluderer drift av tre sykehoteller.
Kilde: Selskapenes årsregnskaper.
Kommersiell eldreomsorg
• Fire kommersielle velferdskonsern har kontrakt med norske kommuner om å drive eldreomsorg: sykehjem og/eller hjemmetjenester.
• De er Norlandia, Aleris, Attendo og Unicare.
• Til sammen hadde de en omsetning i eldreomsorg på rundt 3,7 milliarder kroner de tre siste årene.
• Deres samlede overskudd i denne perioden var på 89 millioner kroner.
• Norlandias tall inkluderer drift av tre sykehoteller.
Kilde: Selskapenes årsregnskaper.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Lina Winge
