Fra Høyesteretts behandling av oppsigelsessaken. Nå har retten slått fast at helsefagarbeideren (med ryggen til) mister jobben. - En streng dom, mener advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.
Rønnaug Jarlsbo
Høyesterett så ingen formildende omstendigheter for helsefagarbeideren:
Snoket i journalen til kjærestens ekskone. Nå slår Høyesterett fast at oppsigelsen var riktig
Høyesterett har slått fast at oppsigelse er passende straff for helsefagarbeideren som «uten tjenstlig behov» gjorde oppslag i journalen til kjærestens ekskone.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
Det var i august 2017 at helsefagarbeideren ved Stavanger universitetssykehus fikk vite at ekskona til kjæresten var syk og innlagt på sykehuset. Forholdet mellom de to kvinnene var anstrengt. Helsefagarbeideren har forklart at hun gikk inn i sykehusets pasientjournaler for å finne ut hvor kvinnen befant seg, slik at hun kunne unngå å treffe på henne.
• – Jeg skjønte ikke konsekvensene av handlingene mine
Riktig reaksjon
Oppsigelsessaken har gått hele veien gjennom rettssystemet. Nå er konsekvensene av helsefagarbeiderens fire uberettigede minutter i pasientjournalene klare: Høyesterett mener snokingen er et så alvorlig pliktbrudd for en helsearbeider at oppsigelse er riktig reaksjon.
– Jeg er veldig skuffet. Saken har pågått i snart fire år og vært en stor belastning, sier helsefagarbeideren via sin advokat.
– Der og da visste jeg ikke at jeg gjorde noe ulovlig. I etterkant har jeg forstått at det var dumt tenkt. Det var en spesiell situasjon, og det er ingen fare for at det noen gang skal skje igjen.
Oppsagt og advart
De ulovlige oppslagene i pasientjournalene til Stavanger universitetssykehus skjedde i august 2017, men ble først oppdaget sommeren etter da pasienten sjekket loggen i sin elektroniske journal. Hun meldte saken til pasient- og brukerombudet, som meldte Fylkesmannen. Fylkesmannen sendte saken om et mulig brudd på helsepersonelloven § 21 a videre til Statens helsetilsyn.
Høsten 2018 fikk helsefagarbeideren en advarsel fra Helsetilsynet. Da hadde arbeidsgiveren allerede sagt henne opp.
Tre ulike rettsinstanser har nå vurdert om oppsigelsen var gyldig.
Helsetilsynets advarsel riktig
Fagforbundet gikk høsten 2018 til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig. Fagforbundets advokat pekte blant annet på at helsefagarbeideren allerede kjente pasientens helsetilstand da hun gikk inn i journalene, at hun verken før eller seinere hadde gjort noe lignende og at hun heller ikke hadde brutt taushetsplikten. At kvinnen hadde ansvar for to barn, ble også trukket fram. Fagforbundet mente at Helsetilsynets advarsel var en passende reaksjon på forseelsen.
– Vi er enig i at forseelsen er alvorlig, noe advarselen fra helsetilsynet er et uttrykk for. Vi mener arbeidsgiver burde gjort som helsetilsynet og gitt en advarsel eller omplassert henne, i stedet for en så alvorlig reaksjon som oppsigelse, sa advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet tidligere i høst.
Pasienttillit avgjørende
Stavanger tingrett var enig i Fagforbundets vurdering, og oppsigelsen ble kjent ugyldig i november 2019.
Helse Stavanger HF anket avgjørelsen. I Gulating lagmannsrett påpekte helseforetaket betydningen av at pasienter og arbeidsgiver kan ha tillit til at helseopplysninger ikke blir lest uten at det er helsefaglige grunner. Domstolen ga helseforetaket medhold og skrev i sin dom at tillitsbruddet var grovt, uansett hvilket motiv kvinnen hadde for å gå inn i journalene.
Nå har Høyesterett kommet til samme resultat og oppsigelsen blir stående.
Relasjonen forsterket reaksjonen
At helsefagarbeideren kjente og hadde et anstrengt forhold til pasienten, gikk i hennes disfavør da domstolen vurderte saken:
«Den som oppsøker helsetjenester, skal kunne gjøre det i trygg forvissning om at ikke andre enn dem som har tjenstlig behov, får tilgang til sensitive opplysninger om seg. Det er nødvendig for å sikre at pasientene gir fullstendige opplysninger om sin helsetilstand, og dermed kan få riktig medisinsk behandling. At helsepersonell etterlever § 21 a, som er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell, kan slik sett ha avgjørende betydning for liv og helse.
I saken her blir tillitsbruddet forsterket av den negative relasjonen mellom A og pasienten. Det gjør det mer alvorlig enn om det ikke hadde bestått et slikt motsetningsforhold, og pasienten hadde vært en person som A ikke kjente.»
Mye lest: Wivian (59) trodde møtet skulle handle om lønn, men sjefen ville snakke om oppsigelse
Straff-alternativer
Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby er overrasket over utfallet og mener dommen fra Høyesterett er streng.
– Det er i liten grad sett hen til at oppsigelse er et svært inngripende tiltak og at arbeidsgiver hadde flere alternativer til oppsigelse: Advarsel, omplassering, andre oppgaver, men også muligheten til å begrense tilgang til de elektroniske pasientjournalene, skriver Rønning-Aaby i en sms til Fagbladet.
– Det er særlig relasjonen til pasienten og etterfølgende kontakt mellom dem, som var utslagsgivende. Det ble ikke vektlagt at hun har gjort dette én gang, at hun ikke har brutt taushetsplikten og at hun både før og etter hendelsen har gjort en svært god jobb, skriver Rønning-Aaby.
Høyesterett legger vekt på flere enkeltelementer i saken, derfor er Rønning-Aaby usikker på om avgjørelsen vil få betydning for fremtidige saker om brudd på helsepersonelloven § 21 a:
– Dommen kan ikke trekkes så langt at Høyesterett anser at snokingen i seg selv er tilstrekkelig til å berettige en oppsigelse, mener hun.
Nyttig
Helseforetaket er av en annen oppfatning:
– Høyesterett markerer at urettmessig innsyn i pasientopplysninger utgjør et alvorlig pliktbrudd, og understreker at den som oppsøker helsetjenester skal være trygge på at uvedkommende ikke får tilgang til journalene, skriver helseforetakets advokat Tarjei Thorkildsen i Advokatfirmaet BAHR AS i en sms til Fagbladet.
Erik N.H. Krafft
– Dommen avklarer både at den konkrete oppsigelsen var rettmessig og gir nyttige føringer for andre saker. Denne saken har ikke bare betydning for dette helseforetaket, men for hele helsesektoren, skriver Thorkildsen.
«Lær av mine feil»
Etter fire urettmessige minutter i pasientjournalene og drøyt tre år i rettssystemet har helsefagarbeideren to ønsker for framtida:
– Det er hardt å miste jobben, men jeg ønsker å legge saken bak meg. Jeg håper at andre lærer av mine feil.
Bakgrunn: Helsefagarbeideren fikk sparken etter å ha snoket i en pasientjournal. Nå går saken til Høyesterett
Slik straffes sniktitting i helsejournaler
I perioden 01.01.2018–21.12.2020 behandlet Helsetilsynet 46 saker om brudd på helsepersonelloven § 21 a.
• 27 saker førte til en advarsel.
• I 16 saker ble det påpekt lovbrudd, men ikke gitt noen såkalt administrativ reaksjon.
• I 3 saker ble det ikke funnet lovbrudd.
De aktuelle lovhjemlene
Helsepersonelloven
§ 21 a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Slik straffes sniktitting i helsejournaler
I perioden 01.01.2018–21.12.2020 behandlet Helsetilsynet 46 saker om brudd på helsepersonelloven § 21 a.
• 27 saker førte til en advarsel.
• I 16 saker ble det påpekt lovbrudd, men ikke gitt noen såkalt administrativ reaksjon.
• I 3 saker ble det ikke funnet lovbrudd.
De aktuelle lovhjemlene
Helsepersonelloven
§ 21 a. Forbud mot urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger
Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som nevnt i § 21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Brian Cliff Olguin
Uføre må kunne beholde mer av arbeidsinntekten, mener stortingsflertall
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik
Nå kommer kulda: Frida fikser fjernvarmen for 200.000 innbyggere
Debatt
Utfallet av denne kampen vil avgjøre svært mange andre spørsmål i årene som kommer. Den er en skjebnekamp, skriver Jonas Bals.
Håvard Sæbø
Tesla-streiken er en kamp vi ikke kan tape
Mange har søkt om boliglån med gunstig rente hos Statens pensjonskasse. (Illustrasjonsfoto)
Colourbox.com