Svein-Yngve Madssen, tidligere redaktør i LO-Aktuelt

– Jeg pleier å legge av meg klokka for å følge med på datoen.

Tusenvis av norske tillitsvalgte har humret til denne replikken. Nå har Yngve Hågensen lagt armbåndsuret fra seg på talerstolen for siste gang. Det er slutt på foredrag om arbeiderbevegelsens historie og verdigrunnlag. Det skarpe blikket bak brillene og den mektige stemmen har hatt sin tid.

Han ble født i Vardø 13. juli 1938. Oppveksten var preget av nød, men også mye varme. Rollemodellen til den spinkle gutten som skulle bli en kjempe i arbeiderbevegelsen var frelsesmajor og slumsøster Ingertha Horsdal. Hun hadde viet sitt liv til å hjelpe de svakeste som barnehjemsgutten Yngve.

– Det var solidaritet i praksis. Også det har jeg forsøkt å leve etter, skrev Yngve i sin biografi «Gjør din plikt, krev din rett.»

Seks år gammel måtte han under krigen flykte over fjellet sammen med de andre barna fra barnehjemmet. Det var oktober og tyskerne skulle evakuere Finnmark. En dramatisk reise endte til slutt i Asker hvor barnehjemmet i Vardø fortsatte driften i noen år.

Oppveksten på forskjellige barnehjem formet på mange måter Yngve som menneske. Han kjente på kroppen betydningen av ord som nød og solidaritet. Verdien av vennskap og kameratskap ble også tidlig forankret. Ikke minst storebroren Reidar betydde mye for Yngve gjennom hele livet.

I 1952 gikk reisen til Halden, den byen som har betydd mest for Yngve. Her ble familien samlet og her fikk han også sin første jobb ved Saugbruksforeningen. Det var også her han i ung alder startet sin lange karriere som tillitsvalgt.

«Saugbruks har vært min livets skole», konstaterte han.

Siden 1969 deltok han på omtrent samtlige årsmøter i foreningen, også under årene som LO-leder. I Halden ble han engasjert i idretten. «Idretten lærte meg å organisere og ta økonomisk ansvar». Helt til det siste prøvde han å svare ja på forespørsler fra idretten.

1969 var et begivenhetsrikt år for Yngve. Det var året han deltok på sin første LO-kongress og året hvor han begynte som LOs distriktssekretær i Møre og Romsdal. Men det var også året han giftet seg med Astrid Lauritsen. Hun var utvilsomt den viktigste personen i hans liv. «Min mest betydningsfulle støttespiller», var Yngves egen karakteristikk av henne.

De var gift i 42 år og fikk barna Harry og Kari.

Yngve Hågensen mente i alle år at Norge hører hjemme i det europeiske fellesskapet. Etter EF-avstemningen i 1972 bestemte han seg for å anlegge skjegg. Og han sverget på ikke å ta det før Norge var blitt medlem av EU. I 1994 trodde han at tiden var inne. Men på den ekstraordinære LO-kongressen gikk han som LO-leder på et smertefullt nederlag da et knapt flertall anbefalte medlemmene å si nei til medlemskap. Han var forferdelig skuffet og tok det personlig.

Veien fram til toppen i LO begynte for alvor da han på kongressen i 1977 ble valgt inn i ledelsen som LO-sekretær. Ti år senere skrev han historie ved å lansere seg selv om kandidat til ledervervet.

Dagbladet hadde bedt om et sommerintervju og spurte om han hva han ville svare hvis han ble spurt om å bli LO-leder. Yngve hadde klarert svaret med Astrid og familien. De ble derfor ikke overrasket da han sa et tydelig ja. Reaksjonen ble derimot sterke i deler av fagbevegelsen. Statstjenestemannskartellets leder Nils Totland utfordret som motkandidat. Og den kommende valgkampen og LO-kongressen avdekket at Yngve Hågensen hadde sterke motstandere. Et solid flertall på LO-kongressen i oktober 1989 samlet seg likevel bak Yngve Hågensen som den nye LO-lederen.

Det var ikke så overraskende for dem som hadde fulgt LO tett. Yngve hadde tariffpolitisk spilt en aktiv rolle i vanskelige økonomiske år med stor arbeidsløshet. Selv karakteriserte han 1988-oppgjøret som ett av de viktigste i fagbevegelsens historie. I sitt første oppgjør som LO-leder i 1989 kom han i havn uten mekling, men det ble nei i uravstemningen. Etter den påfølgende meklingen ble det derimot et solid ja-flertall. Tariffoppgjøret i 2000 endte også med et nei, men denne gangen avviste medlemmene et meklingsresultat og det ble streik. Resultatet etter en ukelang konflikt ble godt nok til å sikre et solid ja ved neste uravstemning. Yngve konstaterte da nøkternt at de hadde hatt rett, de som stemte nei. Det var mulig å få mer ut av arbeidsgiverne.

Denne evnen til å komme ned på beina og fortsette arbeidet med ny styrke også etter nederlag, er noe av det som preget Yngve Hågensen.

Statsminister Gro Harlem Brundtland var blant dem som i klartekst fikk høre det når LO-lederen var misfornøyd. Hun erkjente at Yngve kunne være «litt fresk i takene», men at det er noe langt mer enn spontane replikker. «Han har gjort en skikkelig strategisk jobb og har hatt klare mål for sitt virke som LO-leder», skriver hun i sin selvbiografi «Mitt liv».

De mange tusen tillitsvalgte som opplevde Yngve Hågensen fra talerstolen møtte et menneske med klar tale, sterke verdier og en dose humor. Da Yngve deltok i et program på NRK fikk han følgende karakteristikk fra Trond Kirkvaag: «Det er sagt om deg at du er velsignet med et stort hode og en kjempekraftig kjeft.»

Det var mye sant i en slik karikatur. De som møtte LO-lederen ved forhandlingsbordet, måtte bryne seg på en strategisk og politisk dyktig håndverker. Men det var også et menneske de kunne stole på og som forsto betydningen av personlige relasjoner. Yngve Hågensen var tydelig på at LO ikke var tjent med å undergrave arbeidsgiversida. Bare en sterk motpart kunne levere. Kampen mot arbeidsløsheten og arbeidet for å løfte de lavtlønte var viktig for LO-lederen. Her videreførte han arven fra Frelsesarmeens Ingertha Horsdal.

Han var også tydelig på at uten en sterk velferdsstat var det heller ikke mulig å sikre den solidariteten han kjente verdien av i barndommen.

Yngve Hågensen gikk av som LO-leder i 2001. Hans periode vil bli spesielt husket for solidaritetsalternativet og reformer som etter- og videreutdanning og avtalefestet pensjon. Yngve Hågensen var også bekymret for at fagbevegelsen skulle stagnere og at det var behov for stadig å fornye organisasjonen.

Nå er det andre som må føre dette arbeidet videre. Yngve Hågensen døde denne uka, 84 år gammel.