JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Søppelsortering, birøkting og sporløs ferdsel: Slik lærer barnehagebarn om klima og miljø

Rundt om i Norge jobber barnehager målrettet med å lære barn å bruke, respektere og ta vare på naturen. Fagbladet har sett på to barnehager som bobler over av gode miljø-ideer.
DE YNGSTE AKTIVISTENE: Fagarbeider Waree Simensen tar med seg toåringene Alia, Mille, Iben og Emilia for å sortere papp og papir.

DE YNGSTE AKTIVISTENE: Fagarbeider Waree Simensen tar med seg toåringene Alia, Mille, Iben og Emilia for å sortere papp og papir.

Werner Juvik

redaksjonen@fagbladet.no

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Det er full fart utendørs i Hareveien barnehage. Her er alle involvert i barnehagens miljøjobbing.

De aller yngste er med og skyller plastbeger, sorterer søppel og kaster matavfall i varmkomposten. 4-åringene er miljøagenter, og 6-åringene har egne birøkterdrakter og er med på stellet av barnehagens 270 000 bier.

BIGESKJEFT: Om sommeren har barnehagen i Nordre Follo ansvaret for 270.000 bier. Miljøagent Lars Jakob og fagarbeider Nina Sletteng sjekker at biene har det bra inne kubene.

BIGESKJEFT: Om sommeren har barnehagen i Nordre Follo ansvaret for 270.000 bier. Miljøagent Lars Jakob og fagarbeider Nina Sletteng sjekker at biene har det bra inne kubene.

Werner Juvik

Rundt barnehagen i Nordre Follo ligger Hundremeterskogen. Den har de adoptert. Her går de på tur, her plukker de søppel, og her undrer seg over alle som hiver porsjonssnus, plast og pantbare drikkebokser. Det siste får barna riktig nok glede av i form av pant, men alt kan skade dyrene. Dessuten er det stygt å se på, synes de fem miljøagentene Fagbladet har fulgt ut i skogen.

Pedagogisk leder Brede Bredesen finner fram litt ulikt søppel, og miljøagentene stormer fram for å sortere og kaste i riktig beholder. Miljøagentene kan sortering. De foretar jevnlige vernerunder i barnehagens seks avdelinger for å sjekke at søppelet er riktig sortert. Diplom vanker til dem som er flinke.

Miljøfyrtårn og Grønt Flagg

Det legges ned mye arbeid hos barn og voksne for å begrense energibruk, redusere avfall og å lære barna å ta vare på naturen de har rundt seg. Barnehagene Fagbladet har sett på har sertifisert sin miljøinnsats på hver sin måte.

På Byåsen i Trondheim ligger Haukåsen friluftsbarnehage, en del av Haukvatnet friluftsbarnehager. Den er en av nærmere 1000 skoler og barnehager som velger «Grønt Flagg» som miljøsertifiseringsordning.

Grønt Flagg er et verktøy for å innføre, sikre og opprettholde miljøledelse og miljøundervisning i skoler og barnehager i kommunen. Alle trondheimsbarnehagene er grønt flagg-sertifisert.

Barnehagen har hatt et miljøfokus helt fra de startet opp uten å innføre noen ekstreme tiltak. Målet er å oppdra barn til å leve i samsvar med naturen og bærekraftig utvikling.

LITT HJELP: Fagarbeider Waree Simensen bistår Iben (2) med søppelsorteringen.

LITT HJELP: Fagarbeider Waree Simensen bistår Iben (2) med søppelsorteringen.

Werner Juvik

Haukåsen barnehage er i tillegg Norges første barnehage som har blitt klassifisert etter BREEAM-NOR-standarden, en internasjonal metode for klassifisering av bærekraftige bygg tilpasset nordiske forhold. Solceller og jordvarme gjør at barnehagen har energiforbruk på samme nivå som en enebolig.

I Nordre Follo sør for Oslo ligger Hareveien barnehage, en av 449 barnehager som er Miljøfyrtårn-sertifisert. Målet med denne sertifiseringsordningen er at bedriftene skal bli bedre innen effektiv energibruk, kildesortering, avfallsreduksjon, transport og arbeidsmiljø.

Barnehagen åpnet i 2012 i et lavenergihus med solfangere og sedium på taket. Miljøfyrtårn-sertifiseringen fikk den allerede året etter, og siden har barnehagen høstet flere priser.

Sporløs ferdsel

På Haukåsen friluftsbarnehage i Trondheim er det fokus på to ting: Et uteliv på barns, men også naturens premisser.

– Vi sier ikke at vi skal gå på tur. Vi sier vi har lekeplasser i skogen, sier Nan Grethe Søraunet, fagleder for Haukvatnet Friluftsbarnehager.

SKÅNSOMT: Pinnehuset Ludvig har bygget her, er bygget av pinner som allerede lå på bakken.

SKÅNSOMT: Pinnehuset Ludvig har bygget her, er bygget av pinner som allerede lå på bakken.

privat

Barna er ute hver dag i uken. Noen dager drar de til «Dragemyra», oppkalt av barna etter en fallen trestamme som ligner på en drage. Andre dager drar de til «Pinneskogen». Uansett vær eller vind lufter barna hodet, og leker blant trær og mose. Søraunet forteller at de lærer barna å være gjest i naturen.

– Vi har sporløs ferdsel. Det betyr at vi ikke lager faste installasjoner i skogen. Vi rydder opp etter oss. Vi lærer også barna å ikke bryte av greiner og å ta vare på naturen. Hvis vi bruker greiner så bruker vi dem som ligger på bakken. Vi er også forsiktig med å ikke ruske med oss forskjellige blomster og lyng. Vi tar kun med oss noe hvis vi trenger det. Vi lager ikke ofte bål, men hvis vi gjør det, så bruker vi bare faste bålplasser.

Hun forteller at bålplasser strødd om i skogen er skadelig for naturen, og at å bruke tid på bål tar bort tiden til lek. Det er dette som i bunn og grunn er viktig: leken. Leken er fri, og barna får utforske, men maurtuene får de ikke pirke i. De skal vernes, slik som alle andre naturfenomen.

GJEST I NATUREN: Haukåsen friluftsbarnehage har som mål å gi barna en god oppdragelse på hvordan man lever i samsvar med naturen.

GJEST I NATUREN: Haukåsen friluftsbarnehage har som mål å gi barna en god oppdragelse på hvordan man lever i samsvar med naturen.

privat

Kildesortering, kompost og kjøkkenhage hvor de planter blant annet poteter og gulrøtter er en del av de daglige gjøremålene i barnehagen. I tillegg har de hatt et plastprosjekt hvor de har klart å halvere bruken av plastemballasje i matpakken.

Dersom de kommer over søppel på stiene i skogen, tar de det med seg hjem.

– Det er viktig at barna får et godt forhold til skogen sånn at de kan ivareta naturen de neste tiårene som kommer. Vi ser for oss at alt vi klarer å lære barna av gode opplevelser og hvordan man kan ta vare på naturen, vil komme oss til gode senere, for eksempel hvis de utdanner seg innenfor noe miljøvennlig. Kanskje de er med på å stoppe utbygging senere hvis de har gode forhold til naturen.

Gjenbruksdager og egen matressurs

Hareveien barnehage i Nordre Follo kildesorterer også alt og komposterer matavfallet. Dette igjen blir til jord som brukes til å så bievennlige blomster og grønnsaker i, som igjen blir til honning.

– Slik kan vi lære dem om grønt kretsløp og hvor maten vår kommer fra hele året gjennom, sier fagarbeider Nina Sletteng.

Gjenbruksdager for å redusere kjøp og kast er populært. Her er det mulig å bytte leker, sportsutstyr og klær til noe man trenger. Det er også bilfrie dager hvor foreldre er oppfordret til å gå, sykle eller bruke offentlig transport.

I år har barnehagen fokus på mat og kjøttfrie dager. På kjøkkenet har nemlig assistent Hilde Gunbye-Sørlie regien hver tirsdag. Hun er barnehagens matressurs og passer på at rester brukes og så lite mat som mulig kastes.

FRAMTIDIGE MILJØFORKJEMPERE: Håpet er at barna i Haukvatnet barnehage skal ta respekten de lærer for naturen med seg inn i voksenlivet.

FRAMTIDIGE MILJØFORKJEMPERE: Håpet er at barna i Haukvatnet barnehage skal ta respekten de lærer for naturen med seg inn i voksenlivet.

privat

– Det går mye i frukt og grønt og økologiske produkter. På høsten inviterer vi til foreldresuppe med mat fra kjøkkenhagen vår, forteller Gunbye-Sørlie, mens hun kutter opp frukt og grønnsaker til dagens måltid.

Hun står ikke alene med matansvaret, men støtter seg på matgruppa som følger opp ulike tema sammen med en ernæringsfysiolog. Alene skal ingen stå med miljøarbeidet heller. De voksne er med i en miljøgruppe slik at ikke bare en eller to skal sitte med ansvaret. Slik unngår de å bli sårbare ved sykdom eller hvis noen slutter eller hvis noen går litt lei.

– Det finnes alltid noen ildsjeler. Derfor er det viktig at de ikke blir sittende med ansvaret, men at alle bidrar. Vi setter det på agendaen og på møter, og alle må ta sin tørn med å bære ut komposten, sier virksomhetsleder Synnøve Eiksund Anfinsen.

Warning
Annonse
Annonse