Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Du skal ikke forstå hva som står i et dikt med mindre du er godt voksen. Det var det Marit Halvorsen Bekkhus trodde» som tenåringsjente. Det var også derfor hun ikke forsto at det hun hadde skrevet på siden barneskolen faktisk var dikt.

For et år siden innså den nå 25 år gamle jenta at hun hadde rundt 80 dikt liggende rundt. Med et spark bak fra samboeren, er nå flere av diktene gitt ut i boka «Sett ord på det».

– Når man kun har skrevet for seg selv og ikke tenkt at det skal leses av noen andre, opplevde jeg det som at jeg blottla meg. Selv om diktene ikke handler om meg, er det mine tanker og refleksjoner, sier hun til Fontene.

Mye lest: Sosionomer og forfattere bruker for mange ord, mener Svein Roger Nilsen

Her er diktboka skrevet av Marit Halvorsen Bekkhus.

Hanna Skotheim

Setter ord på følelser ved å skrive

Med boka setter Halvorsen og hennes dikt ord på det mange av oss kan synes at det er vanskelig å snakke om. Ensomheten, rusavhengigheten, spiseforstyrrelsen, sorgen, angsten. Halvorsen, som er utdannet sosionom og jobber som miljøterapeut på en skole, håper diktene kan bidra til å forstå sosiale problemer.

– På hvilken måte kan de det?

– Tekstene gir ulike perspektiver på det som er vanskelig. Et av diktene handler om faren til en rusmisbruker. Når sønnen blir tatt av rusen, er det vondt. Samtidig synes også faren det er godt å slippe siden det har vært så tungt. Det er tabu å tenke slik og derfor vanskelig å prate om. Desto viktigere er det med et slikt perspektiv, sier Halvorsen.

Hun vil at boka skal hjelpe mennesker med å sette ord på vanskelige og vonde følelser. Halvorsen synes selv det er vanskelig, men klarer det i større grad ved å skrive om det.

– Alle mennesker kjenner på vanskelige følelser i løpet av et liv. Det å sette ord på det, enten om det er gjennom skriving, kunst eller ved å prate om det, er veldig viktig.

– Hvorfor er det så viktig?

– Du får lettet på trykket ved å dele det du har inni deg med noen. De du deler det med trenger ikke komme med noen råd, men det er fint å få en bekreftelse. Jeg tror det er mange som leser denne boka og føler seg mindre alene fordi de kjenner seg igjen i mye av det som kommer fram.

Da Halvorsen slet med angst som yngre, synes hun det var godt å vite at andre også kunne ha det vanskelig.

Denne er mye delt: Kenneth var 15 år da han prøvde kokain for første gang. Nå kjemper han fram en ny rusreform

Ble mobbet

Angst

(Kvinne, 30)

Søvnløse netter

Rastløse dager

Piller som metter

Redselen jager

Våkner av frykt

Drukner i svette

Ingenting er trygt

Stemmene er så ekte

Venner blir bekjente

Familien blir fjern

Jeg orker vente

Jeg forsvinner i et mørkt tjern

Dette var et av de første diktene Halvorsen skrev. Hun var rundt 17 år og slet med angst etter flere år i en vennegjeng som ofte ble mobba på skolen. Det preget henne lenge, men i dag er hun på et godt sted. Det måtte hun være for å i det hele tatt komme i gang med bokprosjektet.

– Det er viktig å få avstand til egne erfaringer både for at jeg skal bedre kunne se hva som er litterært bra, men også for å ikke gjøre tekstene for personlige.

«Pappas hemmelighet»: Faren til Vilde tiet om overgrepene i 40 år: – Hvorfor hadde han ikke sagt noe før?

Kan kjenne seg igjen

Selv om Halvorsen ser seg selv i diktet om angst, handler det ikke om henne. Det er egentlig ingen av diktene som er basert fullt og helt på en person. Halvorsen kan likevel få et personlig forhold til alle, ettersom hun mener de rommer så bredt.

Alle diktene har en avsender. For eksempel «Jente 15», «Mann 80» eller «Takknemlig ektemann». Dette har Halvorsen gjort for at leseren skal få et nærmere forhold til diktet.

– Alle diktene er skrevet ut ifra bilder jeg har dannet meg av noe jeg har sett eller noen jeg har prata med. Jeg har ikke prata med «jente 15», men jeg tror en jente på 15 år kan kjenne seg igjen.

Halvorsen viser til diktet «Hjertet» med avsender «jente 15»:

Det er så åpent

det er så nakent

dette hullet

jeg har i brystet

Hva skal være der

hvor er det hen?

ingen følelser

hvor er de hen?

Dette tomrommet

det de kaller hjertet

hvordan kan jeg fylle det?

Hun tror også en sosialarbeider kan kjenne seg igjen i «Sosialarbeideren», som er inspirert av jobben hennes som sosionom:

Du

(Sosialarbeideren)

Hei, du

du som har blitt min venn

jeg elsker deg for følelsen du gir

men hater deg for giften du bringer

Hei, du

hvorfor opptrer du så fattig?

hvorfor er du så slem?

når alt jeg ønsker

er å gi deg et hjem

– Teksten viser hvor vanskelig det kan være å møte motgang når du bare har gode intensjoner og vil hjelpe.

Gjeld blant unge: Sosionomstudent Fredrik reagerer på lang ventetid for å få svar på søknad om gjeldsordning

Handler om livet

I tillegg til diktene Halvorsen har skrevet, har hun også snakket med tre personer som har delt sin historie. Hun kom i kontakt med dem etter at hun gikk ut i lokalavisa si og spurte om det var noen som kunne tenke seg å dele sin historie. To av dem har slitt med rus og den tredje har diagnosen bipolar lidelse.

Historiene deres viser hvordan et institusjonsopphold kan hjelpe en ung gutt som sliter med rus og hvordan en kriminell og egoistisk handling kan føre til et uventet vennskap. Og så er det Trine som har diagnosen bipolar lidelse.

– Måten hun trekker paralleller mellom naturens kraft og følelsene sine, er så fint.

I starten tenkte Halvorsen at boka i hovedsak handlet om nettopp rus og psykiske lidelser, men den oppfatningen har endret seg etter at hun har fått tilbakemeldinger av flere som har lest boka.

– De sier at boka handler om livet og om de store og små utfordringene man møter på, og det gjør den jo også.