JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det er flere temaer som kan danne grunnlag for kommende trygdeskandaler, mener Sps Per Olaf Lundteigen

Det er flere temaer som kan danne grunnlag for kommende trygdeskandaler, mener Sps Per Olaf Lundteigen

Jan-Erik Østlie

Trygd

Sp-veteran går hardt ut mot egen regjering: Frykter nye trygdeskandaler

Regjeringen har ikke gjort en grundig nok jobb etter trygdeskandalen, mener Sps Per Olaf Lundteigen.


17.10.2022
11:44
18.10.2022 12:45

Det som har tynget ham det siste halvåret, foruten krig og energikrise, er regjeringens forslag til EØS-tilpasninger i trygdelovgivningen, som ble lagt fram i april.

Lundteigen sitter i arbeids- og sosialkomiteen og er saksordfører for behandlingen av proposisjonen med lovendringsforslagene. Sp-veteranen har altså ansvaret for det lovmessige opprydningsarbeidet i Stortinget etter trygdeskandalen.

– Det er regjeringens ansvar å rydde opp, men her er det ikke gjort en grundig nok jobb, sier Lundteigen.

Han er klar på at om regjeringens «fortelling» går uendret gjennom i Stortinget, vil faren for nye trygdeskandaler være stor.

– Jeg har stått i en sjeldent krevende situasjon. Her har vi en proposisjon som verken nevner eller svarer opp Stortingets vedtak etter behandlingen av EØS-trygdeskandalen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, der det het at vi skal ha en helhetlig gjennomgang og at det skal ryddes opp i alt.

Les hva regjeringen svarer nederst i saken.

Trygdeskandalen

Kort fortalt handler trygdeskandalen om at norske myndigheter ikke gjorde nødvendige endringer i det norske lovverket verken da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 eller da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012.

Da trygdeskandalen sprakk i offentligheten for tre år siden, måtte myndighetene innrømme at Nav gjennom mange år hadde fattet flere tusen ulovlige vedtak. Norske trygdemottakere som hadde rett til å oppholde seg i andre EØS-land, hadde også blitt straffeforfulgt og fengslet.

At mange titalls personer ble uriktig dømt for trygdesvindel og at Nav fattet tusenvis av ulovlige vedtak, ble raskt omtalt som den største rettssikkerhetsskandalen etter krigen.

Regjering og Anniken Hauglie (H), daværende arbeids- og sosialminister, lovet at «alt skal fram i lyset» og at «alle steiner skal snus».

Lundteigen kan ikke se at det har skjedd. Han mener forslagene til lovendringer i proposisjonen viser at heller ikke den nåværende regjeringen, som hans eget parti er en del av, har gjort ryddejobben grundig nok.

– Vi som arbeider med denne saken, ser at det er flere temaer som kan danne grunnlag for kommende trygdeskandaler.

Han mener proposisjonen er spesielt mangelfull på helseområdet.

– Det er nærmest umulig å få oversikt over EØS-avtalens krav om individuelle rettigheter til likebehandling på dette området. Dette må følges opp videre av regjeringen, sier Lundteigen.

EØS-lovlige former

De siste tre årene har Lundteigen grunnet mye på hva som er den underliggende årsaken til trygdeskandalen.

– Det som har vært et tema hele tida mens jeg har sittet i arbeids- og sosialkomiteen, har vært å begrense trygdeeksport. Det er et viktig tema, men det må skje i EØS-lovlige former. Det var et stortingsflertall som vedtok EØS-avtalen.

Lundteigen og Sp var og er imot avtalen, men han sier det ikke har noen betydning for opprydningsjobben han er satt til å gjøre.

– Da EØS-trygdeskandalen eksploderte, ble det lovet at vi ikke skal komme opp i tilsvarende situasjoner. Det som er avgjørende for meg, er at norsk lovgivning må være korrekt – ellers får vi nye skandaler og borgernes rettssikkerhet vil ikke være på plass.

Han mener regjeringen ikke har tydeliggjort godt nok hvilke regler i EØS-avtalen som får betydning for norsk trygdelovgivning.

– Faktum i saken er at Norge har 100 prosent frihet til å fastsette den folketrygdloven som vi ønsker, men vi har ingen handlefrihet når det gjelder likebehandling innenfor EØS-området. Det er forankret i EØS-avtalens hoveddel, og disse prinsippene må klargjøres og være tydelige for borgerne, forvaltningen og domstolene, sier han.

Stiller seg bak jussprofessor

For noen uker siden skrev Christoffer Conrad Eriksen, professor ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, en kronikk i VG med tittelen «Viktige deler av leksen er ikke gjort».

Eriksen har fulgt opprydningsarbeidet etter trygdeskandalen tett, og i kronikken stiller han spørsmål ved om regjeringen og embetsverket har tatt lærdommene fra Trygdeskandalen innover seg.

Professorens konklusjon etter at han har gått nøye gjennom regjeringens forslag til lovendringer, er at det ikke har skjedd.

Eriksen viser til at regjeringen ikke har fått fram hvilken betydning reglene om fri bevegelighet og EØS-rettens prinsipper har for anvendelsen av norsk trygdelovgivning godt nok – noe han synes er merkelig siden en slik klargjøring går til kjernen av hva trygdeskandalen handler om.

– Problemet er at vi igjen får lovbestemmelser der verken lovtekst eller lovforarbeidene (proposisjonen) gir klar beskjed om hvilke EØS-regler som får betydning for å anvendelsen lovbestemmelsene, sier han til Dagsavisen.

Eriksen mener regjeringen får godt fram betydningen av EUs særskilte lov for samordning av trygdeytelser (trygdeforordningen), som ble del av norsk lov i 2012, men at regjeringen fortsatt neglisjerer betydningen av vesentlige EØS-regler som retten til fri bevegelighet.

I kronikken skriver han: «En illustrasjon er folketrygdlovens generelle bestemmelser om Navs adgang til å kreve tilbake trygdeytelser, og myndighetenes adgang til å straffe trygdemottakere som ikke har gitt Nav nødvendige opplysninger.»

Her viser han til at det er klart at de generelle prinsippene i EØS-retten vil legge begrensninger på adgangen til å kreve tilbake trygdeytelser og til å straffe trygdemottakere – noe også EFTA-domstolen har gitt uttrykk for i to rådgivende uttalelser i fjor sommer.

«Regjeringens lovforslag sier imidlertid ingenting om hvorvidt EØS-rettens generelle prinsipper får betydning for anvendelsen av folketrygdlovens regler. Denne tausheten er ikke gull», skriver Eriksen.

Han har også bitt seg merke i omtalen av EØS-reglene om rett til helsehjelp i utlandet.

– Det er mange alvorlig syke mennesker rundt om i landet som har søkt om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Det ser ut til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) ikke behandler saken slik EØS-avtalen krever, og at heller ikke klager på Helfos vedtak blir behandlet i tråd med reglene av Klagenemnda for behandling i utlandet, sier han og legger til:

– EFTAs tilsynsorgan ESA har påpekt at Norge har for kompliserte ordninger for å få dekket utgifter til medisinsk behandling i utlandet og et regelverk som skaper for stor usikkerhet om hvilke rettigheter borgerne har. Muligens er det mange hundre mennesker som ikke har fått behandlet saken sin slik EØS-reglene krever.

– Uforståelig

Professoren mener regjeringen utelater viktig informasjon når det bare vises til EUs trygdeforordning og ikke nevnes at denne særskilte EU-loven må tolkes i lys av EØS-reglene om fri bevegelighet av tjenester.

– Når departementet omtaler reglene om å få dekket utgifter til behandling i utlandet, er det en utmerket anledning til å gi veiledning om hvordan forvaltningen skal behandle sakene om dekning av utgifter i utlandet. Men det gjør ikke regjeringen eller departementet. Da blir det vanskelig for Helfo og av Klagenemnda for behandling i utlandet å skjønne hvordan EØS-reglene skal tolkes og sikre at borgerne får de rettighetene de har krav.

Eriksen reagerer også sterkt på at regjeringen ikke nevner at tilsynsorganet ESA, som skal overvåke at EFTA-landene følger EØS-avtalen, har saksøkt Norge fordi de mener staten på ulovlig vis begrenser folks rett til å søke behandling i andre EØS-land.

– Departementet kan ikke late som de generelle EØS-reglene ikke finnes, og de kan ikke unnlate å informere om at den norske tolkningen er omstridt, sier han og legger til:

– Regjeringen har en konstitusjonell plikt til å gi Stortinget all informasjon som er nødvendig. Det er veldig alvorlig om det ikke skjer.

Eriksen kan rett og slett ikke forstå hvorfor regjeringen ikke har gitt en mer fullstendig redegjørelse for EØS-reglenes betydning for anvendelsen av loven når de nå har lagt fram sine forslag til endringer i folketrygdloven.

– Her redegjør regjeringen grundig for en del av trygdeforordningen, men sier ingenting om hvilken betydning de generelle EØS-reglene har. For meg er det uforståelig, sier han og legger til:

– Hvorfor gjør man ikke det? Det var jo et av de viktigste læringspunktene etter trygdeskandalen, at man i alle ledd må være klar over hva de generelle reglene i EØS-avtalen betyr helt konkret for anvendelsen av norsk lovgivning.

Tatt for feil praksis – igjen

Det var mottakere av arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger som ble rammet av trygdeskandalen. Nylig slo EFTA-domstolen og Trygderetten fast at den såkalte overgangsstønaden også er omfattet av EØS-avtalen. Overgangsstønaden er en ytelse som gis til enslige mødre og fedre med barn under åtte år.

Myndighetene har stilt som krav at mottakere av ytelsen må ha oppholdt seg i Norge de siste fem årene. Avgjørelsen i EFTA-domstolen innebærer at enslig foreldre som jobber i Norge, men bor i et annet EØS-land, kan få norsk overgangsstønad.

Etter avgjørelsen i EFTA-domstolen, uttalte Lundteigen til Rett24 at Stortinget er feilinformert, fordi regjeringen i proposisjonen argumenterer for at overgangsstønaden ikke omfattes av EØS-reglene.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) avviste dette og uttalte til Rett24 at Stortinget ble informert om at departementet mente det var hensiktsmessig å avvente den rettslige avklaringen av dette spørsmålet.

Lundteigen mener denne saken er nok et eksempel på at norske myndigheter helt siden EØS-avtalen ble inngått, ikke har villet erkjenne hva slags betydning EØS-forpliktelsene har når det gjelder likebehandling av EØS-borgere på trygdeområdet.

– Det har dessverre vært en strategi som har vært brukt helt siden 1994. EØS-tilhengerne har hittil ikke villet synliggjøre konsekvensene av sitt eget standpunkt på folketrygdområdet. Ulike regjeringer har prosedert på forskjellige saker for å unngå likebehandling og tapt. Senest i saken om overgangsstønad, sier han.

Se hva regjeringen svarer under bildet

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Jan-Erik Østlie

Slik svarer regjeringen

Dagsavisen har lagt fram kritikken for arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap). I en e-post skriver hun at forslagene til lovendringer som fremmes i proposisjonen, er basert på tilrådningene fra Trygdekoordnineringsutvalget som ble lagt fram i fjor.

– Formålet med denne proposisjonen er å styrke synligheten av Norges folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering, nettopp for å bidra til å motvirke at vi får nye saker der disse forpliktelsene overses, skriver Persen.

Til Lundteigens utspill om at EØS-tilhengerne helt siden 1994 ikke har villet synliggjøre konsekvensene av sitt eget standpunkt på folketrygdområdet, viser hun til at Stortinget allerede i mai 1992 ble informert om at EØS-avtalen «har betydelige konsekvenser for folketrygden».

– At ulike regjeringer siden den gang har latt enkelte EØS-rettslige tvilsspørsmål få sin endelige avklaring i rettssystemet, kan neppe være egnet til å overraske noen, skriver Persen.

Statsråden viser også til at utvalget som gransket trygdeskandalen påpekte at det bare er domstolene som kan avgjøre hva som er gjeldende EØS-rett.

Når det gjelder kritikken fra professor Eriksen om at lovforslagene neglisjerer vesentlige EØS-regler, viser hun igjen til tilrådningene fra Trygdekoordineringsutvalget og utredningen de la fram. Hun skriver at utredningen utgjør en integrert del av proposisjonen og at den inneholder omtale av de generelle prinsippene i EØS-retten.

– EØS-retten er dynamisk

Persen kommenterer også omtalen av rett til helsebehandling i utlandet i proposisjonen, som professor Eriksen mener er svært mangelfull. Igjen viser hun til at proposisjonen er basert på anbefalingene fra Trygdekoordineringsutvalget, men at «Helse- og omsorgsdepartementets områder lå utenfor utvalgets mandat».

– Men utvalget viste til at drøftingene og forslagene i utredningen også kan ha betydning for folketrygdlovens kapittel 5. I proposisjonen er det i tillegg foreslått endringer i helselovgivningen, skriver hun og legger til:

– EØS-retten er dynamisk, og må tolkes i lys av rettsutviklingen, blant annet gjennom praksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen. Reglene i EØS-avtalens hoveddel legger føringer for koordinering av trygdeytelser, herunder helsetjenester, mellom EØS-landene.

Til kritikken av at søksmålet fra ESA ikke blir nevnt i omtalen av rett til behandling i utlandet, svarer hun:

– Proposisjonen viser til en grunngitt uttalelse i 2017, hvor ESA legger til grunn at pasient- og brukerrettighetsloven ikke er i samsvar med trygdeforordningen og EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av tjenester. ESA har i en pressemelding i 2019 uttalt at de har besluttet å henvise saken til EFTA-domstolen. Saken var imidlertid ikke oversendt domstolen på det tidspunktet proposisjonen ble fremmet. ESA-saken er som sådan nevnt i proposisjonen.

Trygdeskandalen: Rita betaler ennå på gjeld hun fikk etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene

(Dagsavisen)

17.10.2022
11:44
18.10.2022 12:45



Mest lest

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.

Privat

Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben

Brian Cliff Olguin

Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.

Eirik Dahl Viggen

Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene

Håvard Sæbø

Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt

Per Backer

Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje

Kathrine Geard

Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.

Erlend Angelo

Nå skal norsk laks erobre India: – En «game changer»


Flere saker