Jens Marius Sæther

Det som har tynget ham det siste halvåret, foruten krig og energikrise, er regjeringens forslag til EØS-tilpasninger i trygdelovgivningen, som ble lagt fram i april.

Lundteigen sitter i arbeids- og sosialkomiteen og er saksordfører for behandlingen av proposisjonen med lovendringsforslagene. Sp-veteranen har altså ansvaret for det lovmessige opprydningsarbeidet i Stortinget etter trygdeskandalen.

– Det er regjeringens ansvar å rydde opp, men her er det ikke gjort en grundig nok jobb, sier Lundteigen.

Han er klar på at om regjeringens «fortelling» går uendret gjennom i Stortinget, vil faren for nye trygdeskandaler være stor.

– Jeg har stått i en sjeldent krevende situasjon. Her har vi en proposisjon som verken nevner eller svarer opp Stortingets vedtak etter behandlingen av EØS-trygdeskandalen i kontroll- og konstitusjonskomiteen, der det het at vi skal ha en helhetlig gjennomgang og at det skal ryddes opp i alt.

Les hva regjeringen svarer nederst i saken.

Trygdeskandalen

Kort fortalt handler trygdeskandalen om at norske myndigheter ikke gjorde nødvendige endringer i det norske lovverket verken da EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 eller da EUs nye trygdeforordning ble del av norsk lov i 2012.

Da trygdeskandalen sprakk i offentligheten for tre år siden, måtte myndighetene innrømme at Nav gjennom mange år hadde fattet flere tusen ulovlige vedtak. Norske trygdemottakere som hadde rett til å oppholde seg i andre EØS-land, hadde også blitt straffeforfulgt og fengslet.

At mange titalls personer ble uriktig dømt for trygdesvindel og at Nav fattet tusenvis av ulovlige vedtak, ble raskt omtalt som den største rettssikkerhetsskandalen etter krigen.

Regjering og Anniken Hauglie (H), daværende arbeids- og sosialminister, lovet at «alt skal fram i lyset» og at «alle steiner skal snus».

Lundteigen kan ikke se at det har skjedd. Han mener forslagene til lovendringer i proposisjonen viser at heller ikke den nåværende regjeringen, som hans eget parti er en del av, har gjort ryddejobben grundig nok.

– Vi som arbeider med denne saken, ser at det er flere temaer som kan danne grunnlag for kommende trygdeskandaler.

Han mener proposisjonen er spesielt mangelfull på helseområdet.

– Det er nærmest umulig å få oversikt over EØS-avtalens krav om individuelle rettigheter til likebehandling på dette området. Dette må følges opp videre av regjeringen, sier Lundteigen.

EØS-lovlige former

De siste tre årene har Lundteigen grunnet mye på hva som er den underliggende årsaken til trygdeskandalen.

– Det som har vært et tema hele tida mens jeg har sittet i arbeids- og sosialkomiteen, har vært å begrense trygdeeksport. Det er et viktig tema, men det må skje i EØS-lovlige former. Det var et stortingsflertall som vedtok EØS-avtalen.

Lundteigen og Sp var og er imot avtalen, men han sier det ikke har noen betydning for opprydningsjobben han er satt til å gjøre.

– Da EØS-trygdeskandalen eksploderte, ble det lovet at vi ikke skal komme opp i tilsvarende situasjoner. Det som er avgjørende for meg, er at norsk lovgivning må være korrekt – ellers får vi nye skandaler og borgernes rettssikkerhet vil ikke være på plass.

Han mener regjeringen ikke har tydeliggjort godt nok hvilke regler i EØS-avtalen som får betydning for norsk trygdelovgivning.

– Faktum i saken er at Norge har 100 prosent frihet til å fastsette den folketrygdloven som vi ønsker, men vi har ingen handlefrihet når det gjelder likebehandling innenfor EØS-området. Det er forankret i EØS-avtalens hoveddel, og disse prinsippene må klargjøres og være tydelige for borgerne, forvaltningen og domstolene, sier han.

Stiller seg bak jussprofessor

For noen uker siden skrev Christoffer Conrad Eriksen, professor ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo, en kronikk i VG med tittelen «Viktige deler av leksen er ikke gjort».

Eriksen har fulgt opprydningsarbeidet etter trygdeskandalen tett, og i kronikken stiller han spørsmål ved om regjeringen og embetsverket har tatt lærdommene fra Trygdeskandalen innover seg.

Professorens konklusjon etter at han har gått nøye gjennom regjeringens forslag til lovendringer, er at det ikke har skjedd.

Eriksen viser til at regjeringen ikke har fått fram hvilken betydning reglene om fri bevegelighet og EØS-rettens prinsipper har for anvendelsen av norsk trygdelovgivning godt nok – noe han synes er merkelig siden en slik klargjøring går til kjernen av hva trygdeskandalen handler om.

– Problemet er at vi igjen får lovbestemmelser der verken lovtekst eller lovforarbeidene (proposisjonen) gir klar beskjed om hvilke EØS-regler som får betydning for å anvendelsen lovbestemmelsene, sier han til Dagsavisen.

Eriksen mener regjeringen får godt fram betydningen av EUs særskilte lov for samordning av trygdeytelser (trygdeforordningen), som ble del av norsk lov i 2012, men at regjeringen fortsatt neglisjerer betydningen av vesentlige EØS-regler som retten til fri bevegelighet.

I kronikken skriver han: «En illustrasjon er folketrygdlovens generelle bestemmelser om Navs adgang til å kreve tilbake trygdeytelser, og myndighetenes adgang til å straffe trygdemottakere som ikke har gitt Nav nødvendige opplysninger.»

Her viser han til at det er klart at de generelle prinsippene i EØS-retten vil legge begrensninger på adgangen til å kreve tilbake trygdeytelser og til å straffe trygdemottakere – noe også EFTA-domstolen har gitt uttrykk for i to rådgivende uttalelser i fjor sommer.

«Regjeringens lovforslag sier imidlertid ingenting om hvorvidt EØS-rettens generelle prinsipper får betydning for anvendelsen av folketrygdlovens regler. Denne tausheten er ikke gull», skriver Eriksen.

Han har også bitt seg merke i omtalen av EØS-reglene om rett til helsehjelp i utlandet.

– Det er mange alvorlig syke mennesker rundt om i landet som har søkt om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Det ser ut til Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) ikke behandler saken slik EØS-avtalen krever, og at heller ikke klager på Helfos vedtak blir behandlet i tråd med reglene av Klagenemnda for behandling i utlandet, sier han og legger til:

– EFTAs tilsynsorgan ESA har påpekt at Norge har for kompliserte ordninger for å få dekket utgifter til medisinsk behandling i utlandet og et regelverk som skaper for stor usikkerhet om hvilke rettigheter borgerne har. Muligens er det mange hundre mennesker som ikke har fått behandlet saken sin slik EØS-reglene krever.

– Uforståelig

Professoren mener regjeringen utelater viktig informasjon når det bare vises til EUs trygdeforordning og ikke nevnes at denne særskilte EU-loven må tolkes i lys av EØS-reglene om fri bevegelighet av tjenester.

– Når departementet omtaler reglene om å få dekket utgifter til behandling i utlandet, er det en utmerket anledning til å gi veiledning om hvordan forvaltningen skal behandle sakene om dekning av utgifter i utlandet. Men det gjør ikke regjeringen eller departementet. Da blir det vanskelig for Helfo og av Klagenemnda for behandling i utlandet å skjønne hvordan EØS-reglene skal tolkes og sikre at borgerne får de rettighetene de har krav.

Eriksen reagerer også sterkt på at regjeringen ikke nevner at tilsynsorganet ESA, som skal overvåke at EFTA-landene følger EØS-avtalen, har saksøkt Norge fordi de mener staten på ulovlig vis begrenser folks rett til å søke behandling i andre EØS-land.

– Departementet kan ikke late som de generelle EØS-reglene ikke finnes, og de kan ikke unnlate å informere om at den norske tolkningen er omstridt, sier han og legger til:

– Regjeringen har en konstitusjonell plikt til å gi Stortinget all informasjon som er nødvendig. Det er veldig alvorlig om det ikke skjer.

Eriksen kan rett og slett ikke forstå hvorfor regjeringen ikke har gitt en mer fullstendig redegjørelse for EØS-reglenes betydning for anvendelsen av loven når de nå har lagt fram sine forslag til endringer i folketrygdloven.

– Her redegjør regjeringen grundig for en del av trygdeforordningen, men sier ingenting om hvilken betydning de generelle EØS-reglene har. For meg er det uforståelig, sier han og legger til:

– Hvorfor gjør man ikke det? Det var jo et av de viktigste læringspunktene etter trygdeskandalen, at man i alle ledd må være klar over hva de generelle reglene i EØS-avtalen betyr helt konkret for anvendelsen av norsk lovgivning.

Tatt for feil praksis – igjen

Det var mottakere av arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger som ble rammet av trygdeskandalen. Nylig slo EFTA-domstolen og Trygderetten fast at den såkalte overgangsstønaden også er omfattet av EØS-avtalen. Overgangsstønaden er en ytelse som gis til enslige mødre og fedre med barn under åtte år.

Myndighetene har stilt som krav at mottakere av ytelsen må ha oppholdt seg i Norge de siste fem årene. Avgjørelsen i EFTA-domstolen innebærer at enslig foreldre som jobber i Norge, men bor i et annet EØS-land, kan få norsk overgangsstønad.

Etter avgjørelsen i EFTA-domstolen, uttalte Lundteigen til Rett24 at Stortinget er feilinformert, fordi regjeringen i proposisjonen argumenterer for at overgangsstønaden ikke omfattes av EØS-reglene.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) avviste dette og uttalte til Rett24 at Stortinget ble informert om at departementet mente det var hensiktsmessig å avvente den rettslige avklaringen av dette spørsmålet.

Lundteigen mener denne saken er nok et eksempel på at norske myndigheter helt siden EØS-avtalen ble inngått, ikke har villet erkjenne hva slags betydning EØS-forpliktelsene har når det gjelder likebehandling av EØS-borgere på trygdeområdet.

– Det har dessverre vært en strategi som har vært brukt helt siden 1994. EØS-tilhengerne har hittil ikke villet synliggjøre konsekvensene av sitt eget standpunkt på folketrygdområdet. Ulike regjeringer har prosedert på forskjellige saker for å unngå likebehandling og tapt. Senest i saken om overgangsstønad, sier han.

Se hva regjeringen svarer under bildet

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Jan-Erik Østlie

Slik svarer regjeringen

Dagsavisen har lagt fram kritikken for arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap). I en e-post skriver hun at forslagene til lovendringer som fremmes i proposisjonen, er basert på tilrådningene fra Trygdekoordnineringsutvalget som ble lagt fram i fjor.

– Formålet med denne proposisjonen er å styrke synligheten av Norges folkerettslige forpliktelser til trygdekoordinering, nettopp for å bidra til å motvirke at vi får nye saker der disse forpliktelsene overses, skriver Persen.

Til Lundteigens utspill om at EØS-tilhengerne helt siden 1994 ikke har villet synliggjøre konsekvensene av sitt eget standpunkt på folketrygdområdet, viser hun til at Stortinget allerede i mai 1992 ble informert om at EØS-avtalen «har betydelige konsekvenser for folketrygden».

– At ulike regjeringer siden den gang har latt enkelte EØS-rettslige tvilsspørsmål få sin endelige avklaring i rettssystemet, kan neppe være egnet til å overraske noen, skriver Persen.

Statsråden viser også til at utvalget som gransket trygdeskandalen påpekte at det bare er domstolene som kan avgjøre hva som er gjeldende EØS-rett.

Når det gjelder kritikken fra professor Eriksen om at lovforslagene neglisjerer vesentlige EØS-regler, viser hun igjen til tilrådningene fra Trygdekoordineringsutvalget og utredningen de la fram. Hun skriver at utredningen utgjør en integrert del av proposisjonen og at den inneholder omtale av de generelle prinsippene i EØS-retten.

– EØS-retten er dynamisk

Persen kommenterer også omtalen av rett til helsebehandling i utlandet i proposisjonen, som professor Eriksen mener er svært mangelfull. Igjen viser hun til at proposisjonen er basert på anbefalingene fra Trygdekoordineringsutvalget, men at «Helse- og omsorgsdepartementets områder lå utenfor utvalgets mandat».

– Men utvalget viste til at drøftingene og forslagene i utredningen også kan ha betydning for folketrygdlovens kapittel 5. I proposisjonen er det i tillegg foreslått endringer i helselovgivningen, skriver hun og legger til:

– EØS-retten er dynamisk, og må tolkes i lys av rettsutviklingen, blant annet gjennom praksis fra EU-domstolen og EFTA-domstolen. Reglene i EØS-avtalens hoveddel legger føringer for koordinering av trygdeytelser, herunder helsetjenester, mellom EØS-landene.

Til kritikken av at søksmålet fra ESA ikke blir nevnt i omtalen av rett til behandling i utlandet, svarer hun:

– Proposisjonen viser til en grunngitt uttalelse i 2017, hvor ESA legger til grunn at pasient- og brukerrettighetsloven ikke er i samsvar med trygdeforordningen og EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av tjenester. ESA har i en pressemelding i 2019 uttalt at de har besluttet å henvise saken til EFTA-domstolen. Saken var imidlertid ikke oversendt domstolen på det tidspunktet proposisjonen ble fremmet. ESA-saken er som sådan nevnt i proposisjonen.

Trygdeskandalen: Rita betaler ennå på gjeld hun fikk etter at Nav stanset arbeidsavklaringspengene

(Dagsavisen)