Pensjonsregel skal opp i Stortinget
Steinar (76) taper 80.000 kroner i året på pensjonsregel: – Jeg kaller det et ran
Steinar Evensen (76) har gjort som myndighetene vil og stått lenge i jobb. Takken? Lavere pensjon.
HÅPER PÅ STORTINGSFLERTALL: Steinar Evensen (76) håper Frp og Ap vil slutte seg til Sp, SV og Rødt og sikre han offentlig tjenestepensjon.
Per Flakstad
ida.wangberg@fagbladet.no
Steinar Evensen (76) ville ikke slutte i jobben som gravemaskinfører i Drammen kommune da han fylte 67, og mistet dermed tjenestepensjonen sin. Får Senterpartiet støtte for sitt forslag i Stortinget, kan Steinar få tilbakebetalt flere hundre tusen i tapt pensjon.
Gravemaskinføreren i Drammen taper mellom 7000 og 9000 kroner i måneden i pensjon fordi han har gjort som myndighetene oppfordrer til: nemlig å stå lenge i jobb.
Evensen er rammet av det som kalles samordningsfella, i likhet med andre som er født mellom 1944 og 1962, jobber i offentlig sektor og står lenger i jobb enn 67 år og noen måneder.
Rammer 16.000
For hvert år de står lenger i jobb, jo mer taper de av tjenestepensjonen sin, på grunn av måten denne blir samordnet med folketrygden på etter pensjonsreformen i 2011.
"Samordningsfella" dreier seg om at offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 mister mer av tjenestepensjonen sin jo lenger de står i jobb etter fylte 67 år og noen måneder. Kilde: Rapporten "Samordningsfellen", utgitt av Pensjonistforbundet (2019)
Ifølge en rapport utgitt av Pensjonistforbundet er over 16.000 personer rammet av den såkalte samordningsfella.
– Jeg kaller det et ran, sier Evensen om den urettferdige ordningen.
• Hans (69) taper pensjon for hver måned han jobber
Selv om har vært ansatt i Drammen kommune siden 1985 og betalt inn to prosent av lønna si i tjenestepensjon, får han ikke utbetalt en krone av den.
Hadde han vært født bare ett år tidligere, hadde han fått en helt annen pensjon.
Samordningsfella rammer i størst grad personer født mellom 1944 og 1953, men også de som er født mellom 1954 og 1962. Kilde: Pensjonistforbundets rapport "Samordningsfella" (2019).
Opp i Stortinget
Dette vil Senterpartiets Per Olaf Lundteigen gjøre noe med. Han har stilt et forslag i Stortinget som han mener vil rette opp den urett Evensen og andre i hans situasjon allerede har lidt, forhindre at det samme skjer med andre, og føre til at det faktisk lønner seg å stå lenge i jobb, også for offentlig ansatte.
– Hele poenget med pensjonsreformen er å få flere til å stå lenger i arbeid. Derfor vil dette forslaget medvirke til å oppfylle hensikten med reformen, sier Lundteigen til Fagbladet.
Per Olaf Lundteigen har fått med seg Senterpartiet, Rødt og SV på forslaget sitt om å endre pensjonsregelen som kalles Samordningsfella. Frps Erlend Wiborg støtter intensjonen i forslaget, mens det fremdeles er uklart hva Ap lander på.
Jan-Erik Østlie
SV og Rødt støtter Senterpartiets forslag, men de trenger Frp og Ap med på laget for å sikre flertall for forslaget.
Stortingsrepresentant for Frp Erlend Wiborg støtter intensjonen i forslaget.
– Vi var eneste parti som stemte imot pensjonsreformen da den ble innført. Det er mye der vi ønsker å rydde opp i, inkludert dette, men vi jobber med denne saken nå, og det er for tidlig å si hva vi lander på, sier Wiborg til Fagbladet.
Arbeiderpartiets Lise Christoffersen har ikke svart på Fagbladets henvendelse om saken.
Da et liknende forslag var oppe i Stortinget i fjor, stemte Arbeiderpartiet imot.
• Stortingskomiteen avviser pensjonsforslag: Hans (69) vil fortsette å tape penger på å jobbe
Pensjonistforbundet, Fagforbundet og de andre arbeidstakerorganisasjonene har lenge protestert mot samordningsfella.
Ifølge beregninger fra de ulike pensjonskassene vil det koste omtrent 1,2 milliarder kroner å rette opp effekten av samordningsfella, men dette er penger som allerede er betalt inn av medlemmene i pensjonskassene og deres arbeidsgivere.
– Bør tenke på velgerne
Steinar Evensen krysser fingrene for at både Ap og Frp ender opp med å støtte forslaget, som skal til avstemning senere i november. Han oppfordrer spesielt Arbeiderpartiet til å lytte til han og andre i hans situasjon.
– De burde tenke på velgerne sine, mange av dem jobber i stat og kommune. Vi har gjort akkurat det vi har blitt oppfordra til: stått lenge i jobb. Det burde vi ikke straffes for.
Derfor taper Steinar pensjon:
• Reglene som rammer Steinar Evensen og andre offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte.
• Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlig tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn.
• «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden.
• Samordningsreglene tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye de skulle ha fått i folketrygd hvis de hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får de en teoretisk beregnet folketrygd som er høyere enn det de faktisk får den dagen de velger å gå av siden de allerede har brukt opp noe av den.
• Hvis den teoretisk beregnede folketrygden alene utgjør 66 prosent av sluttlønn, før de ingenting fra tjenestepensjonsordningen selv om de har betalt inn 2 prosent av bruttolønnen sin i så mye som 30-40 år.
• I tillegg blir den totale pensjonen langt lavere siden den faktiske folketrygden de får er lavere enn den som er beregnet.
Flere saker
Derfor taper Steinar pensjon:
• Reglene som rammer Steinar Evensen og andre offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte.
• Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlig tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn.
• «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden.
• Samordningsreglene tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye de skulle ha fått i folketrygd hvis de hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får de en teoretisk beregnet folketrygd som er høyere enn det de faktisk får den dagen de velger å gå av siden de allerede har brukt opp noe av den.
• Hvis den teoretisk beregnede folketrygden alene utgjør 66 prosent av sluttlønn, før de ingenting fra tjenestepensjonsordningen selv om de har betalt inn 2 prosent av bruttolønnen sin i så mye som 30-40 år.
• I tillegg blir den totale pensjonen langt lavere siden den faktiske folketrygden de får er lavere enn den som er beregnet.
