Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Han ble trakassert og sjikanert i åtte år, til dom falt i juni.

– Jeg er dritskuffa over de som har arbeidsgiveransvaret for de som jobber i barnevernet i kommunene. Politiet har også forsømt seg. Dette er en kamp man må slippe å stå i alene, sier Stian Vatnedal, som er utdannet både barnevernspedagog og politi.

Kvinnen på 54 år som i juni ble dømt i Buskerud tingrett etter straffelovens §266 for hensynsløs atferd, la Stian Vatnedal for hat etter at han vitnet i en barnevernssak i fylkesnemnda og tingretten for åtte år siden. Kvinnen mistet omsorgen for barnet, som senere ble adoptert av en slektning. Vatnedal vitnet fordi han hadde vært tilsynsfører i anslagsvis 30 samvær mellom mor og barn.

I 2013 begynte hun å hetse ham på sosiale medier, blant annet i grupper for barnevernsmotstandere, som «Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet». Der var det en håndfull barnevernshatere som slang seg på. Han orket ikke følge med, men ble tipset av privatpersoner som leste innleggene.

– Svir å måtte betale penger

– Jeg skulle ønske det fantes ledere som sa «denne kampen tar vi for deg». Først skal man tåle masse dritt og så skal man kjempe alene. Det plager meg!

Kvinnen som sjikanerte ham fikk betinget fengsel i 45 dager, bot på 10.000 kroner og må betale ham 30.000 kroner i oppreisning. Hun er også ilagt kontaktforbud i fem år. Kvinnen anket, men Borgarting lagmannsrett besluttet i november at anke nektes fremmet.

– Det har vært stille siden dommen falt. Det kan tyde på at straff har noe for seg og at det svir å måtte betale penger, sier Vatnedal.

Stian Vatnedal ble hetset etter å ha vært tilsynsfører for barnevernet. I sommer ble hovedpersonen dømt. Hun anket, men lagmannsretten opprettholdt dommen. Etter rettssaken har han ikke blitt omtalt av barnevernshatere.

Hanna Skotheim

Kvinnen ble dømt for hensynsløs atferd, ved skremmende eller plagsom opptreden å ha forfulgt en person eller krenket en annens fred. Hun ble også dømt for handlingene støttespillerne hadde utført på hennes vegne.

Var tilsynsfører

Det er vitnemålet hans i barnevernssaken i 2013 som gjorde henne sinna, antar han. Han beskrev hvordan hun oppførte seg på samvær med barnet, og han vitnet om nettverket hennes, kriminelle og rusmisbrukere, som han mente ikke var forenlig med å ha omsorg for et barn.

– Da begynte hun, sier Vatnedal.

Hun påsto at han var kriminell og korrupt, at han hadde løyet i retten for å frata henne barnet. Hun la ut bilder av ham og informasjon om hvor han bor. Andre hengte seg på hennes kamp. De skulle hjelpe henne å «ta ham».

– De påsto at jeg var pedofil, at jeg stjeler og selger barn, de la ut videoer om meg og ringte meg på natten. Jeg levde med angrepene på Facebook mens årene gikk. Det var utrolig slitsomt, sier Vatnedal.

Kvinnen anmeldte ham også til Spesialenheten for politisaker hvor hun anklaget ham for å hacke hennes PC og mobil. Hun har også skrevet hundre e-poster til ham, og til offentlig forvaltning med grove påstander om ham.

– Også til Statsministerens kontor, sier Vatnedal tørt.

Den første tiden tenkte han at det ville gå over. Også adoptivmoren til barnet, barnevernslederen i daværende Svelvik kommune og kommuneadvokaten var under skyts. De ville alle anmelde, men fikk råd fra det lokale politiet om ikke å gjøre det; det ville være å helle bensin på bålet. Vatnedal valgte til slutt å anmelde og leverte til sammen tre anmeldelser. Politiet henla sakene hver gang. Den andre anmeldelsen fra 2018 påklaget han, og statsadvokaten omgjorde henleggelsen slik at det ble rettssak.

Rettsbehandlingen

– Det var fantastisk å få saken for retten. Jeg fortalte min historie, og det ene beviset etter det andre slo beina under kvinnens forklaring, sier Vatnedal.

Blant annet spilte retten av en sekvens hvor hun og en mann ringer Vatnedal midt på natten. De flirer, ler, sier en masse ufine ting på mobilsvar og ringer opp på nytt. Politiet hadde tatt beslag i filmen som de spilte av i retten.

– At andre fikk vite om den belastningen jeg har levd med betyr mye. Jeg tror ikke man forstår hvor belastende hets er før man har opplevd det selv. I retten ble det åpenbart for andre hvor ondsinnet det har vært, sier Vatnedal.

I dag jobber Vatnedal i Politidirektoratet (POD) og tar ikke lenger oppdrag for barnevernet.

Da Vatnedal begynte i politiet, tok han oppdrag for barnevernet på si, som tilsynsfører ved samvær. Det var her han ble kjent med barnemoren som kom til å hetse ham.

Hanna Skotheim

– Jeg trengte en pause fra førstelinja. Nå er jeg byråkrat og det er veldig behagelig ikke å måtte forholde seg til grenseløse folk, sier han.

Barna måtte beskyttes

Mange har spurt Vatnedal om han har vært redd. Han svarer nei, men legger ikke skjul på at det har vært ufattelig slitsomt at navnet hans har blitt kjent på en krenkende måte, og at bilder av ham og påstander er spredt massivt ut.

– Medarbeidere i Justisdepartementet kom til meg da jeg jobbet der for noen år siden og sa; du, vi fikk en henvendelse om at du er sånn og slik. Selv om de skjønner at det er tull, så er det slitsomt, sier Vatnedal.

Han måtte også lage regler for barna hjemme; alltid låst dør, ikke åpne. Både barnehage, SFO og skolen måtte involveres, og barna måtte få vite hvorfor.

– Jeg har alltid vært på vakt disse årene, sier Vatnedal.

Har forsømt seg

Han mener den personlige belastningen er blitt større av den øredøvende stillheten han opplevde fra ledere i kommunen som burde ha stilt opp.

– Jeg skulle ønske at ordfører og rådmann tydelig sa fra at sånn godtar vi ikke at våre medarbeidere behandles. Det er de som skal ta kampen, utøve press på politiet så den fornærmede slipper det selv. Hets og sjikane skal anmeldes, og så blir det opp til politiet å opplyse saken. Hvis det er et straffbart forhold, så skal man ikke henlegge, insisterer Vatnedal.

Dom falt i Buskerud tingrett 14.juni 2021. Borgarting lagmannsrett nektet anke og opprettholder dommen.

Privat

Han er svært kritisk til at også barnevernslederen i Svelvik ble sjikanert uten at det ble straffeforfulgt. Denne lederen er i dag pensjonert.

– De som har ansvar for barnevernet i kommunen og politiet må gi netthets mer oppmerksomhet. Det må tas mye mer alvorlig, sier han.

Vatnedal henvendte seg også til Bufdir for å høre hva de gjør med netthets.

– Det ble vist til et rutineskriv. Hva faen! På den tiden ble jeg bombardert med påstander om at jeg var pedofil. Et rutineskriv er det siste man trenger da.

Fra det lokale politiet fikk han også høre at hets var noe som måtte påregnes når man jobber i førstelinja.

– I kampens hete kan vi finne oss i å bli kalt noe stygt, men når det er gått en uke, en måned, et år, må vi kunne forvente å bli snakket til med verdighet.

Hva FO kan gjøre

Vatnedal kjenner til at det foreligger bare rundt tre til fire dommer på hets mot ansatte i barnevernet, og mener det bør komme flere rettssaker. Han oppfordrer de barnevernsansattes fagforbund til å stå opp for medlemmene.

– FO har drøssevis av medlemmer som blir hetset. Jeg mener fagforbundet må sette en standard for hva som er akseptabelt og ikke minst gi medlemmene advokatbistand, sier han.

Vatnedal fikk bistand fra Politiforbundet, hvor han var organisert.

Hans råd til andre som opplever sjikane er å be om at kommuneledelsen kobles på med engang og at det anmeldes.

– Hvis du opplever det ubehagelig, så anmeld, og så kan politiet vurdere om ytringene er straffbare. Dette skal du slippe å vurdere selv, sier han.

Be politiet sikre bevis

Han tok noe skjermdump, men mener dette er noe man kan be politiet om å gjøre, så man selv slipper å forholde seg til hetsen.

– Har du prøvd å få slettet innleggene på Facebook?

– Nei, der får man ikke hjelp. Selv om jeg har klagd på at det er udokumenterbare påstander om at jeg er kriminell og pedofil.

– Hvilke tanker har du om alt gruffet på sosiale medier?

– Jeg har stor forståelse for at inngrep fra barnevernet oppleves skjellsettende, traumatisk og voldsomt. Jeg er tilhenger av systemkritikk og at foreldre kan få blåse ut, men for meg stopper det når skytset blir personlig rettet. Jeg, Stian, har ikke hatt glede eller fortjeneste av å utøve jobben for barnevernet. Jeg har gjort det på vegne av samfunnet og har ønsket det beste for barnet i saken. Man må greie å skille sak og person, sier han.

– Har du inntrykk at hvor stort miljøet er som er villig til å sjikanere?

– Jeg er ikke i stand til å tallfest, men vi snakker om noen hundre kanskje, som er villige til å ta det ut over det lovlige og anstendighetens grenser. Det er ikke bare én og annen, men et miljø som har funnet hverandre på nettet.

Fontene har kontaktet kvinnen, men hun har ikke villet la seg intervjue.

Det lokale politiet er blitt del av Sør-Øst politidistrikt. Svelvik kommune eksisterer ikke lenger og er innlemmet i Drammen kommune. Vi har bedt kommuneledelsen der kommentere saken og si hvordan de i fremtiden vil følge opp ansatte som opplever hets. Saken vil oppdateres hvis svar kommer.