Skatt
Stoltenberg avviser borgerlig krav
Både på Stortinget og i regjering sier Ap nei til å gå rett i forhandlinger om et skatteforlik.
Det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke, lover Jens Stoltenberg.
Jan-Erik Østlie
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
– Vi holder fast på at den beste måten å jobbe på, er å ha en kommisjon først og gå til Stortinget etterpå, sier finanspolitisk talsperson Tuva Moflag i Arbeiderpartiet.
Hun påpeker overfor FriFagbevegelse at det langt fra er «rett fram» å bli enige om et skatteforlik på tvers av skillelinjene i norsk politikk. Moflag peker spesielt på de steile frontene som ga seg til kjenne rundt skatt under valgkampen.
– Det vil kreve grundig jobbing å komme fram til et forlik som kan stå seg over tid, sier hun.
Også finansminister Jens Stoltenberg vender tommelen ned for kravet en samlet borgerlig opposisjon fremmet i VG mandag.
De fire partiene Høyre, Frp, KrF og Venstre vil gå rett i forhandlinger på Stortinget istedenfor å gå veien om en bredt sammensatt skattekommisjon.
– For oss er ikke kommisjonen et mål i seg selv. Målet er et skatteforlik, og å finne gode løsninger som kan stå seg over tid. Samtidig er vi klare på at vi mener en kommisjon er den beste veien til en bred enighet, sier finansministeren i en e-post til FriFagbevegelse.
Borgerlig samling
Kravet om å hoppe bukk over regjeringens kommisjon blir fremmet i et brev fra de borgerlige partiene.
Stoltenberg vil rede grunnen for forhandlingene ved å la en kommisjon med ulike ståsteder og interesser se på hvordan skattesystemet kan tilpasses endringer og langsiktige utfordringer for norsk økonomi.
De borgerlige sier nei:
• Istedenfor å sette ned en skattekommisjon, vil de opprette et hurtigarbeidende utvalg med stortingsrepresentanter. Et slikt utvalg skal ledes av finansministeren, foreslår de.
• Det kan gi vedtak i Stortinget allerede i 2026 – ikke først i 2029 – som de mener regjeringens opplegg vil bety.
Regjeringens invitasjon ble blankt avvist da den kom i mars. Opposisjonen oppfattet utspillet som et forsøk på å kvele skattedebatten i den gryende valgkampen.
Nå, over et halvt år senere, er holdningene betydelig mer positiv til å snakke om et skatteforlik – riktignok under en del forutsetninger.
Frp: Har nok kunnskap
Hvis mandatet er å senke det totale skattetrykket, kan nestleder og finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi i Fremskrittspartiet godt tenke seg å starte forhandlinger nær sagt med en gang.
Han vil basere seg på den kunnskapen vi allerede har om skattesystemet og eventuelle behov for endringer.
Blant annet kom Skatteutvalget i 2022 med sine anbefalinger. Utvalgsleder Ragnar Torvik er også leder for regjeringens finanspolitiske råd.
– Vi mener at vi i utgangspunktet har tilstrekkelig grunnlag til å kunne diskutere et nytt skatteregime. Torvik har blant annet på vegne av finanspolitisk råd kommet med en del uttalelser både om formuesskatt og inntektsskatt som er interessante, påpekte Limi i et intervju med FriFagbevegelse.
De fire partiene på borgerlig side har bedt om et møte med Stoltenberg om uenigheten rundt prosessen, ifølge Høyres nye finanspolitiske talsperson, Nikolai Astrup.
– Jeg er glad for at opposisjonspartiene er åpne for å inngå et skatteforlik, og vi vil selvfølgelig møte dem, svarer Stoltenberg.
Toget har gått
– Arbeiderpartiets skatteløfte ligger fast: Det samlede skatte- og avgiftsnivået skal ikke øke, understreker han.
Opprinnelig la regjeringen opp til at skatteendringer gjennom et forlik skulle kunne settes ut i livet i statsbudsjettet for 2027-budsjettet.
Men nå har det toget tilsynelatende gått.
– Selv om vi helst skulle ha kommet i gang allerede da, er det fint at vi nå kan sette i gang. Med tidsplanen vi har foreslått for partiene på Stortinget, kan et forlik være på plass i 2027, sier Stoltenberg.
Finanspolitisk talsperson Tuva Moflag mener de borgerlige partiene overdriver når de problematiserer tidsperspektivet.
Det er langt fra «rett fram» å bli enige om et skatteforlik på tvers av skillelinjene i norsk politikk, mener Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
– Tidsmessig er det fullt mulig å få til et vedtak i 2027. Det er tidsnok til å implementere endringer i statsbudsjettet for 2028 – altså i god før stortingsvalget i 2029, poengterer hun.
– Hvis vi lander på å sette ned en kommisjon, og kommer raskt i gang, kan vi få til dette innen to år, legger hun til.


Nå: 0 stillingsannonser