STIG H. CHRISTENSEN

stig@lomedia.no

I framtida blir det færre yrkesaktive per pensjonist. Civita hadde dette som utgangspunkt på møtet i dag, som samlet full sal i Cafe`Christiania, rett ved Stortinget. Det innebærer godt over hundre mennesker. Spørsmål som ble satt under debatt var:

Hvor problematisk er egentlig eldrebølgen for norsk økonomi? Er det riktig at de demografiske endringene gir økt press på velferdsgodene? Må alle jobber mer? Både Rotevatn fra Venstre og Hegglund fra Høyre svarte "ja" på de to siste spørsmålene. Snorre Valen fra SV mente derimot at problemstillingen om vi har råd, var sterkt ideologisk vinklet fra Civitas side.

Dobbelt så mye

Valen viste til perspektivmeldingen, som også Civita-pamfletten tar utgangspunkt i. Der går det fram at vi ikke vil få dårlig råd i 2060, men at vi tvert imot vil ha dobbelt så mye å rutte med i forhold til i dag.

Valen pekte på at vi aldri har hatt så høye inntekter som nå.

– Den private rikdommen er der, men motsvares ikke av en offentlig rikdom. Det drypper fra taket på skolen, mens folk har mange biler og varme i oppkjørselen til garasjen, sa han. SV-politikeren kritiserte regjeringen for å ville bruke mere oljepenger.

– Det er dumt, for da skyver vi regninga foran oss. Hans erfaringer med norsk politikk var at man vil foreta en rekke justeringer fram mot 2060, slik at vi ikke da blir «overrasket» over at økonomien ikke er bærekraftig. Konklusjonen var at han ikke var bekymret for 2060, men han håpet at klimakrisen var løst innen den tid. Valen mente at høyresidens politikk var at alt kan tukles med, bortsett fra økningen i den private kjøpekraften. Selv har han markert seg for skatteøkning, som en av få politikere.

Politikken med «full gass på norsk sokkel», som han kalte det, var helt forkastelig.

To hovedutfordringer

Venstre står ikke så langt fra SV i klimapolitikken og Rotevatn mente at en av de to hovedutfordringene vi står overfor, nettopp er klima. Han ville heller bruke mindre av avkastningen fra oljefondet, ikke mere. Det andre var bærekrafta til velferdsstaten. Han pekte på at oljeproduksjonen allerede er halvert og at eldrebølgen gir færre arbeidstakere per pensjonist.

– Det blir større press på statsfinansene. Ifølge V-politikeren legger perspektivmeldingen noen premisser som ikke vil slå til, blant annet at folk vil jobbe like mye som i dag. Rotevant var åpen for en omlegging av skattepolitikken, men ikke ved å øke skatten for arbeidstakere. Derimot ville han øke egenandelene på tjenester innen helse og omsorg. Retevatn forsvarte også de endringer av arbeidsmiljøloven som den borgerlige regjeringen legger opp til, noe han mente ville få flere inn i arbeidslivet. Samtidig ville han svekke sjukelønnsordninga, som han mente var for god. Pensjonssystemet var bra i privat sekktor, men V-politikerne ville ha endringer i offentlig, blant annet ved å fjerne AFP.

Forveksling

Stefan Heggelund (H) var ikke overrasket da ordstyreren forvekslet han med Rotevatn. De var enige om mye, blant annet at det var greit med 6 timers dag på Tine, Heimdal, i den grad det økte produktiviteten. Men særlig var de to enige om at det ikke måtte gjøres til generell politikk. De var også enige om at folk må ta mere grep sjøl, og ikke forvente at det offentlige skal ta over de pårørendes omsorgsrolle i forhold til sykehjemsbeboere. Heggelund kom imidlertid med følgende kraftsats: «Fagbevegelsen har vært en formidabel kraft i utviklingen av vårt land», men han var rask med å legge til at han derfor stusset kraftig over den samme bevegelsens debattform om arbeidsmiljøloven. Han hadde uttrykk som «rasering» i tankene. H-politikeren ville løfte yrkesfagene og avsluttet med en hyllest til arbeidslinja.

Ja til forgubbing

Kari Østerud fra Senter for seniorpolitikk svarte et rungende «ja» til forgubbing, i den forstand at folk står lenger i arbeid.

– Det er en fordel arbeidsplassen, samfunnet og det enkelte individ. Hun mente panelet hadde akseptert det virkelighetsbildet Civita-rapporten ga uttrykk for, nemlig «skremmebildet» med alt for mange pensjonister i forhold til arbeidstakere.

– De eldre har bedre helse, de er sprekere og har høyere utdanning enn noen gang, sa hun og la til at vi får 1,3 milloner mennesker mellom 55 og 75 år.

– Disse er en del av løsningen, ikke en del av problemet, sa Østerud, som pekte på at hvis hver enkelt arbeidstaker arbeidet seks måneder lenger, vil det gi 12 - 15 milliarder mer til samfunnet. Dermed er samfunnet avhengig av at flest mulig jobber lengst mulig.Og:

– Arbeidstakere godt opp i åra presterer like godt som yngre kolleger. Prestasjoner i arbeidslivet er veldig individuelt og helt uavhengig av alder. Hun mente også at det er en myte at eldre fortrenger de yngre.

– Det blir ikke flere jobber til de yngre ved at eldre går av tidligere, sa hun. Noe av forklaringen var at arbeid ikke er en nullspill, men at «arbeid avler arbeid». I tillegg fremmer arbeid ofte god helse og god livskvalitet. Østerud pekte på at pensjonsreformen har ført til økt yrkesdeltakelse i privat sektor, men ikke innen det offentlige.

Skatt

Skatt var et tema i debatten. Rotevatn (V) var redd for at et for høyt skattenivå ikke ville gi tilsvarende utslag i reelt innbetalt skatt:

– Det er en grense for hvor høye skattene kan bli. Snorre Valen pekte på at Norge ikke ligger på skattetoppen i Europa. Han mente det bare var et tidsspørsmål før Norge er nødt til å øke skattenivået. Heggelund fra Høyre var redd for «yngrebølgen», nemlig det forhold at tallet på unge uføre hadde økt kraftig.

– Dette er alvorlig, vi må finne gode politiske svar på dette.

Seniorforsker Erling Holmøy i SSB var ikke så bekymret for produktivitetsveksten, men pekte på at utgiftene innen helse og omorg kommer til å øke. Dermed bør politikerne må gå inn i skattedebatten.