NTB

For femte gang på seks år taper pensjonsitene kjøpekraft. Jonas Gahr Støre var raskt ute og kalte det en reell forverring av levekårene til landets eldre.

– Pensjonistene får mer penger. Men prisveksten sånn det ser ut nå, vil kanskje øke noe mer enn pensjonene øker, sa arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) da han onsdag la fram årets trygdeoppgjør. Resultatet får betydning for én million trygdemottakere og pensjonister.

De som allerede får utbetalt alderspensjon, får en økning på 0,74 prosent fra 1. mai, mens den årlige økningen blir 1,2 prosent.

Samtidig er prisveksten i år anslått til å være på 1,4 prosent, og dermed får pensjonistene trolig en nedgang i kjøpekraft på mellom 0,15 og 0,2 prosent. Fasiten avhenger av hvor prisveksten til slutt lander.

• Lønnskampens vinnere og tapere: Sjekk hvor mye du ligger etter sammenlignet med topplederne

Mulig utjevning

En arbeidsgruppe ser for tiden hvordan pensjonen skal fastsettes. Et alternativ er at gode år blir noe dårligere, og dårlige år noe bedre, enn vi ser med dagens ordning.

– Man kunne tenke seg modeller som ga den samme innsparingen over tid, men som allikevel gjorde at hvis det var veldig moderate lønnsoppgjør, så fikk man ikke så stort nedtrekk, og på samme måte at man ikke fikk like mye av oppgangen i andre år, sier Isaksen.

En lignende modell har tidligere blitt foreslått av Arbeiderpartiet, noe Ap-leder Jonas Gahr Støre trekker fram i sin reaksjon på årets trygdeoppgjør. Han vil sikre at pensjonistene aldri går i minus på realinntekt.

– Det er forskjell på å bli påvirket og å gå i minus mens lønnstakere går i pluss, sier Støre til NTB.

Frps arbeids- og sosialpolitiske talsperson Erlend Wiborg varsler kamp i høstens budsjettforhandlinger for å sikre pensjonistene bedre kjøpekraft.

– Dette er for dårlig, og det kan ikke fortsette at pensjonistene får redusert sin kjøpekraft, sier han.

Nedgang

Til sammenligning fikk industriarbeiderne, gjennom det såkalte frontfaget, en svak reallønnsvekst.

– Pensjonistene får ikke ta del i velstandsutviklingen på samme nivå som samfunnet for øvrig, og det er et system vi ikke aksepterer, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen.

Han anslår en reallønnsnedgang på 0,15 prosent.

– Til tross for at oppgjøret har medført at pensjonene er regulert lavere enn prisveksten i fem av de siste seks årene, griper ikke regjeringen inn.

Sakker akterut

I årene 2015 til 2018 opplevde pensjonistene reallønnsnedgang, mens de i fjor fikk noe økt kjøpekraft.

Grunnen til at pensjonistene ofte har sakket akterut, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011.

Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsveksten, minus 0,75 prosent. Uføretrygd, som også omfattes av trygdeoppgjøret, reguleres derimot med lønnsveksten.

Pensjonistforbundet la før årets oppgjør krav om at underreguleringen på 0,75 prosent oppheves, og at pensjonistene får forhandle på linje med lønnsmottakere.

Arbeidsministeren er åpen for å diskutere modellen, men er imidlertid tydelig på at pensjonistene skal ha lavere vekst enn vanlige lønnsmottakere.

– Det prinsippet er ikke oppe til diskusjon. Og det er en del av det store generasjonsspleiselaget for å få et bærekraftig pensjonssystem, sier statsråden.

Han understreker at de som i dag er 25 år, kommer til å se tilbake på dagens pensjonssystem som en «uoppnåelig drøm».

Tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret har vært drøftet med totalt ti ulike organisasjoner tirsdag og onsdag.

Oppgjøret innebærer at grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent, fra 99.858 kroner til 101.351 kroner.

• NHO vil privatisere mer, krympe velferdsstaten og kutte skatt