EU-samarbeid
Støre skal feire 30 år med EØS-avtalen i Brussel
Torsdag er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Brussel for å være med på feiringen av 30-årsjubileet for EØS-avtalen.
EØS-avtalen har overlevd i 30 år. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal være med på markeringen i Brussel.
Javad Parsa / NTB
knut.viggen@lomedia.no
leif.kirknes@lomedia.no
BRUSSEL: – Avtalen har vist seg ekstremt robust og tilpasningsdyktig, sa Norges ambassadør til EU, Anders Eide, forrige uke. Han åpnet et energiseminar i Brussel arrangert av NHO og LO, EL og IT Forbundet og NHOs bransjeforening Fornybar Norge.
I år sto debatt om EØS-avtalen sentralt, siden det er 30 år siden avtalen ble implementert.
Torsdag denne uken møtes ministrene fra de tre EFTA/EØS-landene i Brussel for å markere 30-årsjubileet.
Eide tror det blir en «gladfeiring».
– Det er mye mørke skyer i verden. Vi har krig i Ukraina, Gaza, konflikter og økt rivalisering mellom stormaktene. Men samarbeidet i EU er sterkere enn noensinne. Det er meningsbrytninger, men det er kompromisser, ikke fragmentering som preger EU for tiden, sa Eide.
Anders Eide er EU-ambassadør for Norge.
Leif Martin Kirknes
Han mener EU har levert på flere områder de siste årene, og trekker fram pandemihåndteringen, klimapolitikken med European Green Deal og mål om 55 prosent kutt i utslipp av klimagasser. Samt EUs støtte til Ukraina, gjennom både militær bistand, finansiering og økonomisk bistand.
Når det gjelder Norges forhold til EU mener Eide at det går ganske bra.
– Det ruller og går og vi har skaffet oss 30 års erfaring med å løse dette. Og energisamarbeidet med EU går veldig bra, sa Eide.
Økt pris for utenforskap
Internasjonal direktør i NHO, Kristin Hansen, mener EØS-avtalen har ført til sterk vekst i norsk økonomi de siste 30 årene, med en årlig vekst på 2–6 prosent per år.
– I Norge lever vi av å ha adgang til internasjonale markeder. Proteksjonisme er veldig dårlig nytt for Norge, sa Hansen i sitt innlegg.
– Og prisen for utenforskap øker. Vår vekst og velstand er avhengig av Europa og uansett må vi vedlikeholde EØS-avtalen også i årene som kommer, slo Hansen fast.
Lise Rye fra NTNU og Kristin Hansen fra NHO.
Leif Martin Kirknes
Viktigere og mer krevende
Professor ved NTNU, Lise Rye, tok et historisk tilbakeblikk på EØS-avtalen, som i utgangspunktet bare var ment å skulle være midlertidig. Det endret seg som kjent med at det ble et nei i folkeavstemningen om EU sent på høsten i 1994.
– Forholdet til EU er mer krevende enn det var i 1994, mener Rye.
– Og det er blitt langt viktigere.
Tor Eigil Hodne ved Statnetts Brussel-kontor sier EØS-avtalen ble skapt ut av glede og tro på markedet.
– EØS-avtalen har vist seg å være ufattelig motstandsdyktig og mye mer fleksibel og dynamisk enn vi kunne forestille oss da.
– Strømnettet vårt har beveget seg fra perifert helt inn i sentrum av EU-systemet. I dag har vi i realiteten ett strømmarked fra Kirkenes til Lisboa.
Fornybar Norge-sjef Åslaug Haga mener energimøtet i Brussel bar litt preg av å være vekkelsesmøte, men
Leif Martin Kirknes
– Nødvendig med samarbeid
Fornybar Norge-sjef og tidligere Senterparti-leder Åslaug Haga innrømte på direkte spørsmål at det kanskje ble vel mye halleluja-stemning på Norway House.
– Det er ikke så rart at man her i Brussel blir preget av utfordringene mer enn å se på det mulighetsrommet som ligger i EØS-avtalen og mulighetene som ligger i at man ikke er EU-medlem. Det er litt forståelig, sa Haga.
Hun skulle ønske at det var en mer faktabasert og nyansert debatt om dette i Norge.
– Det er litt synd at vi ender opp med en politisk debatt i Norge som ikke forholder seg til realitetene. Det vi ønsker oss er en mer faktabasert diskusjon, og at vi tar innover oss at hele dette grønne skiftet er en transformasjon på linje med den industrielle revolusjon. Det gir muligheter, og det gir utfordringer. Det som er helt sikkert er at vi ikke greier å håndtere dette grønne skiftet uten at vi har tett samarbeid med våre naboland, sa Haga.
LO: – Egeninteresse i energieksport
LO-sekretær Are Tomasgard understreker at Norge i dag leverer mye energi til Europa og EU, og da mest i form av gass.
Og det er i norsk industris egen interesse at Europa får nok energi.
– I energiomleggingen verden står overfor, fra fossilt til fornybart, kan Europa få for lite energi. Fremdeles er om lag 20 prosent av Europas industri nedstengt etter at gassimporten fra Russland nærmest er stoppet opp av forståelige grunner. Om industrien i Europa, som ofte handler om bearbeidings- og ferdigvareindustri som trenger produktene vår norske industri produserer, skulle bli mindre, vil også vår industri få problemer, sier Tomasgard.
Han mener Norge og norsk industri derfor har interesse av å bidra til at et fremtidig grønt Europa har nok energi, for å unngå europeisk industridød, som vil smitte over til Norge.
– Vi må være opptatt av løsninger som både sikrer kraft og arbeidsplasser – og som bidrar til at Europa fremdeles er et marked vi kan selge våre produkter til.
ENERGISAMARBEID: LO-sekretær Are Tomasgard og Per Vidar Kjølmoen (Ap) deltok begge på energiseminaret i Brussel og er enige om at energisamarbeidet med EU er viktig.
Leif Martin Kirknes
EL og IT: – Fortsatt nei, men Brexit skremmer
Fra EL og IT Forbundet deltok nestleder Morten Bildøy og forbundsstyremedlem Therese Lekven. De syntes det ble reist flere interessante problemstillinger på Norway House, men at det ikke rokket ved forbundets innstilling til EØS-avtalen, som senest ble diskutert på fjorårets landsmøte.
Storbritannias utmeldelse av EU og Brexit-avtalen viser at en oppsigelse av avtalen potensielt kan ha store konsekvenser for norsk næringsliv, sysselsetting og sikkerhet.
– EL og IT Forbundets mål er å si opp EØS-avtalen, samtidig støtter vi at konsekvensene og mulighetene en utmeldelse medfører må utredes videre, heter det i forbundets nåværende handlingsprogram.
EL OG IT: Therese Lekven og Morten Bildøy kom fra EL og IT Forbundet for å være med på energimøtet i Brussel.
Leif Martin Kirknes
Få motstemmer i Brussel
Motstemmer var det, ikke overraskende, få av i Brussel. I et intervju Nettverk gjorde med Rødts Sofie Marhaug før vi dro til Brussel sa hun at hun ikke vil være med på noen feiring av EØS-avtalen.
– Jeg tror avtalen og samarbeidet med EU de siste 30 årene har forandret det norske kraftsystemet, og at vi har sett resultatet av det nå. Med mye mer variabelt nivå i vannmagasinene, høye strømpriser og at vi har mistet det konkurransefortrinnet vi tidligere hadde.
– Vi har lagt opp til et mye mer internasjonalt kraftsystem, der europeiske gasspriser er drivende for norske strømpriser. Og så opplever jeg at flere av dem som deltok i Brussel har vært pådrivere for å undergrave det som har vært konkurransekraften vår, sa Marhaug blant annet.
Norges lobby-hus i Brussel.
Leif Martin Kirknes
EØS-avtalen er en folkerettslig avtale som omfatter EU-landene og Norge, Island og Liechtenstein og som har som hovedmålsetting å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene.
EØS-avtalen ble signert i Portugal i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.
EØS-avtalen består av en hoveddel med 129 artikler, 22 vedlegg, 49 protokoller og en sluttakt.
Avtalen er dynamisk ved at nye EØS-relevante rettsakter innlemmes i avtalens vedlegg og protokoller gjennom beslutninger i EØS-komiteen.
Kilde: Lovdata
Flere saker
EØS-avtalen er en folkerettslig avtale som omfatter EU-landene og Norge, Island og Liechtenstein og som har som hovedmålsetting å utvide EUs indre marked med fri bevegelighet for varer, tjenester, kapital og personer, til de tre ikke-medlemslandene.
EØS-avtalen ble signert i Portugal i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994.
EØS-avtalen består av en hoveddel med 129 artikler, 22 vedlegg, 49 protokoller og en sluttakt.
Avtalen er dynamisk ved at nye EØS-relevante rettsakter innlemmes i avtalens vedlegg og protokoller gjennom beslutninger i EØS-komiteen.
Kilde: Lovdata