Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Ap-styrte Skien var en av de første byene til å stille krav til anbudsbedrifter med Skiensmodellen. Senere har også Oslomodellen, Telemarksmodellen og Rogalandsmodellen kommet til, innført av ulike partier. Kravene skal sikre at det ikke skjer sosial dumping eller økonomisk kriminalitet når bedrifter utfører arbeid for det offentlige.

p

Nå lover Arbeiderpartiet å jobbe for å få på plass slike krav i alle sine kommuner.

– Det er vårt mål å implementere dette i alle Ap-kommuner. Jeg ser at arbeidet fra Skien, Oslo og Trondheim plukkes opp av mindre kommuner. Men jeg vil helst at et stortingsflertall vedtar normer for dette på sikt, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til FriFagbevegelse.

Én av tre kommuner

Foreløpig har litt over én av tre kommuner innført ulike modeller med seriøsitetskrav. Av de 203 kommunene hvor Ap har ordføreren, har 44 prosent innført slike krav.

Saken fortsetter under tabellen.

Sjekk lista over kommunene med tiltak mot sosial dumping.

Senterpartiet har nest flest ordførere, og har innført krav i 32 av sine 100 kommuner. Høyre har innført det i 30 prosent av sine 76 kommuner.

– Er du fornøyd med 44 prosent per i dag?

– Det er et godt tall med tanke på at satsningen har begynt de siste årene. Arbeidet er på gang i langt flere kommuner, sier Støre.

– Hvorfor er dere ikke kommet lenger? Hva står i veien?

– Kommunene har litt ulik næringskultur og arbeidsliv, men vi ser at tiltak for hele, faste stillinger er kommet lenger i Ap-styrte kommuner enn i Høyre-styrte.

Høyre: – Ønsker å bekjempe sosial dumping

Ifølge stortingsrepresentant Heidi Nordby Lunde (H), har også Høyre et ønske om å få innført seriøsitetskrav i alle kommuner.

– Vi ønsker å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og økonomisk uryddighet, og har fokusert på dette i de største kommunene der dette har vært et særlig problem, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

Hun understreker at det var Høyre-byrådet som først innførte krav i Oslo, som senere ble utviklet til Oslomodellen, og at regjeringen også har innført krav i statlige prosjekter.

– Jeg mener at det skal være et mål at alle kommuner, uavhengig av fargen på ordføreren, skal bruke innkjøpsmakten sin både til å sørge for rettferdig konkurranse, og til grønn omstilling og bekjempelse av deltid, skriver Nordby Lunde.

KrF dårligst i klassen

KrF er dårligst i klassen, med bare fem prosent av sine kommuner med på lista over de som har krav. Ordfører Jonas Skrettingland (KrF) i Hå kommune opplyser til FriFagbevegelse at det jobbes med å få på plass krav også der. Krav om utvidet skatteattest er allerede innført, og en arbeidsgruppe nedsatt av flere samarbeidskommuner jobber med å få på plass flere.

p

Selv om Senterpartiet kun har innført krav i 32 prosent av sine kommuner, er ikke stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) enig i at de henger etter.

– Når prosenten ikke er så høy, så henger det sammen med at vi har mange små kommuner hvor det ikke er så alvorlige negative forhold som på større steder. Det er mer oversiktlige forhold, sier Lundteigen til FriFagbevegelse.

Nå vil Lundteigen sørge for at også de små Sp-kommunene får seriøsitetskrav.

Sp: Vi har gjort mer enn Ap

Han understreker at Sp tradisjonelt har vært opptatt av å bruke lokale bedrifter, men at EØS-avtalen har kommet i veien i de senere år.

– Det er det som er med på å ødelegge det seriøse arbeidslivet, at vi ikke har kontroll med arbeidsinnvandringen. Bygg og anlegg er et godt eksempel, sier Lundteigen.

Han mener at Sp har gjort mer enn Arbeiderpartiet for å sørge for et seriøst arbeidsliv de siste årene.

– Vi har hatt en pådriverrolle i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, og jeg vil si at den har vært sterkere enn Arbeiderpartiets, sier Lundteigen.

Vil ikke legge stramme normer

Det er likevel store forskjeller i hvor stramme krav som stilles. Noen av kravene som skal motvirke svart økonomi, som forbud mot kontant betaling, er det ofte bred enighet om. Krav som går mer direkte på arbeidsforhold, som direkte ansettelser i heltidsstillinger i stedet for innleie, er det færre som har.

– Hvor langt vil dere be Ap-kommunene om å gå?

– Vi vil legge den føringen at de bruker lokal kunnskap og klokskap. Norge er sammensatt og kommunene er forskjellige. Det må vi har forståelse for, og derfor er det ikke riktig å legge en stram norm, sier Støre.

De små henger etter

Ifølge FriFagbevegelses oversikt, som bygger på tall fra Fagforbundet, har alle de største byene i Norge innført seriøsitetskrav. Men mange små kommuner henger etter.

Sven Tore Løkslid (Ap) er fylkesordfører i Telemark og tidligere ordfører i den lille kommunen Hjartdal. Med sine knapt 1600 innbyggere møtte Hjartdal på noen utfordringer da de begynte å innføre dette i 2015.

– Det er en kostnad til oppfølging, og da blir det satt opp mot skolestruktur, eiendomsskatt og andre ting, sier Løkslid til FriFagbevegelse.

– Men det hjelper ikke å ha dette på papiret hvis man ikke har satt av ressurser til å følge opp. Vi fant mange avvik selv etter at modellen ble innført, så det er oppfølgingen som gir resultat.

Fylkesordfører: – Bra for lokale bedrifter

Løkslid mener likevel at lokalsamfunnet tjener på det på sikt, for eksempel ved å sørge for å få lærlinger ut i jobb. I Telemark har de opplevd at flere bedrifter vil bli godkjent for lærlinger for å kunne konkurrere om anbud.

p

– Har dere klart å påvirke det lokale næringslivet med kravene?

– Jeg har opplevd at det har kommet bedrifter og sagt at de håper vi fortsetter å kjøre like stramt, fordi det var bra for dem som seriøse, lokale bedrifter. Det er umulig for dem å konkurrere mot innleid utenlandsk arbeidskraft, så dette tjener det lokale næringslivet på, sier Løkslid.

Samtidig er Løkslid klar på at oppfølging av kravene kan være omfattende og komplisert for en liten administrasjon. Han tror at regionalt samarbeid kan være løsningen for de minste kommunene.