Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I dag kan uføre som har kapasitet til å jobbe litt, tjene inntil 0,4 G uten at trygden blir redusert.

G står for grunnbeløpet i folketrygden, og tilsvarer 118.620 kroner.

0,4 G tilsvarer altså i underkant av 50.000 kroner.

Flere partier ønsker å øke denne grensen, blant annet Rødt, der Mímir Kristjánsson er arbeidspolitisk talsperson.

– I dag lønner det seg ikke å jobbe samtidig som du mottar uføretrygd. Vi ønsker å motivere uføre til å jobbe så mye de kan og orker. Da må vi sørge for at de sitter igjen med litt for arbeidet også, sier Kristjánsson.

Mye lest: LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert

Satt ned utvalg

I statsbudsjettet for 2022 foreslo Solberg-regjeringen å fjerne hele fribeløpet for uføre.

Da Støre-regjeringen overtok regjeringsmakten senere samme høst, foreslo den først å videreføre kuttet.

Men etter budsjettforhandlingene med SV på Stortinget, ble fribeløpet stående.

I forbindelse med revidert budsjett ble regjeringen så tvunget til å sette ned et utvalg som skulle vurdere spørsmålet på nytt. Utvalget skal blant annet se på muligheten for å øke fribeløpet til 1 G, altså 118 620 kroner.

Uavhengig av dette, har ballen også begynt å rulle i opposisjonen.

• I vår stilte Frp et representantforslag om temaet i Stortinget og foreslo å øke fribeløpet.

• I Høyres alternative budsjett, som ble presentert i forrige uke, beholder partiet fribeløpet på dagens nivå. Men Høyre foreslår også halvert avkorting opp til 1,2 G. Det betyr at uføretrygdede vil kunne beholde mer av inntekten dersom de har lønnet arbeid ved siden av.

Selv uten Ap og Sp er det dermed et flertall på Stortinget for at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden, mener Kristjánsson.

– Dette betyr at vi sannsynligvis får økt fribeløpet fra og med 2025, slik at uføre får beholde mer av inntektene sine. Da har vi lyktes i å presse hele norsk politikk til å gjøre helomvending, sier Kristjánsson.

– Uføre tjener i dag lite på å forsøke å jobbe i tillegg. De får raskt et kutt i uføretrygda. Vi ønsker å motivere uføre til å jobbe så mye de kan og orker, sier Rødt-politikeren.

Debatten om arbeidslinja

Kristjánsson tror utviklingen i denne saken er forårsaket av debatten om arbeidslinja.

– Jeg tror det har gjort utslag. Signalet fra partiene som skal utrede spørsmålet, virker også positive, sier han.

Kristjánsson mener det er regjeringen som er bremseklossen nå, og han skulle gjerne sett at fribeløpet ble økt midlertidig inntil utredningen er ferdig.

– Det folkelige engasjementet for uføre har ført fram. Nå velger jeg å være positiv på deres vegne. Dagens fribeløpsgrense skremmer syke mennesker fra å arbeide litt ved siden av trygden sin. Det skaper masse ekstra byråkrati både for de syke og for Nav. Og det fratar de uføre ekstrainntekter som de har fortjent gjennom ærlig og hardt arbeid, sier Kristjánsson.

Nav-undersøkelse: Flere sliter med dårlig helse og økonomi

Tidligere statsråd negativ

Daværende arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap), forsvarte tidligere i år dagens ordning under behandlingen av representantforslaget fra Fremskrittspartiet.

«Det skal lønne seg for uføre å jobbe. Det må balanseres mot hensynet til arbeidslinjen. En heving av fribeløpet, for eksempel til 1 G, vil kunne gi en samlet utbetaling av trygd og lønn på mer enn 100 prosent av tidligere inntekt», svarte hun da saken ble behandlet i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Hun påpekte videre at den fleksible og «sømløse» ordningen vi har i dag for å kunne kombinere uføretrygd og arbeid, «ikke er lett å forene med et høyt fribeløp».

«Jeg mener fortsatt at det ikke skal lønne seg mer å kombinere jobb og trygd enn å bli stående i eller jobbe i en fulltidsstilling», uttalte tidligere arbeidsminister fra Arbeiderpartiet Marte Mjøs Persen.

Ole Palmstrøm

Ap-representant deler optimismen

Fra Torbjørn Vereide, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet, er tonen nå en litt annen.

– Med en grense på 0,4 G er det nesten umulig for folk å jobbe i en deltidsstilling. Det er viktig at vi kan få insentiver til at folk kan jobbe litt deltid i perioder, sier Vereide til FriFagbevegelse.

Han viser til en fersk studie fra AAP-aksjonen, som slår fast at det i mange tilfeller ikke lønner seg å jobbe for en trygdet person.

– Vi er ikke i mål, men det skal settes ned et utvalg som skal jobbe ut hvordan man kan gjøre det lettere å kombinere trygd med arbeid. Jeg synes imidlertid det er lurt å bruke litt tid på dette. Det må blant annet sees i sammenheng med andre ordninger, slik at uføre ikke behøver å stange hodet i taket på andre ordninger, sier Vereide.

Han opplever at alle partier har fått en bevisstgjøring på at noe må gjøres med dette.

– For min egen del er dette en hjertesak, sier han.

Arbeidsinkludering

Vereide ser fram til at utvalget skal komme i gang. Han mener det vil være en helt naturlig del av arbeidet å ta opp nivået på fribeløp og avkorting. Men det aller viktigste mener han er å ikke slutte å snakke om arbeidsinkludering.

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre. Mange har lyst til å være med litt i arbeidslivet, når de har helse til det. Det kan de ha stort utbytte av, sier Torbjørn Vereide.