NTB

– Jeg tar selvkritikk på det jeg nå ser, nemlig at regelverket kunne vært tydeligere, og at administrasjonen kunne gitt bedre informasjon og veiledning til stortingsrepresentantene, sier stortingsdirektør Marianne Andreassen til NTB.

Samtidig understreker hun tydelig følgende:

– Representantene har også et ansvar på sin side for å gi relevant informasjon. De må godtgjøre at de har behov for pendlerbolig i Oslo, og det er også kontroll hvert år hvor de skal oppgi endringer i sin bosituasjon, sier stortingsdirektøren.

Bakgrunn: Stortinget kontrollerer ikke opplysninger ved utdeling av pendlerboliger

Redegjørelse

Onsdag sendte hun et åtte sider langt brev til Frp-leder Sylvi Listhaug som svar på 18 spørsmål Listhaug hadde sendt henne.

I brevet redegjør Andreassen for sin egen håndtering av sakene hvor flere stortingsrepresentanter er blitt anklaget for å ha fått pendlerbolig uten å ha krav på det.

– Mitt viktigste budskap i brevet er for det første at vi har hatt en langvarig praksis om at hvis man disponerer en bolig innen 40 kilometer fra Stortinget, så gis man ikke pendlerbolig. Men reglene kunne altså vært tydeligere.

Går ut mot Hansens forklaring

Stortingsdirektøren går samtidig i rette med forklaringen til tidligere stortingspresident Eva Kristin Hansen som har vist til at regelverket ble endret i 2009, men at dette aldri ble kommunisert til henne. Det er ikke riktig, sier Andreassen, og påpeker at ordlyden om tildeling av pendlerboliger har vært uendret siden de ble vedtatt i 2006.

– Stortingets administrasjon har i lys av dette ikke vært i tvil om hvordan regelverket om grunnlag for tildeling av pendlerbolig skal forstås. Vi har siden 2006 vært klare på at man ikke har rett til pendlerbolig dersom man disponerer bolig innenfor 40-kilometersgrensen, selv om man er folkeregistrert lenger unna, skriver hun i svarbrevet.

Hun viser til at stortingsrepresentantene har fått tilgang til informasjon om ordningen. De måtte også fylle ut et egenerklæringsskjema der de skriftlig forplikter seg til å opplyse om endring i bostedsforhold. Før det ble stilt spørsmål rundt flere saker i høst, har administrasjonen ikke kjent til at det har vært noen tvil om forståelsen av retningslinjene, forklarer hun.

– Tvert imot har konkrete henvendelser som administrasjonen har mottatt fra representanter, indikert at innholdet av og intensjonen bak regelverket er forstått, skriver Andreassen.

– Svakt rettslig grunnlag

Det andre budskapet Andreassen trekker fram, er knyttet til spørsmålet om hvorfor hun ikke har gått videre med de sakene som har kommet fram.

– Begrunnelsen for det, er at jeg vurderer at det er et for svakt rettslig grunnlag for å kunne gå videre med sakene. Det er for det første ingen sanksjonsmuligheter i regelverket for pendlerboliger, sier hun.

Hun påpeker at det må foreligge svært gode begrunnelser og tydelig mistanke om et straffbart forhold dersom et offentlig organ skal anmelde folk.

– Jeg vil likevel understreke at presidentskapet på Stortinget har sagt at de ønsker å se på hvordan man også skal kunne gå tilbake i tid og vurdere de sakene som har vært, sier hun.

Vil ha flere svar

Sylvi Listhaug sier at en del av det som står i redegjørelsen, er opplysende, men at det er enkelte temaer hun gjerne vil gå grundigere inn i. Blant annet gjelder dette spørsmålet om hvordan Stortinget har vurdert om bruddet på pendlerbolig-reglene var straffbart.

– Da lurer vi på om det ble gjort noen juridiske vurderinger her på Stortinget eller om det var direktørens egen vurdering. Det er noe vi ønsker flere svar på, sier hun.

Listhaug vil også ha nærmere svar på om stortingsdirektøren ba presidentskapet om mandat til å følge opp sakene. Hun håper den nye stortingspresidenten Masud Gharahkhani snarest vil innkalle de parlamentariske lederne til et møte der de kan ta opp spørsmålene og se på hvordan man skal håndtere de gamle sakene, ikke kun regelverket.

Stortingsdirektøren svarer følgende:

– Hvis hun ønsker utdypende informasjon, skal hun selvsagt få det.

Listhaug sier hun ikke vil blande seg opp i krangelen «som foregår i brevs form» mellom stortingsdirektøren og den tidligere stortingspresidenten om hvorvidt det forekom en regelendring som ikke var kommunisert.