TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

På engelsk heter byrået European Labour Authority (ELA), og allerede ved den norske oversettelsen oppstår diskusjonen.

Den offisielle norske oversettelsen er EUs arbeidsmarkedsbyrå. Men er organet bare et byrå? Den direkte engelske oversettelsen er Europeisk arbeidsmyndighet. Er ELA bare et kontor eller har det myndighet til å pålegge nasjonale arbeidskraftmyndigheter tiltak?

• Hadia Tajik åpner for nei til EUs nye arbeidsmarkedsbyrå

Avgi myndighet

Som så ofte i EU-relaterte spørsmål, er nøkkelspørsmålet hvor mye nasjonal myndighet som avgis til EU. Og er dette en pris vi er villige til å betale for tilgang til det indre markedet?

Tirsdag behandlet Stortinget tre forslag som omhandlet ELA, som alle ble nedstemt. Senterpartiet og SV fremmet to av forslagene.

• Det ene forslaget ber regjeringa påse at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning gis forrang fremfor Norges forpliktelser som vil kunne inngå i EUs arbeidsmarkedsbyrå ELA (European Labour Authority)».

• Det andre forslaget er at Stortinget vil be regjeringen «gi sin vurdering av om norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning kan gis forrang fremfor EØS-avtalens regler».

• Høyre svarer Ap om EUs arbeidsmarkedsbyrå: – Hadia Tajik må ikke se spøkelser på høylys dag

Vedtak på LO-kongressen

Det spesielle med begge disse forslagene er at de bruker LOs egen formulering. LO-kongressen for et år siden fattet et enstemmig vedtak: «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler.» Vedtaket fra LO-kongressen i 2013 hadde den samme ordlyden.

Til tross for LOs vedtak, støttet ikke Arbeiderpartiet forslaget fra SV og Senterpartiet. Arbeiderpartiet har fremmet et eget forslag.

Her ber de regjeringen avklare om deltakelse i ELA innebærer en svekkelse eller styrking av kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og om det vil svekke den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet.

Arbeiderpartiet mener også at Norge bør reservere seg mot forslag fra EU som fører til en svekkelse av norsk evne til selv å regulere forhold i arbeidslivet gjennom lov eller trepartssamarbeid.

• Mening: «Det ligger stor sprengkraft i slike EU-saker»

Unngå ny Acer-sak

Arbeiderpartiets åpenbare ønske i ELA-saken er å unngå en ny Acer-sak, saken om tilslutningen til EUs energibyrå. Spørsmålet om tilslutning til Acer gravde en dyp kløft i partiet.

Det toppet seg i mars i år da over ett hundre Ap-ordførere skrev under på et opprop mot norsk tilslutning til Acer. Stortingsgruppa var i utgangspunktet for at Norge skulle slutte seg til Acer. Men hva er ELA?

17. september i fjor holdt formannen i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, sin tale om Unionens tilstand. Der sa han:

«Vi bør forvisse oss om at alle EU-regler om arbeidskraftens bevegelighet håndheves på lik, enkel og effektivt vis i kraft av et nytt europeisk inspeksjons- og håndhevingsorgan. Det er absurd å ha en tilsynsmyndighet for banker for å holde oppsyn med bankstandarder, men ingen felles arbeidskraftmyndighet som skal sørge for rettferdighet i vårt indre marked. Vi vil opprette en slik myndighet.»

Det var ELA han snakket om.

Mot sosial dumping

Europeisk fagbevegelse startet en påvirkningskampanje: «Din stemme mot sosial dumping!» Med kampanjen ønsket fagbevegelsen i Europa å påvirke hvordan ELA blir.

Fagbevegelsen vil at ELA skal bli et verktøy for et mer rettferdig arbeidsmarked i EU, mot sosial dumping og stille strenge krav til standarder i arbeidslivet.

I mars la EU-kommisjonen fram sitt forslag til utforming av ELA. Saken angår Norge som en del av EØS-avtalen, og vi kan bli observatører i organet.

• Beslutningsmyndigheten i EUs nye arbeidsmarksbyrå skal være nasjonal, sier Hauglie

Kommisjonens forslag:

• I forslaget heter det at arbeidsmarkedsbyrået skal sikre at EUs regler håndheves på en rettferdig, enkel og effektiv måte.

• Det skal støtte medlemslandene i saker som angår grensekryssende mobilitet, som fri bevegelse av arbeidstakere, utstasjonering av arbeidstakere, koordinering av trygdeordninger og samarbeidet mellom landene for å takle svart arbeid.

• Det nye byrået skal ha tre hovedmål: informasjon, hjelpe til med samarbeidet mellom de nasjonale myndighetene og megle og avgjøre tvister mellom to land.

• Byrået skal ha 140 ansatte. Målet er at byrået skal være oppe og gå i 2019.

Omdiskutert mekling

I Stortingets nyhetsbrev om EU/EØS-spørsmål forklares punktet om mekling slik:

«Formålet er å fremme løsninger, blant annet ved uenighet mellom nasjonale myndigheter om anvendelsen av EU-regelverket. Dersom det er nødvendig skal byrået avgjøre tvister. Det skal oppfordre til samarbeid, for eksempel ved omstrukturering av virksomheter som berører flere medlemsland.»

Når byrået skal kunne avgjøre tvister betyr det at nasjonal myndighet gis til et overnasjonalt organ. Det er dette punktet som gjør det vanskelig for venstresida å si ja til ELA uten videre.

• Sju av ti nordmenn imot EU-medlemskap: – Arbeidslivspolitikken er en viktig grunn

Utvalg i LO

LO har ikke vedtatt hva de skal mene. LOs sekretariat har behandlet saken og bestemte seg for å nedsette et utvalg.

Utvalget skal diskutere med forbundene før den endelige avgjørelsen blir fattet. Utvalget blir ledet av Robert Hansen, rådgiver på internasjonal avdeling i LO.

I Norge har hovedorganisasjonen YS gått ut med støtte til ELA.

– Arbeidslivskriminaliteten er grenseløs. Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået vil være et viktig redskap for å styrke kampen mot denne kriminaliteten i EU, uttalte YS-leder Jorunn Berland til organisasjonens nettsider i slutten av april.

• YS-lederen tror EUs nye arbeidsmarkedsbyrå kan bidra i kampen mot sosial dumping

Grenseløs kriminalitet

Heller ikke nei-siden har rullet fram kanonene ennå. Nei til EUs faglige utvalg har satt i gang et utredningsarbeid.

Men på høyresiden er konklusjonene klare. Da Stortingets arbeids- og sosialkomité ba om arbeidsminister Anniken Hauglies syn på ELA, svarte hun blant annet følgende:

«Slik jeg ser det, passer forslaget godt sammen med Regjeringens initiativ overfor EU-kommisjonen om styrket europeisk samarbeid mot arbeidslivskriminalitet. I rapporten oversendt EU-kommisjonen i forbindelse med initiativet trekker Norge blant annet frem nettopp utfordringer knyttet til samarbeid og informasjonsutveksling over landegrensene. Jeg mener derfor ELA vil kunne være et nyttig bidrag i kampen mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet.»

• Arbeiderpartiet sier nei til EUs jernbanepakke: – Av og til må vi sette foten ned

Den svenske modellen

Svensk fagbevegelse – LO, TCO og Saco – har gått sammen i en felles uttalelse om ELA. De setter søkelyset på to problemstillinger:

• For det første at mekling slik det er foreslått av EU-kommisjonen «ikke er forenlig med modellen med kollektive avtaler og modellen i det svenske arbeidsmarkedet».

• For det andre vil ikke svensk fagbevegelse gi ELA rett til å gi pålegg til offentlige myndigheter i Sverige. Fagbevegelsen mener at en slik kontroll krever spesiell forståelse for modellen med kollektive avtaler.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside