JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utenlandskabelen NorthConnect:

Strømmen blir dyrere, men NorthConnect-kabelen vil være lønnsom, mener NVE

NVE har spilt inn til Olje- og energidepartementet at de mener den omstridte Northconnect-kabelen totalt sett lønner seg, selv om forbrukerne trolig må betale mer.
NVE-DIREKTØR: Kjetil Lund la i dag frem rapporten de NVE sendt til olje- og energidepartementet.

NVE-DIREKTØR: Kjetil Lund la i dag frem rapporten de NVE sendt til olje- og energidepartementet.

Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

Både strømmen og nettleien blir trolig dyrere hvis utenlandsstrømkabelen Northconnect blir bygget. Det skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Olje- og energidepartementet (OED) i sin vurdering av kabelprosjektet i en rapport oversendt i dag.

p

Likevel vil kabelen være samfunnsøkonomisk fornuftig, fastslår de, og anslår konkret at gevinsten totalt sett vil være 8,5 milliarder 2019-kroner over kabelens 40 årige levetid.

– Vi mener det er et samfunnsøkonomisk prosjekt. Men det vil gi noe høyere kraftpriser og føre til noe høyere nettleie. Det vil også ha noen lokale miljøvirkninger, men som vi mener er akseptable, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Det var i 2011 planene om denne kabelen dukket opp på radaren, men det ble først søkt konsesjon for den i 2017. Vanligvis er det NVE selv som vedtar konsesjon, men OED gikk i dette tilfellet inn og ba NVE heller spille inn en vurdering av kabelen og la avgjørelsen være opp til departementet.

Det som gjør kabelen spesiell, er at den har «private eiere». Alle andre utenlandskabler eies og styres av Statnett, men dette kabelprosjektet er det de kommunale kraftselskapene Agder Energi, Lyse og E-Co, samt svenske Vattenfall, Sveriges svar på Statkraft, som står bak kabelen de ønsker mellom Samnanger i Norge og Peterhead i Skottland.

Politisk sak

Et forsalg om privat eierskap, dog kommunalt, på utenlandskabler, har fått mange til å ytre sin skepsis. Deriblant innad i EL og IT Forbundet, et forbund som organiserer medlemmer hos alle de nevnte nett- og kraftaktørene, foruten Vattenfall. EL og IT har et vedtak på at de ønsker at det høstes erfaring fra kabelprosjektene som Statnett har under utbygging i dag før nye kabler vedtas, og at de derfor ikke støtter noen nye kabler i inneværende landsmøteperiode. EL og IT hadde landsmøte tidligere i år.

Det foreligger også for en tid tilbake et vedtak i Stortinget der Ap og MdG ble enige med regjeringspartiene om å støtte tilslutning til EUs energibyrå ACER mot at alle fremtidige utenlandskabler blir eid og driftet av Statnett.

p

På en pressekonferanse hos NVE i dag forklarte Lund at de ikke har gitt noen anbefalinger og heller ikke gått inn i det politiske vedtaket – de har simpelthen vurdert hvorvidt kabelen lønner seg eller ikke, uavhengig av andre faktorer.

– Det er et omfattende og grundig arbeid vi leverer fra oss, som vi håper vil være til nytte for de videre vurderingene i det videre arbeidet, sier han.

– Utenlandskabler er en veldig politisk sak i Norge. Det er heller ikke vårt oppdrag å gi anbefaling. Vi har blitt bedt om å gi en vurdering, og det har vi nå gjort.

Summa summarum lønnsomt

De har sett på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, fordelingsvirkninger, areal og miljøvirkninger, konsekvenser for kraftsystemet, regulatoriske forhold og Brexit. Det er ut fra disse vurderingene de kommer fram til at kabelen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom – det vil si at det er rimeligere å realisere kabelen enn å la være, selv om det ikke dermed sagt innebærer at alle tjener på at prosjektet realiseres.

Men de som tjener på prosjektet tjener mer enn de som taper, og her er altså summen anslått til 8,5 milliarder kroner i nedskrevet verdi over prosjektets levetid på over 40 år.

– Den største verdien ligger i at produksjonen av norsk kraft øker og at kraftprisene øker. Forbrukerne får et negativt konsumentoverskudd, men ikke alt betales a norske forbrukere, noe betales også av utenlandske forbrukere, sier Lund.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REGNSKAPET: Slik har NVE regnet.

REGNSKAPET: Slik har NVE regnet.

Leif Martin Kirknes

Øke

NVE anslår at strømprisene i årsgjennomsnitt vil øke med 1–3 øre om prosjektet blir realisert, men den økningen vil først og fremst komme om sommeren eller i år med mye vannkraftproduksjon, når strømprisen fra før er lav i Norge. I perioder der strømprisene er høye, vil ikke kabelen i samme grad virke prisdrivende.

p

Videre vil Northconnect gå utover inntektene på Statnetts egne kabler. Det vil igjen føre til at nettleien på transmisjonsnettet kommer til å øke, anslått til 0,4 øre per kwh for å kompensere for inntektstapet fra Statnett-kablene.

NVE har også kalkulert ut ulike andre scenarioer. I aller beste tilfelle blir det bygget ut mye vindkraft i Norge og Norden, som gjør at kraftprisene blir lave og at forskjellen mellom norske og britiske strømpriser blir større, og i så fall vil lønnsomheten med Northconnect gå enda mer opp. Det samme gjelder hvis høyere pris på gass og CO₂ gjør at de britiske kraftprisene går opp.

Derimot, i verst tenkelig scenario ser man for seg høyere norsk forbruk og lavere gasspris. I så fall blir de britiske kraftprisene lavere, og de norske strømprisene går opp. Lønnsomheten ved kabelen vil da går ned, men den vil likevel være samfunnsøkonomisk lønnsom.

Bra match mellom Norge og Storbritannia

Når det gjelder Brexit har NVE vurdert at det perspektivet må sees på lengre sikt enn bare prosessene som pågår nå. I og med at kabelen skal stå i mange tiår fremover blir det kortsiktig å bekymre seg for mye for Brexit, mener de. Overordnet er Norge med vannkraft og et Storbritannia som jobber med å bygge ut vindkraft en god match for krafthandel, mener NVE.

Miljømessig vil det gå med 50 dekar til omformerstasjon, pluss flom- og rassikring, så en skog vil nok gå tapt pluss noen andre synlige virkninger. Men NVE mener at det er overkommelig.

– Det vil kanskje også gi økt utbygging av kraftproduksjon?

– Det kan være en dynamisk virkning, men vi har ikke gått inn i dynamiske virkninger, for sånn kan man tenke mange ledd fremover og det kan bli vanskelig å tallfeste. Men antakelig vil det gi økt kraftproduksjon som påvirke kraftprisen og øke lønnsomheten i norsk kraftproduksjon.

Fordeling

Når det gjelder virkning på øvrig kraftsystem tror ikke NVE Northconnect i seg selv vil presse fram behov for investeringer i strømnettet, foruten noen lokale tilpasninger som må dekkes av tiltakshaver og anleggsbidrag.

p

NVE har også foreslått fordelingsnøkler. De fastslår at Statnett ikke bærer samme risiko i dette prosjektet som de som står bak Northconnect, og at det derfor bør tillates noe høyere avkastning enn hva Statnett har. Samtidig peker NVE på at Stortinget har vært tydelige på at ekstrainntekter skal tilfalle fellesskapet.

På bakgrunn av dette foreslår NVE at Northconnect-eierne får opptil 8 prosent avkastning, avkastningen som er mellom 8 og 10 prosent fordeles 50–50 mellom Northconnect-eierne og Statnett, og alt over ti prosent fordeles 80–20 til Statnetts favør. Etter 25 år overføres kabelen til Statnett, heter det i NVEs vurdering.

Vurderinger

Når det gjelder både Statnetts og EL og ITs innspill om å vente på vurderinger fra kabelen som er under bygging i dag, skriver NVE i rapporten: «Vår vurdering er at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at det er nødvendig å vente på driftserfaringer fra Nordlink og NSL. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å utsette en eventuell konsesjonsbehandling av NorthConnect i påvente av andre erfaringer. NVE merker seg at NorthConnects planlagte idriftsettelse er medio 2024, som ligger tett på hva Statnett mener er mulig(...)»

NorthConnect har argumentert med at de to kablene Statnett har under utbygging ble påbegynt før Statnett hadde høstet erfaringer fra kabelen Skagerak 4 og at Statnett da argumenterte med at erfaringer ville foreligge før forbindelsene ble satt i drift.

SAMNANGER: Kjetil Lund foran kabelkartet og vurderingskriteriene.

SAMNANGER: Kjetil Lund foran kabelkartet og vurderingskriteriene.

Leif Martin Kirknes

Warning
Annonse
Annonse