Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Vi har gått fra å skrubbe komfyrene til studentene til å veilede dem i hvordan de skal gjøre det selv, sier Eirin Kollstrøm (35), fagansvarlig renholder ved Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit).

I trønderhovedstaden har Studentsamskipnaden gått motstrøms. I seks år var vask av trapper og noen korridorer ved Moholt studentby satt ut på anbud. I tillegg vasket Sit-ansatte renholdere andre fellesarealer. Men outsourcing førte også til merarbeid. Kollstrøm brukte en god del tid på å følge opp klager.

– Når studentene var misfornøyde med renholdet, kontaktet de oss. Deretter måtte vi ringe det private firmaet og si ifra, sier Kollstrøm.

p

For halvannet år siden begynte Sit gradvis å ta renholdet tilbake. Da deres egne renholderne fikk ansvaret for trappevasken, ble studentene også mer fornøyde. Om de har noe å utsette på renholdet i dag, snakker de bare direkte med Studentsamskipnaden.

Tett på studentene

Sit betalte 1,5 millioner kroner årlig til det eksterne firmaet.

– Vi har ikke endret praksis for å spare penger, men for å gi et enda bedre tilbud til studentene og en meningsfull jobb for våre medarbeidere, sier boligdirektør Lisbeth Aspås Glørstad i Sit.

Sit er en ideel organisasjon som ikke går med overskudd, men de bruker heller penger på tjenester til brukerne, blant annet treningssentre, aktivitetshus og tilbud om psykolog og tannhelserefusjoner. I feriene benytter de penger på å leie inn studenter som vaskevikarer.

Kollstrøm er også fornøyd.

– Med denne løsningen kommer vi tettere på studentene og kan spisse våre tilbud etter deres behov, sier hun.

Skaper trygghet

I den lilla trappa møter Kollstrøm renholder Michael Hagos (37). Han har nettopp oppdaget en brun snuspose klistret fast i taket.

Hagos har ansvaret for at trappene i fem blokker på ti etasjer er rene. Han er jevnlig innom kollektivene og sjekker samtidig om trappe­oppgangene trenger en ekstra omgang med moppen.

Som erfaren renholder vet han at yoghurtsøl bør vaskes raskt, før flekken blir vanskelig å fjerne. For ikke å snakke om oppkast.

p

– Vi ønsker at kunden skal være fornøyd og vasker selvfølgelig med en gang, dersom noen har vært uheldig på vei hjem fra fest. Det gjorde vi før også, da det ofte tok for lang tid å kontakte og vente på det eksterne firmaet, sier Kollstrøm.

Selv om Hagos har fått et større areal å vaske, har han ikke mer å gjøre. Arbeidsoppgavene er endret.

Før vasket han ofte fellesarealene når studentene flyttet ut. I dag har han gått over til å veilede dem i hvordan de skal samarbeide, unngå konflikter og holde kjøkken og allrom rene.

– Vi hjelper dem med å passe på hygienen. Det skaper en trygghet for studentene og gjør at de ønsker å bli boende lengre, sier Hagos.

Ikke alle har rensket et dusjsluk, vasket en kjøkkenvifte eller rengjort en komfyr før. Hagos viser hvordan det skal gjøres.

p

– Det er bra for studentene – som lærer hvordan de skal holde det rent – og det er bra for oss som kan bruke mer tid sammen med beboerne, sier han.

Fornøyde foreldre

En god del studenter får hjelp av foreldre ved flytting. Kollstrøm opplever at mammaene og pappaene er like spente som de nybakte studentene.

– Vi får mange positive tilbakemeldinger. Foreldrene er glad for at vi veileder og følger opp barna deres, sier Kollstrøm.

Intervjuet er ferdig, og Michael Hagos er på vei ut døra. Den stolte renholderen må finne en langkost som rekker opp til snusposen.

– Jeg vil at det skal være rent på områdene jeg har ansvar for, sier han og smiler.