Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Regjeringen sikret nylig stortingsflertall sammen med Ap, Sp og Frp for sin kompetansereform – til tross for uenigheter.

Blant annet har Ap forhandlet fram seks forslag sammen med Sp og Frp. Et av forslagene er å øke antall fagskoleplasser med inntil 2.000 plasser høsten 2020 og deretter øke tallet med 1.000 årlig. Et slikt forslag er ifølge SV og Mona Fagerås «altfor puslete».

– Det må etableres en langt mer ambisiøs opptrappingsplan for fagskoleplasser enn det legges opp til i denne stortingsmeldingen, sier SVs stortingsrepresentant til FriFagbevegelse.

10 prosent av arbeidsstyrken

SVs argument er at fagskolene vil spille en avgjørende rolle i møtet med klimaendringene og det grønne skiftet. Partiet støtter derfor at det legges fram en strategi for fagskoleutdanningen i 2021.

– LOs krav om 100.000 nye fagskoleplasser innen 2030 vil ikke bli nådd med stortingsflertallet og Aps forslag om 1.000 nye plasser, påpeker SVs utdanningspolitiske talsperson.

– I dag er det 16.000 fagskoleplasser i Norge. Vi må derfor få en plan som innfrir kravene fra næringslivet om at 10 prosent av arbeidsstyrken skal ha en fagskoleutdanning innen 2030, sier hun.

Kvalitet og kapasitet

For regjeringen handler kompetansereformen om å investere i mennesker og gi folk som står i jobb både mulighet og trygghet til etter- og videreutdanning.

Les også: Fagskolene kan bli svaret for mange på koronakrisa

Høyre vil også gjerne ha flere fagskoleplasser, og nettopp derfor har regjeringen varslet rekordmange, altså 1.000 flere, fagskoleplasser i 2020, ifølge Høyres Marthine Tybring-Gjedde.

– Vi er også opptatt av at utdanningen skal ha god kvalitet, at fagskolene har kapasitet til å ta imot så mange studenter og at det er nok søkere til plassene, understreker hun overfor FriFagbevegelse.

I år har fagskolene meldt inn at de har maksimal kapasitet til 1.739 flere plasser, og nye tall, som Høyres kompetansepolitiske talsperson bruker, viser at 2.800 plasser står ledige til høsten på grunn av for få søkere.

– Det er ikke overraskende at SV glemmer viktigheten av å satse på kvalitet når de tar til orde for flere plasser, men den forglemmelsen vil ikke Høyre gjøre. Regjeringen skal legge fram en strategi for fagskolene der det skal satses på både kvalitet og kapasitet, sier Tybring-Gjedde.

Vraker bransjeprogrammer

SV er også svært kritisk til flertallets foreslåtte innretning på kompetanseprogrammet. I stedet for «små, løsrevne bransjeprogrammer», må det etter partiets oppfatning etableres et større trepartssamarbeid for kompetanse som strekker seg over ulike sektorer og bransjer.

Les også: Voksne skal få utdanne seg hele livet

– Offentlig og privat sektor må omfattes av en reform basert på trepartssamarbeid hvor det etableres fond eller ordninger til å finansiere etter- og videreutdanning, mener Fagerås.

– Det er avgjørende at det i en slik reform er partene i arbeidslivet som styrer ordningen og setter premissene for bruken, føyer SVs stortingsrepresentant til.

I kompetansereformen er det nå åtte nye bransjeprogrammer for folk som jobber i reiselivsnæringen, varehandelen, frisørbransjen, mat- og drikkevareindustrien, anleggsbransjen, elektro/automasjon- og kraftnæringen, olje- og gassnæringen og maritim sektor.

Ønske fra Fellesforbundet

Ifølge Tybring-Gjedde var det Høyre i regjering som tok initiativ til den første nasjonale kompetansepolitiske strategien med partene i arbeidslivet.

– Vi har satt i gang med bransjeprogram som Fellesforbundet og flere har ønsket seg. Når regjeringen nå foreslår åtte nye bransjeprogram, er det et resultat av et godt samarbeid med partene i arbeidslivet, på tvers av ulike sektorer og bransjer, forklarer Høyre-politikeren.

– Det er vanskelig å forstå hva SV faktisk vil. Partiet er ikke i nærheten av å finansiere omfattende kompetansefond i sitt alternative budsjett, sier hun.

Partene er motoren

En forsterket norsk modell er en forutsetning for å lykkes med en grønn omstilling, mener SV. Grunnen er at omstillingen må skje på premissene til folk flest for å lykkes.

– Målet med en kompetansereform må være at alle skal ha tilgang til faste jobber, et organisert arbeidsliv med sterke og ansvarlige parter og en koordinert lønnsdannelse i alle sektorer, sier hun.

– Partene må være motor i omstillingen, og kompetansehevingstiltak innenfor arbeidslivet må skje i tett dialog med partene i arbeidslivet og behovene på arbeidsplassene, påpeker Mona Fagerås.