JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

SVs alternative budsjett

SV vil gi større skattelette for medlemmer i fagforeninger

Det blir mye billigere å være fagorganisert om SV får gjennomslag for sitt alternative budsjett.
Kari Elisabeth Kaski, SV.

Kari Elisabeth Kaski, SV.

Jan-Erik Østlie

aslak.bodahl@lomedia.no

SV vil gi alle medlemmer i fagforeninger fullt fradrag for kontingenten. Dette skal gjennomføres på bare ett år. Støre-regjeringen ønsker å bruke to år på å doble fradraget.

– Det haster med å gjøre det enda mer gunstig å være fagorganisert, sier Kari Elisabeth Kaski, SVs finanspolitiske talsperson, til FriFagbevegelse.

Enda større skattelette

I regjeringens budsjettforslag kommer halvparten av økningen i fagforeningsfradraget i 2022. Planen er at andre halvdel av økningen skal komme i 2023 slik at kontingent opp til 7.700 kroner årlig kan trekkes fra på skatten.

SV, Ap og Rødt gikk til valg på å doble fradraget.

Fullt fradrag

SV går nå et steg lengre og gir fullt fradrag for kontingenten. Det betyr enda større skattelette for dem med særlig høy kontingent til fagforbundet sitt.

– Vårt skattesystem innebærer at folk flest får mer å rutte med. Et fullt fradrag for fagforeningskontingenten neste år er med på å synliggjøre den profilen, sier Kaski.

Over 800 kroner spart

Fagforeningsfradraget innebærer at dersom du betaler kontingent til en fagforening, kan du for 2021 trekke inntil 3.850 kroner av det på skattemeldingen slik at du slipper å skatte av denne summen.

– Et fullt fradrag har åpenbart mye å si for økonomien til folk flest. I og med at dette ikke dreier som om så mye penger i den store sammenhengen på statsbudsjettet, mener jeg at Ap og Sp burde strukket seg enda lenger, understreker Kaski.

– Etterslepet er stort, i og med at fradraget har stått stille over mange år, og det vet vi har konsekvenser for graden av organisering. Derfor haster det også å gjøre noe for å få flere til å organisere seg, føyer hun til.

Uforandret siden 2013

Fagforeningsfradraget har stått stille på 3.850 kroner siden regjeringsskiftet i 2013. Dermed har fradraget reelt sett falt i verdi siden den gang.

Fradraget skulle ha i dag ha vært på over 4.500 kroner dersom det hadde vært hevet i takt med priser og lønninger. Mange betaler også en del mer enn 3.850 kroner årlig for sitt medlemskap.

– Vi imøteser forhandlingsresultatet med sterke forventninger om en god og ny kurs for arbeidsfolk etter åtte år med det motsatte, sier LO-nestleder Roger Heimli til at SV nå går inn for å gi fullt fradrag for kontingenten allerede neste år. 

Flere organiserer seg

Økt fradrag er viktig for fagbevegelsen og de rødgrønne på Stortinget. Det fører blant annet til at flere organiserer seg, ifølge en studie som forskere ved Institutt for samfunnsforskning gjorde i 2020.

Forskerne undersøkte perioden fra 2001 til 2012. Da ble skattefradraget økt fra 900 til 3.750 kroner. Effekten av denne økningen var at andelen organiserte i privat sektor ble fem prosentpoeng høyere enn den ellers ville ha vært. I offentlig sektor var det ingen påviselig effekt.

Fradraget for fagforeningskontingenten er et viktig signal om betydningen av det organiserte arbeidslivet, mener LO.

Organisasjonen mener et godt organisert arbeidsliv ikke bare sikrer gode lønns- og arbeidsvilkår. Kravet har vært å øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte av dagens nivå.

Warning
Annonse

Flere saker

Annonse