Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen til statsminister Ulf Kristersson (Moderaterna) tiltrådte 18. oktober.

Allerede svarer 6 av 10 svenske velgere at han gjør en dårlig jobb. Bare 36 prosent mener regjeringen gjør en ganske bra jobb.

Det viser en undersøkelse utført av Demoskop for Aftonbladet, foretatt gjennom 1.808 intervjuer mellom 12. og 19. desember.

Brutte valgløfter

Svenske politiske aviskommentatorer mener brutte valgløfter er årsaken til at så mange velgere allerede vender ryggen til den ferske regjeringen.

Blant annet lovet regjeringen å senke skattene for de med lav og middels lønn. Pumpepris for bensin og diesel skulle senkes med opp til 10 kroner.

I tillegg skulle en utvidet strømstøtte være på plass allerede i november.

Ali Esbati mener brutte valgløfter er hovedproblemet til at den svenske regjeringen sliter.

Vänsterpartiet/Flickr

Også Ali Esbati, finanspolitisk talsperson for det svenske Vänsterpartiet, mener brutte valgløfter er den åpenbare årsaken til at regjeringspartiene og Sverigedemokraterna (SD) sliter.

Etter ett år som debattredaktør i Klassekampen (2008–2009) var Ali Esbati med å opprette Manifest Tankesmie. Han har møtt i Riksdagen siden 2013.

Esbati er født i Iran, men kom til Sverige som 10-åring hvor han vokste opp i nordvest-Stockholm.

For nordmenn er han også kjent som Marte Michelets ekssamboer. De to har også et barn sammen.

Valget i Sverige: Høyresidens valgseier vil ramme arbeidsfolk hardt, mener svensk LO-leder

Økte forskjeller

– Regjeringspartiene og Sverigedemokraterna (SD) hadde et antall konkrete, men urealistiske, valgløfter i valgkampen. Blant annet angående brensel- og elpriser, som det er tydelig at de ikke kommer til å kunne holde. Dagsorden i valgkampen var også ekstremt dominert av spørsmålene som disse partiene ville diskutere – innvandring, kriminalitet og kjernekraft. Når hverdagen er der, med økonomiske problemer og så videre blir den politiske dynamikken en annen, sier Ali Esbati til FriFagbevegelse.

Hva er den politiske konsekvensen av regjeringsskiftet?

– Det første budsjettet er i en stor grad preget av passivitet. Det betyr blant annet økte forskjeller, fordi de med lavere inntekter har det mye vanskeligere, mens de med høyere inntekter klarer seg bedre, sier han.

De store konsekvensene er mer langsiktige, ifølge Esbati.

– Det handler om en omlegging av klimapolitikken, store planer for togtrafikk er skrinlagt, det samme for vindkraften. I innvandringspolitikken handler det om et skifte av retorikk og en utredning som framfor alt kan gjøre livet vanskeligere for mennesker som allerede er i Sverige. Det er tydelig at dette er en regjering som ikke vil røre økonomiske privilegier for de med mye penger og velferdsprofitører, men er mer fokusert på «kulturkrig».

Kommentar: «Mer raushet og mindre polarisering er i tråd med den norske modellen»

Hva med Sverigedemokraterna?

Ikke bare de tre borgerlige regjeringspartiene taper oppslutning. Det gjør også Sverigedemokraterna (SD). Det er det største borgerlige partiet, men sitter likevel ikke i regjeringen.

I Sverige spekuleres det på om dette kan føre til at SD vil inn i regjeringen.

Esbati tror tvert imot.

– Nå forsøker de både å vinne fordelene av å drive fram sin egen politikk i den unike posisjon de har i dag, samtidig som de kan kritisere regjeringen når det er formålstjenlig. Selvsagt kan den dynamikken endres, men en annen regjering under mandatperioden tror jeg er helt usannsynlig, sier han.

Mens de borgerlige partiene sliter – på linje med de to norske regjeringspartiene – har opposisjonen vind i seilene i Sverige.

En meningsmåling fra begynnelsen av desember viser en oppslutning for Socialdemokraterna på 34,6 prosent. Det er en framgang på mer enn fire prosentpoeng bare siden valgresultatet 11. september.

Også Vänsterpartiet går fram, fra et valgresultat på 6,7 til 7,5 prosent.

Hva gikk galt?

Vänsterpartiet har gjennomført en valganalyse etter det skuffende valgresultatet.

– Hva gikk feil i valgkampen?

– Risikofaktorene vi var klar over på forhånd ble til virkelighet, sier Ali Esbati.

Han sier dagsorden i mediene gikk til den «nye» høyresidens fordel, i stedet for å dreie seg om fordelingsspørsmål.

– Vi klarte ikke selv å endre på dette, og Socialdemokraterna bidro til å befeste denne dagsorden, mener han.

– Vår oppslutning ble også påvirket av det russiske angrepet mot Ukraina. Dels på grunn av en allmenn samling rundt statsministerens parti, men også dels på grunn av en kort periode med usikkerhet rundt svenske våpenforsendelser til Ukraina, som fikk svært sterkt negativ oppmerksomhet, sier Esbati.

Vänsterpartiet var først imot våpenbidrag til Ukraina, før partiet snudde og bestemte seg for å stå sammen med resten av Riksdagen.

– Noen interne utspill skapte også et bilde av partiet som et splittet parti. Det skapte usikkerhet i noen velgeres øyne, og gjorde det vanskelig å komme ut med partiets egne forslag. mener Esbati.

– Veldig mange taktiske stemmer gikk til Miljöpartiet, for at de skulle komme over sperregrensen. Av alle som stemte taktisk, var våre velgere den største gruppen. Vänsterpartiet fikk vesentlig bedre resultat i kommune- og regionvalget. Flere steder gjorde vi det beste valgresultatet på lenge eller til og med noensinne, sier Ali Esbati.