Regjeringen til statsminister Ulf Kristersson lovet under valgkampen å senke skattene for de med lav og middels lønn. I tillegg skulle de senke pumpeprisen for bensin og diesel med opp til 10 kroner. Foreløpig har ikke velgerne sett noe til dette.
Axel Adolfsson via moderaterna.se
Valget i Sverige
Svenske velgere gir tommel ned for Ulf Kristerssons regjering i ny undersøkelse
6 av 10 svenske velgere mener regjeringen i Sverige gjør en dårlig jobb, ifølge en ny undersøkelse. Forklaringen er enkel, mener opposisjonspolitiker Ali Esbati (Vänsterpartiet).
helge@lomedia.no
Regjeringen til statsminister Ulf Kristersson (Moderaterna) tiltrådte 18. oktober.
Allerede svarer 6 av 10 svenske velgere at han gjør en dårlig jobb. Bare 36 prosent mener regjeringen gjør en ganske bra jobb.
Det viser en undersøkelse utført av Demoskop for Aftonbladet, foretatt gjennom 1.808 intervjuer mellom 12. og 19. desember.
Brutte valgløfter
Svenske politiske aviskommentatorer mener brutte valgløfter er årsaken til at så mange velgere allerede vender ryggen til den ferske regjeringen.
Blant annet lovet regjeringen å senke skattene for de med lav og middels lønn. Pumpepris for bensin og diesel skulle senkes med opp til 10 kroner.
I tillegg skulle en utvidet strømstøtte være på plass allerede i november.
Ali Esbati mener brutte valgløfter er hovedproblemet til at den svenske regjeringen sliter.
Vänsterpartiet/Flickr
Også Ali Esbati, finanspolitisk talsperson for det svenske Vänsterpartiet, mener brutte valgløfter er den åpenbare årsaken til at regjeringspartiene og Sverigedemokraterna (SD) sliter.
Etter ett år som debattredaktør i Klassekampen (2008–2009) var Ali Esbati med å opprette Manifest Tankesmie. Han har møtt i Riksdagen siden 2013.
Esbati er født i Iran, men kom til Sverige som 10-åring hvor han vokste opp i nordvest-Stockholm.
For nordmenn er han også kjent som Marte Michelets ekssamboer. De to har også et barn sammen.
Valget i Sverige: Høyresidens valgseier vil ramme arbeidsfolk hardt, mener svensk LO-leder
Økte forskjeller
– Regjeringspartiene og Sverigedemokraterna (SD) hadde et antall konkrete, men urealistiske, valgløfter i valgkampen. Blant annet angående brensel- og elpriser, som det er tydelig at de ikke kommer til å kunne holde. Dagsorden i valgkampen var også ekstremt dominert av spørsmålene som disse partiene ville diskutere – innvandring, kriminalitet og kjernekraft. Når hverdagen er der, med økonomiske problemer og så videre blir den politiske dynamikken en annen, sier Ali Esbati til FriFagbevegelse.
Hva er den politiske konsekvensen av regjeringsskiftet?
– Det første budsjettet er i en stor grad preget av passivitet. Det betyr blant annet økte forskjeller, fordi de med lavere inntekter har det mye vanskeligere, mens de med høyere inntekter klarer seg bedre, sier han.
De store konsekvensene er mer langsiktige, ifølge Esbati.
– Det handler om en omlegging av klimapolitikken, store planer for togtrafikk er skrinlagt, det samme for vindkraften. I innvandringspolitikken handler det om et skifte av retorikk og en utredning som framfor alt kan gjøre livet vanskeligere for mennesker som allerede er i Sverige. Det er tydelig at dette er en regjering som ikke vil røre økonomiske privilegier for de med mye penger og velferdsprofitører, men er mer fokusert på «kulturkrig».
Kommentar: «Mer raushet og mindre polarisering er i tråd med den norske modellen»
Hva med Sverigedemokraterna?
Ikke bare de tre borgerlige regjeringspartiene taper oppslutning. Det gjør også Sverigedemokraterna (SD). Det er det største borgerlige partiet, men sitter likevel ikke i regjeringen.
I Sverige spekuleres det på om dette kan føre til at SD vil inn i regjeringen.
Esbati tror tvert imot.
– Nå forsøker de både å vinne fordelene av å drive fram sin egen politikk i den unike posisjon de har i dag, samtidig som de kan kritisere regjeringen når det er formålstjenlig. Selvsagt kan den dynamikken endres, men en annen regjering under mandatperioden tror jeg er helt usannsynlig, sier han.
Mens de borgerlige partiene sliter – på linje med de to norske regjeringspartiene – har opposisjonen vind i seilene i Sverige.
En meningsmåling fra begynnelsen av desember viser en oppslutning for Socialdemokraterna på 34,6 prosent. Det er en framgang på mer enn fire prosentpoeng bare siden valgresultatet 11. september.
Også Vänsterpartiet går fram, fra et valgresultat på 6,7 til 7,5 prosent.
Hva gikk galt?
Vänsterpartiet har gjennomført en valganalyse etter det skuffende valgresultatet.
– Hva gikk feil i valgkampen?
– Risikofaktorene vi var klar over på forhånd ble til virkelighet, sier Ali Esbati.
Han sier dagsorden i mediene gikk til den «nye» høyresidens fordel, i stedet for å dreie seg om fordelingsspørsmål.
– Vi klarte ikke selv å endre på dette, og Socialdemokraterna bidro til å befeste denne dagsorden, mener han.
– Vår oppslutning ble også påvirket av det russiske angrepet mot Ukraina. Dels på grunn av en allmenn samling rundt statsministerens parti, men også dels på grunn av en kort periode med usikkerhet rundt svenske våpenforsendelser til Ukraina, som fikk svært sterkt negativ oppmerksomhet, sier Esbati.
Vänsterpartiet var først imot våpenbidrag til Ukraina, før partiet snudde og bestemte seg for å stå sammen med resten av Riksdagen.
– Noen interne utspill skapte også et bilde av partiet som et splittet parti. Det skapte usikkerhet i noen velgeres øyne, og gjorde det vanskelig å komme ut med partiets egne forslag. mener Esbati.
– Veldig mange taktiske stemmer gikk til Miljöpartiet, for at de skulle komme over sperregrensen. Av alle som stemte taktisk, var våre velgere den største gruppen. Vänsterpartiet fikk vesentlig bedre resultat i kommune- og regionvalget. Flere steder gjorde vi det beste valgresultatet på lenge eller til og med noensinne, sier Ali Esbati.
Valget i Sverige
* Ulf Kristersson fra Moderaterna (M) dannet ny regjering i Sverige sammen med Kristdemokraterna (KD) og Liberalerna (L), med Sverigedemokraterna (SD) som støtteparti i Riksdagen. De fikk 176 representanter.
* Socialdemokraterna og støttepartiene Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Centerpartiet fikk 173 representanter.
* Socialdemokraterna fikk en oppslutning på 30,3 prosent, og sju flere representanter i Riksdagen. Vänsterpartiet fikk 6,7 prosent og mistet tre, mens Centerpartiet fikk 6,7 prosent og mistet hele sju representanter.
Valget i Sverige
* Ulf Kristersson fra Moderaterna (M) dannet ny regjering i Sverige sammen med Kristdemokraterna (KD) og Liberalerna (L), med Sverigedemokraterna (SD) som støtteparti i Riksdagen. De fikk 176 representanter.
* Socialdemokraterna og støttepartiene Miljöpartiet, Vänsterpartiet og Centerpartiet fikk 173 representanter.
* Socialdemokraterna fikk en oppslutning på 30,3 prosent, og sju flere representanter i Riksdagen. Vänsterpartiet fikk 6,7 prosent og mistet tre, mens Centerpartiet fikk 6,7 prosent og mistet hele sju representanter.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Nå kommer ekstrautbetalingen
Synnøve Hovland-Nærø har en jobb som krever mye av henne både psykisk og fysisk.
Anne Marthe Vestre Berge
Etter at Synnøve har gjort en jobb, hender det hun setter seg i firmabilen og skriker
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Vil legge ned Bane Nor: – Åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim
For Benjamin er hver begravelse en eksamen
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Silje fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager uten betaling
– Når det finnes avdelinger ved sykehus som har opp til 40 prosent vikarer så gjør det systemet sårbart. Det er en skummel trend, og ikke en mulighet for oss som samfunn, sier lederen i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen. Hun krever et eget helseløft for helsesektoren for å øke rekrutteringen.
Tri Nguyen Dinh