JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Svenskeskolen – skrekkscenario i blått Norge

Både LO og Ap frykter at regjeringens bebudede friskolelov vil bety «svenske tilstander». Elever, kommuner og samfunnet kommer tapende ut, mens private investorer tar ut en avkastning på i gjennomsnitt 14 prosent.
Martin Henriksen (t.v.), Benedikte Sterner og Roger Pilskog fra LO, i livlig passiar om privatskoler under LOs utdanningskonferanse.

Martin Henriksen (t.v.), Benedikte Sterner og Roger Pilskog fra LO, i livlig passiar om privatskoler under LOs utdanningskonferanse.

Nina Sandås

nina.sandaas@lomedia.no

Året er 1991. Sverige er på topp i utdanningsverden og skolen er god på sosial utjevning. Så vinner de borgerlige valget og Carl Bildt som statsminister innfører en privatskolerereform som skal få uante konsekvenser.

Privates inntog i skolen

Den innebærer at offentlige skolepenger følger eleven. Private har fri etableringsrett så lenge de følger læreplanen og har et forsvarlig økonomisk opplegg. Målet er å skape mangfold, supplement til de offentlige skolene og økt kostnadseffektivitet i kommunene.

I 2014 vet alle som følger med utviklingen i Sverige hvordan det endte. Private skoleeiere er kommet inn i stort monn. 47 prosent av videregående skoler er privateid, drevet av kommersielle aktører. Også mange barne- og ungdomsskoler drives av private, særlig i storbyene.

Fem store selskaper dominerer dette markedet. I 2009 hentet de til sammen ut 400 millioner svenske kroner i profitt. Det handler om skattepenger som til slutt havner i skatteparadis.

Tilbakeblikk på en fallitt

Martin Henriksen, Ap-representant i Kirke- og utdanningskomiteen på Stortinget, dro hele historien på LOs årlige utdanningskonferanse som finner sted på Sørmarka i disse dager.

– Elevenes skoleresultater har falt mye siden 1991. Hver fjerde elev i Sverige går ut av ungdomsskolen uten godkjent resultat. Det er blitt større forskjeller mellom skolene og mellom elevene. Mangfoldet er blitt mindre, og de sosiale forskjellene større. De private friskolene har lavere lærertetthet og mindre kvalifiserte lærere. Konkurransen om elevene er hard og de private har tillatt karakterinflasjon, viste han til.

Sverige er unikt i verden ved at det ikke finnes noen utbyttebegrensninger for privatskolene. Tall fra noen år tilbake viser at avkastningen er formidabel, i gjennomsnitt 14 prosent. Kommunene har derimot fått økte kostnader fordi de har plikt til å tilby skoleplass til elever som bytter tilbake til offentlig skole eller plutselig står uten utdanningsmulighet fordi den private skoleeieren «går konkurs».

Lett å gå rundt forbud

– Hvis vi innfører de samme elementene i skolen i Norge vil mye bli likt som i Sverige etter hvert. Det er sterke krefter både i Høyre og Frp som har tatt til orde for at alle som vil starte privatskole bør få slippe til og også få lov å ta ut utbytte. I Norge er det i dag ikke lov å ta utbytte i privatskolene, men det er lett komme rundt dette forbudet med internprising, avskrivinger og triksing, framholdt Henriksen.

Etter hans mening må utdanningspolitikken innrettes annerledes hvis mange flere privatskoler enn dagens antall skal tillates. Og da er det ikke lenger en folkevalgt styring av fellesskolen.

–Det blir ikke flere elever av å opprette 100 privatdrevne skoleplasser i Hedmark, men det vil få stor effekt på den offentlige skolen. I noen fylker vil frislipp bety sentralisering.

Annonse

Flere saker

Annonse